fbpx En norsk sykepleier i første verdenskrig Hopp til hovedinnhold
1. verdenskrig – del 1

En norsk sykepleier i første verdenskrig

Sykepleierne Hilda Samsing sammen med australske soldater under første verdenskrig

I år er det 100 år siden første verdenskrig tok slutt. Sykepleier Hilda Samsing fra Åsgårdstrand gjorde tjeneste i krigen. Dette er den første av tre artikler om hva hun opplevde.

Gallipoli. I dag en fredelig halvøy på europeisk side av Bosporosstredet i Tyrkia, med utsikt til greske øyer like i nærheten. For Australia – et land langt unna – har denne lille fingeren som stikker ut i Egeerhavet, en helt spesiell betydning: Her ofret en ung nasjon nesten 8000 mann for de britiske imperiets interesser i første verdenskrig.

En norskfødt sykepleier var til stede under denne blodige begivenheten.

Ved daggry 25. april 1915 gikk styrker fra Storbritannia, Frankrike, Australia og New Zealand til angrep ved Gallipoli, på vestsiden av det smale sundet Dardanellene som leder inn mot Istanbul (den gang Konstantinopel).

Det ottomanske riket – «Europas syke mann» – var gått inn i første verdenskrig på Tysklands side. I London hadde marineminister Winston Churchill vært en forkjemper for felttoget i Egeerhavet. Gjennom ett enkelt slag ville han slå ottomanene ut av krigen, åpne opp stredet og dermed sjøveien til Svartehavet.

Les del 2: Norske Hilda eide sykehus i Australia

Les del 3: Et flytende sykehus midt i krigen

Nordmenn for Australia

Da krigen brøt ut året før, lovte den australske statsministeren Andrew Fisher å forsvare moderlandet Storbritannia til siste mann og siste shilling.

I Gallipoli dannet australske og newzealandske soldater et felles korps, Australian and New Zealand Army Corps (Anzac), som opererte under britisk overkommando. Under kampene i 1915 kjempet australske styrker for første gang i en storkonflikt.

Nordmenn deltok også i krigen for Australia. Inkludert en kvinne. Dette var folk fra Norge som hadde utvandret til Australia og som vervet seg til tjeneste i sitt nye hjemland.

Under landgangen 25. april 1915 tjenestegjorde sykesøster Hilda Samsing (1870–1957) fra Åsgårdstrand som pleierske ved No. 1 Australian General Hospital i en forstad til Kairo i Egypt. Der tok de imot sårete soldater fra slaget som var underveis. Så ofte hun kunne, skrev hun i dagboken sin.

«Dette er den tredje dagen at våre sårete har ankommet i hundrevis, stakkars gutter, og de er så muntre og gledestrålende,» noterte hun 1. mai.

Alvoret kom seilende

Den fredelige tiden med piknikturer til pyramidene og flørting og selskapelig omgang med offiserene på luksuriøse hoteller var over for Hilda Samsings del. Nå kom alvoret seilende med sykehusskipene fra Dardanellene. Skadene var verre enn noen hadde forestilt seg, og Hilda merket raskt at sanitetstjenesten hadde vært mangelfullt forberedt før felttoget.

Landgangen på Gallipoli gikk ikke så raskt som de britiske generalene ønsket seg, og de allierte troppene greide ikke å ta kontroll over stredet som ledet inn mot Konstantinopel. Angriperne møtte en vegg av tyrkiske bajonetter.

Situasjonen var i ferd med å låse seg fast i en blodig stillingskrig.

Erfaren sykepleier

Sykehuset i Egypt var et mareritt. Lagrene med medisinske forsyninger tømtes faretruende fort. Fremskrittene til Florence Nightingale under Krimkrigen hadde revolusjonert sykepleien i de engelsktalende landene. Men selv med det nyeste av kunnskap ble det vanskelig for Hilda Samsing og hennes kolleger å håndtere utfordringene som møtte dem på hospitalet.

Samsing var en av 3200 sykesøstre som tjenestegjorde for Australia under første verdenskrig, og den eneste norske. Tjenesten krevde minst tre års opplæring ved et godkjent sykehus, og pleierskene måtte være enten ugift, som Samsing, eller enker. Snart 45 år gammel var den norskfødte kvinnen en veteran i sykesøsterkorpset.

Unge menn ble lagt inn med fryktelige skuddskader og stikksår fra bajonetter. Ryktene svirret om store tap, men Hilda ville ikke sørge over døde venner før hun visste at det virkelig var sant. Flere av offiserene hun kjente, gikk imidlertid i graven.

«Noen av pikene er veldig engstelige akkurat nå, stakkars dem, når det gjelder slektningene deres. Jeg håper de vil greie å få et pusterom fra alt dette,» skrev hun i dagboken.

Hilda fikk høre at de allierte holdt Gallipolihalvøya, men til en høy pris.

«Å, vi er stolte av guttene våre,» skrev hun.

Selv ville hun enda nærmere kampene for å pleie sårete soldater.

«Gud, ta vare på dem alle. Å, jeg ønsker jeg kunne komme meg av gårde på transporttjeneste så jeg bare kunne hjelpe dem …»

Les del 2: Norske Hilda eide sykehus i Australia

Les del 3: Et flytende sykehus midt i krigen

Teksten er et redigert utdrag fra boken Nedenunder og hjem: Nordmenn i Australia gjennom 400 år (Vega forlag, 2014) av Fredrik Larsen Lund.

Den allierte landgangen i Gallipoli i Tyrkia

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse