Tar opp vanedannende angst- og sovemedisiner i Stortinget

IKKE FORNØYD: Karin Andersen (SV) er bekymret etter å ha sett hva sykepleierne svarte i Sykepleiens spørreundersøkelse om erfaringer med og holdninger til benzodiazepiner.

Fredag blir utdeling av vanedannende angst- og sovemedisiner diskutert på Stortinget.

I en spørreundersøkelse tidsskriftet Sykepleien gjorde i desember 2017, svarte en av tre at de hadde delt ut angst- og sovemedisiner månedlig eller oftere på grunn av tidsnød eller ressursmangel, selv om de mente at det hadde vært bedre for pasienten å bli fulgt opp på en annen måte. 

Drøyt tusen sykepleiere svarte på dette spørsmålet i undersøkelsen, som ble sendt til 6000. 

I et eget temanummer ble flere dilemmaer rundt benzodiazepiner, altså vanedannende angst- og sovemedisiner, tatt opp. 

Les alle sakene fra temanummeret her: #angst- og sovemedisiner

Ministeren må svare

I kjølvannet av undersøkelsen har Karin Andersen, stortingsrepresentant for SV, bedt om et utdypende svar på hva eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (Frp) planlegger å gjøre på dette området.

På fredag er det derfor en såkalt interpellasjon, hvor Andersen har levert følgende spørsmål til helseministeren:

«Hva vil statsråden gjøre for å sikre at ikke ansatte på grunn av tidsnød må gi pasienter medikamenter til erstatning for nødvendig omsorg og pleie?»

En interpellasjon brukes for å belyse og diskutere et tema, så det er ikke fremmet noe endringsforslag.

– Jeg mener det som kommer frem i Sykepleiens undersøkelse er dramatisk, sa Andersen tidligere i år.

– Særlig at såpass mange synes at legene burde vært mer restriktive med å skrive ut disse medisinene, og at såpass mange svarer at de månedlig eller oftere har gitt beroligende piller på grunn av tidsnød eller ressursmangel, når de mener at andre tiltak hadde vært bedre.

– Jeg leser det slik at mange sykepleiere sier at dette er det vanlige, dette opplever mange i jobben sin. Dette er alvorlig for de pasientene det gjelder, uttalte Andersen.

Flere dilemmaer

I undersøkelsen beskriver sykepleierne i fritekstsvar flere dilemmaer de opplever med disse medisinene. 

En av sykepleierne skriver: 

«Når legen har ført opp preparatet som eventuell-medisin, kan ikke jeg som sykepleier la være å gi det.»

En annen svarer:

«Tenker flere av brukerne tar innsovningsmedisin av gammel vane og at effekten egentlig er borte for lengst.»

En sykepleier beskriver at de har stor frihet til å vurdere om disse medisinene skal gis:

«Vi har ganske ‘frie tøyler’ på administrering av angstdempende og innsovningsmedisiner når miljøtiltak ikke fungerer som tiltenkt.»

«Vår tilsynslege er svært restriktiv med bruk av disse. Det medfører at pasientene lider, da vi ikke har nok menneskelige ressurser å tilby pasientene. Når vi argumenterer med at da trenges mer personale, sier legen at det er ikke noe hun kan styre. Jeg mener at da må hun ikke frata pasientene medikamentene uten å erstatte det med noe annet. Henger ikke på greip,» skriver en annen.

Statssekretær i HOD: – Skal ikke stå i det alene

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen har tidligere uttalt til Sykepleien at bruken av vanedannede angst- og sovemedisiner er «bekymringsfullt høy» i Norge. 

Hun viste også til OECD-rapporten Helse i Norge, som peker på at Norge er blant landene som har rapportert høyest andel eldre som har resept på angst- og sovemedisiner i mer enn ett år. 44 av 1000 eldre hadde slike resepter. Gjennomsnittet for de 16 OECD-landene som leverte på denne indikatoren, var 25 av 1000, ifølge Folkehelseinstituttet.

Hun understreket at det ikke er tvil om at det er legene som har ansvaret for riktig forskrivning av disse medisinene. 

– Dersom sykepleiere opplever at de må gi vanedannende angst- og sovemedisin på grunn av tidsnød eller ressursmangel, må de ta det videre til sin leder. Lederen må sørge for at det er utarbeidet en plan for hva man gjør når en pasient blir urolig eller ikke får sove.

– Legen skal selvsagt delta i dette arbeidet. Den enkelte sykepleier skal ikke stå i en slik situasjon alene. Planen bør legges før situasjonen er «varm», sa Erlandsen tidligere i år. 

Fikk rettens medhold

I januar i år ble det klart at benzo-avhengige Kenneth Nerby vant frem med sitt erstatningskrav: Glåmdal tingrett mener han har krav på erstatning for økonomisk tap etter skade påført av vanedannende medisiner i perioden 1994 frem til i dag. «Retten anser det kart at benzodiazepinavhengigheten er blitt påført av helsesystemet», heter det i dommen.

– Jeg fikk diagnosen benzodiazepinavhengig i 1994. Likevel skriver legene ut hundretusenvis av tabletter de neste 25 årene. Det er utrolig godt å få konstatert at dette ikke er riktig behandling, sa Kenneth Nerby rett etter å ha mottatt rettens kjennelse.

I april var avhengighet av slike medisiner tema for en debatt på Kulturhuset i Oslo. Et panel bestående av Elisabeth Kjølsrud, leder av Rådet for sykepleieetikk, og lege Tom Vøyvik, spesialist i rus og avhengighetsmedisin, Tore Bakken, tidligere medikamentavhengig pasient og Steinar Madsen i Legemiddelverket diskuterte bruk av benzodiazepiner.

Vil svare om eventuelle nye tiltak

På spørsmål til Helse- og omsorgsdeprtamentet om det er planer om nye tiltak for å sikre riktig bruk av vanedannende angst- og sovemedisiner, henviser departementet til fredagens redegjørelse i Stortinget, og sier at eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen vil svare der.