Sjokkert over neddopingen av pasienter

Natt til langfredag ble flere pasienter dopet ned på Ladegården sykehjem. Det var nyheten 1. april. Men det var ingen aprilspøk. Sykepleieren, som nå er varetektsfengslet, har fortalt at en av pasientene falt inn i tung søvn, ifølge Bergens Tidende.

LES: Sykepleier siktet for å ha dopet ned pasienter

– Hvordan går det nå?

– Det har vært mye styr og mye snakk blant personalet, selvfølgelig. Jeg jobber ikke på den posten, men ting begynner å gå tilbake til det vanlige, sier Kristine Toftegaard Yildirim til Sykepleien.

Yildirim er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) på Ladegården sykehjem.

– Og pasientene har det bra, legger hun til.

– Er ikke godkjent

Medisinene sykepleieren har gitt skal være Seroquel og Quentapin. Ifølge Bergens Tidende har disse virkestoffet kvetiapin, som kan brukes ved alvorlig psykisk sykdom som schizofreni og bipolar lidelse.

– De er ikke godkjent for å roe ned pasienter uten slike sykdommer, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk til avisen.

En av bivirkningene er søvnighet. Madsen sier til BT at lege­midlene er mye brukt på norske sykehjem for å roe ned urolige demente eldre. Noen ganger er det nødvendig, sier han, men langvarig bruk kan gi økt dødelighet.

Legemidlene kan blant annet gi hjerterytmeforstyrrelser.

LES: – Høy bruk av psykofarmaka på norske sykehjem

– Sånt skal ikke skje

– Hvor mange var det som fikk medisiner i seg som de ikke skulle hatt?

– Det er fire det er blitt skrevet om. Mer vet jeg ikke om det, sier tillitsvalgt Kristine Toftegaard Yildirim.

– Hva tenkte du da du hørte om saken?

– Jeg ble sjokkert. Noe sånt skal ikke skje. Det strider mot alt vi har lært. Medisiner er til for å hjelpe beboerne, ikke for å dope dem ned.

«Dope ned» var uttrykket som sto i en av de første overskriftene hun leste.

– Sykepleieren kom fra et vikarbyrå. Er det vanlig å bruke vikarer på sykehjemmet ditt?

– Mindre enn før. Vi prøver å bruke samme vikarbyrå og prøver å få vikarer som har vært her før, slik at de er kjent. Men vi bruker ikke så mange.

To sykepleiere på vakt

Det er 107 beboere på sykehjemmet. Den natten hendelsen skjedde, var det to sykepleiere på jobb og fem helsefagarbeidere, slik turnusplanen tilsier, ifølge Yildirim.

Sykepleieren som nå er varetektsfengslet, var på en langtidspost denne natten. Den andre sykepleieren var på en korttidspost, og hjalp også til på andre poster etter behov.

– Er det travle vakter om natten?

– Det er de til tider. Noen travlere enn andre. Noen vakter er rolige, andre ganger løper man. Sånn er det jo på alle skift. Er det mye besøk, slik det gjerne er i påsken, kan det være med på å skape uro. Men dette er bare tanker jeg har.

Prøver først med melk og honning

– Medikamentene det er snakk om, er de vanlige å bruke, slik Madsen i Legemiddelverket sier?

– Det er ikke førstevalget, sier Yildirim.

– Når pasienter er urolige, prøver vi først å roe dem på annen måte.

For eksempel med melk og honning. Eller mat.

– Kanskje roer de seg ikke fordi de er sultne. Hjelper ikke dette, så gir vi kanskje en beroligende, så de får slappe av.  

Enten når pasienten selv ber om det, eller når sykepleieren ser at det ikke hjelper å roe på andre måter.

– Må ringe legevakten

– Etter gjentatte forsøk, og når klokken er blitt 3–4 om natten, kan man ty til medisin for å hjelpe pasienten til å roe ned, forteller Yildirim.

– Men ikke med medisinene det er snakk om i denne saken?

– Nei, det er ikke vanlig.

– Kan den stå på en eventuell-liste?

– Det er individuelt for hver person. En lege kan ha forordnet 1 eller 2 tabletter i døgnet. En sykepleier kan ikke overskride den. Er det behov for mer medisinering, må man i så fall kontakte legevakten og forklare situasjonen. Da kan legen eventuelt forordne over telefon.

– Det ble ikke gjort her?

– Nei, da ville det jo ikke blitt noen sak.

Strengere krav

Selv jobber Yildirim bare dag og kveld på korttids- og rehabiliteringsavdelingen, som har egne nattevakter.

– Hva skjer framover?

– Vi må tenke over medisinen som kan gis ved behov. Det er krav om dobbeltkontroll når det gjelder de narkotiske og vanedannende legemidlene, sier Yildirim.

– Men jeg ville ha tatt med meg en kollega for å høre om hun eller han er enig i at vi skal gi eventuell-medisin, selv om det ikke er A- eller B-preparater.

C-preparat er reseptbelagt, men det kreves ikke dobbeltkontroll med disse.

– Men hvis det dreier seg om tabletter med beroligende effekt, vil jeg for min del sørge for dobbeltkontroll. Er vi to om avgjørelsen, er vi sikrere på at vi gjør det rette, sier tillitsvalgt Kristine Toftegaard Yildirim.

Les om om gode rutiner for legemiddelhåndtering  

Vil ivareta de ansatte

– Vi ønsker jo som organisasjon å ivareta de som er igjen på jobb, sier Mette Mikkelsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Hordaland.

– Dette påvirker jo arbeidsmiljøet.

Hun viser til at saken nå etterforskes av både Helsetilsynet og politiet.

– Etter en natt på sykehjemmet, skal sykepleieren ha sendt mail om at hun ikke ville ta vakt følgende natt, fordi det var for krevende. Hun fikk ikke svar, har hun selv forklart, og gikk på jobb.

– Men hvor e-posten er sendt, vet jeg ikke, sier Mikkelsen.

– Sannsynligvis har det vært travle vakter. Men uansett kan man ikke tillate seg å gi medisiner som ikke er forordnet. Avdelingen, en demensavdeling, er veldig preget.

Nytt for Mikkelsen

Sykepleieren var hyret inn via vikarbyrået Smart bemanning, og hun har hatt vakter siden 2016 på ulike sykehjem i Bergen.

– Medikamentene hun har gitt er verken A- eller B-preparater, men antipsykotiske midler.

– Har du hørt om liknende tilfeller før?

– Nei, aldri, sier Mette Mikkelsen, som har vært sykepleier siden 1990-tallet.

Fylkesleder Mikkelsen vet ikke om sykepleieren som er varetektsfengslet, er medlem i NSF.