fbpx Trenger mer kunnskap om homohelse Hopp til hovedinnhold

Trenger mer kunnskap om homohelse

Forfatterne Bård Nylund (36) og Anette Trettebergstuen (35).

Boken «Homo» kan forklare helsearbeidere mer om det å være homofil, mener forfatterne Bård Nylund og Anette Trettebergstuen.

Bård Nylund og Anette Trettebergstuen ga i mars ut boken «Homo» på Pitch forlag. Duoen har skrevet boken de selv savnet da de kom ut av skapet for nesten 15 år siden.

Nylund er avdelingsleder i LO og tidligere leder for sykepleierstudentene, Trettebergstuen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Positive «komme-ut»-historier

En tredjedel av boken består av «komme-ut"-historier og problemstillinger knyttet til denne prosessen. Forfatterduoen har bevisst valgt å fokusere på de positive historiene fordi de mener folk fortsatt trenger åpenhet og forbilder.

– Jeg håper boken vil bidra til å styrke folk og gi håp, sier Bård Nylund.

Jonathan Kongsbak Jæger og Rebekka Andrea Milde fra NRK-serien «Ut av skapet», stortingsrepresentant Henrik Asheim, forfatter, journalist og tidligere MGP-general Jostein Pedersen og NRK-journalist Kathrine Nygård er blant dem som stiller opp i boken og forteller sine historier.

– Historiene deres viser forhåpentligvis at det ikke trenger å være så vanskelig å være homo i dag, at man ikke skal skamme seg og at det faktisk er frigjørende å være normbryter, tilføyer Nylund.

Vanskelig å kartlegge

I boken belyser duoen helseproblematikk knyttet til det å være en seksuell minoritet. De synes det er vanskelig å si noe konkret om hvordan det virkelig står til med homofiles helse per 2017.

– Det vil alltid være en utfordring å kartlegge levekårene til en minoritet som selv må ta ansvar for å formidle at de tilhører en minoritet, sier Nylund.

– Det vi vet i dag, og som fremkom av den siste store levekårsundersøkelsen fra 2013, er at de som definerer seg som bifile opplever å ha det vanskeligere enn homofile og lesbiske, sier Anette Trettebergstuen.

Fra før vet man at det blant lesbiske og homofile er en overrepresentasjon av mennesker som drikker mer, har mer ubeskyttet sex og dårligere opplevd psykisk helse.

– Nettopp derfor er det viktig å løfte frem de positive historiene. Utfordringene som finnes der ute er reelle, men det å ensidig kommunisere utfordringer tror jeg har en dårlig effekt. Hovedgrunnen til at folk gruer seg til å komme ut av skapet er nettopp at de blir fortalt at det er problematisk, sier Trettebergstuen.

Samme utfordringer

Likheten mellom det å «komme ut» for 15 år siden og det å «komme ut» i 2016 var en av tingene som overrasket forfatterne mest i arbeidet med boken.

– Jonathan og Rebekka i tv-serien «Ut av skapet» gikk også rundt og var redde for hvordan venner og familie kom til å ta det. Dette tenker jeg handler om omgivelsenes holdninger og majoritetens forventninger. Det er liksom utenkelig at noen er homofile med mindre de er ekstremt stereotype, sier Nylund, som ikke legger skjul på at åpenhet omkring seksuell orientering har betydd alt for ham personlig.

I godt voksen alder angrer han på at han ikke sto frem som homofil tidligere.

– Jeg kan kjenne på fragmenter av sorgfølelse over ting jeg gikk glipp av i ungdomsårene fordi jeg var «i skapet». Som for eksempel det å kunne dra på fest og være hemningsløs og ikke måtte skjule deler av seg selv.

Det er disse årene han ser tilbake på som vanskeligst. Folk skjønner ikke nødvendigvis før de har «kommet ut» hvor stor påvirkning det har hatt på ens egen helse, mener han.

– Hvorfor skal den største katastrofen i livet være hvem du har lyst til å dele livet ditt med, spør han.

– Det er lett å tro at vi har kommet så mye lenger i dag, men folk må forstå at selv om den politiske kampen på mange måter er fullført, så er den personlige kampen like vanskelig i dag. Vi trenger flere positive historier, og vi trenger mer åpenhet, sier Trettebergstuen.

Forbedringspotensial

God homohelse handler ifølge Nylund og Trettebergstuen om åpenhet og det å ha et skeivt nettverk. Å ha «noen spotter i hverdagen hvor man kan være en majoritet».

– Å være i sammenhenger hvor du slipper å bli korrigert, det er viktig. Jeg har flere ganger fått høre at det er «så deilig at jeg ikke er typisk homo». Hva betyr egentlig det? Jeg tar det ikke som en kompliment, sier Nylund.

Hvis man som lesbisk eller homofil blir avhengig av hjelp fra helsevesenet, er det fint å kunne være helt åpen og ikke måtte gå inn i skapet igjen, men det krever kunnskap om minoriteter, forklarer Nylund.

– Her er det mange helsearbeidere som blir provosert, for de mener de har nok kunnskap. Hvis du har et ønske om å være en viktig person i hjelpeapparatet, så må du søke kunnskap, oppfordrer han. 

Nylund mener profesjonsutøverne i det offentlige hjelpeapparatet kan bli bedre på å forstå minoriteter, og at det er forferdelig enkelt for mennesker uten barrierer å tenke at de selv inkluderer alle grupperinger i tankegangen sin. Samtidig vet han at han selv som funksjonsfrisk ikke klarer å se verden fra øynene til en som sitter i rullestol. Men som homofil må ha reflektere over mye som andre slipper

– Jeg må reflektere over om skal jeg tørre å holde kjæresten min i hånda på gata, hva folk vil synes om at jeg får barn, og så videre.

Nye perspektiver 

Etter utgivelsen av «Homo» har Nylund og Trettebergstuen blitt kontaktet av både heterofile, unge i skapet, folk som er godt ute av skapet og ulike profesjonsutøvere som alle har gitt respons på boken. En psykologspesialist med lang erfaring innen barne- og ungdomspsykiatri fortalte nylig Nylund at boken gjorde henne oppmerksom på nye perspektiver innen kjønn. 

– Hun hadde hatt mange pasienter som var veldig opptatt av «født sånn eller blitt sånn"-problematikken. Gjennom boken fikk hun et annet perspektiv, ved å stille seg selv spørsmålet: «Hvor viktig er det nå egentlig å finne svaret på dette spørsmålet?» Mest sannsynlig vil vi aldri få svar på om vi er født sånn eller blitt sånn, derfor er det kanskje best å legge fokuset på noe annet, sier han.

Helse-Norge kan bli bedre på å møte homofile ved ikke automatisk å anta at alle er heterofile. Samtidig må terskelen for å oppsøke helsehjelp bli lavere, mener Trettebergstuen.

– Det å være trygg på at du blir møtt på en god måte er avgjørende. Å måtte forklare legningen din gang på gang i møte med helsepersonell kan være belastende.

Nylund tror flere helsearbeidere kan være redde for å stille spørsmål av frykt for å si noe galt, og håper boken kan vise at det ikke er så skummelt å gjøre nettopp det. Han tror boken kan gi en økt forståelse for totalbildet av hvordan det er å være homofil. For at de som av forskjellige grunner ikke frekventerer bokhandelen så ofte, skal få lest boken, oppfordrer han helsesøstre til å lese den og gi den videre.

LES: Fremmede fugler

1 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

K.V

Selvstendig
2 uker 3 dager siden

Jeg er en åpen homofil mann fra bygdenorge som har bodd i Oslo de siste 30 årene, har kontakt med de bifile og homofile fra min bygd, hvor trollet er STORT!!!.
Helsearbeidere kan ikke nok fortsatt nå snart 8 år senere. Men helseutvalget og llh er for bylatert til at folk som bor i distriktene kjenner seg igjen. Enten må llh og helseutvalget begynne å tenke nytt eller vi må starte noe nytt sånt at folk får en ny innstilling og et nytt håp for organisasjonene skal fortsette… husk byen er ikke for alle❤️

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse