fbpx – Det er gode grunner til å avslutte dette forsøket Hopp til hovedinnhold
NSF-leder om tre-terminsordningen:

– Det er gode grunner til å avslutte dette forsøket

Eli Gunhild By

Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet mener det er grunn til å avslutte pilotprosjekt for helsefagarbeidere på sykepleierutdanningen. Iren Luther i Fagforbundet vil utvide ordningen.

– Vi var bekymret før dette forsøket ble satt i gang. Denne rapporten styrker dessverre den bekymringen, mener Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk sykepleierforbund.

By viser til en rapport Oslomet nylig har oversendt til Kunnskapsdepartementet (KD).

KD har gitt Oslomet i oppdrag å gjennomføre en pilot med Y-veitilbud inn i sykepleierutdanningen. Ordningen er gitt navnet tre-terminsordningen, og gir helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse mulighet til å fullføre 3-årig bachelor i sykepleie.

Tre-terminsordningen startet i mai i fjor, og består av egne forberedende emner i norsk og matematikk, samt en utvidet og lengre periode for gjennomføring av emner i første studieår. 

Parallelt med denne piloten har det blitt strammet inn på karakterkravene for å komme inn på sykepleierutdanningen. Fra høsten 2019 kreves det minimum karakteren 3 i matte og norsk for å studere sykepleie.

– Underbygger NSFs ståsted

Nå har Oslomet levert første rapport om gjennomføring og eksamensresultater for piloten.

Les mer: 17 av 32 tre-terminstudenter ut i sommerpraksis

By har sett rapporten:

– Resultatene viser svakere karakterer og høyere andel stryk for studentene i forsøksordningen enn for studenter på ordinært opptak.

– Det underbygger NSFs ståsted slik landsmøtet har slått fast: Generell studiekompetanse gir det beste grunnlaget for å lykkes i sykepleierutdanningen, sier hun.

17 tre-terminstudenter er nå i gang med sommerens praksisperiode. 32 takket ja til studieplass for vel ett år siden.

– Det er påfallende høyt frafall til tross for særskilte motivasjonstiltak for kandidatene i forkant. Skreddersøm koster mer enn det smaker, mener By.

I rapporten heter det:

«Det relativt store frafallet siden oppstarten kan på ingen måte forklares med resultatene alene, men må blant annet også ses i sammenheng med innvilgete permisjonssøknader av ulike årsaker underveis i 1. studieår.»

– Løser ikke problemet

– Bør piloten videreføres?

– Det er gode grunner til å avslutte dette forsøket. Siden oppstarten har regjeringen vedtatt karakterkrav i norsk og matte for å sikre inntakskvaliteten til sykepleierstudiet. Piloten representerer en uthuling av dette kravet og følgelig et felles grunnlag for autorisasjon, sier By.

– Vil dere anbefale andre sykepleierutdanninger å åpne opp for helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse?

– Nei. Vi kan ikke gå på akkord med inntakskvaliteten eller sluttkompetansen i sykepleierutdanningen. Mangelen på sykepleierkompetanse i tjenestene løses ikke bare ved å øke antall studieplasser. Hele og fulle stillinger og økt lønn må tas i bruk som virkemidler, sier hun.

– Denne forsøksordningen bidrar i liten grad til å løse problemet i tjenestene ettersom det også er stor mangel på helsefagarbeidere, mener By. 

Man bør utvide muligheten til en Y-vei for helsefagarbeidere og hjelpepleiere inn i sykepleie.
Iren Luther, Fagforbundet

Fagforbundet: – Forventer grundigere evaluering

Iren Luther, sykepleier, Fagforbundet

– Det er lite informasjon i rapporten om hva som ligger bak resultatene, så jeg ønsker ikke å kommentere dette, sier Iren Luther, leder for yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet (bildet).

Luther forventer at det kommer en grundigere evaluering.

– Det er veldig få med i denne piloten. Jeg mener at man bør utvide muligheten til en Y-vei for helsefagarbeidere og hjelpepleiere inn i sykepleie, sier Luther.

Fakta
Tre-terminsordningen

Pilotprosjekt ved sykepleierutdanningen ved Oslomet, på Kjeller, satt i gang av Kunnskapsdepartementet.

Gir helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse mulighet til å fullføre 3-årig bachelor i sykepleie. 

Opptakskrav er bestått VG1 og VG2, fagbrev som helsefagarbeider.

Motivasjonsbrev

Godkjent intervju


Slik er studieopplegget:

Sommer 2017

Oppstart for sommerterminen: Slutten av mai 2017

Sommeren 2017: Seks uker undervisning (uke 22-27), tre uker med selvstudier (uke 28-30) og eksamen i uke 31 og 32.

Emnene norsk og matematikk er utarbeidet mellom fakultetets programplanteam og fire lærere ved Strømmen videregående skole, som også underviser studentene i sommerterminen.

Studieåret 2017-2018

Følger ordinært første studieår med lengre periode for gjennomføring av emner.

Sommer 2018

Sommeren 2018: 6 til 7 uker med praksisstudier.

Høst 2018

Fra andre studieår følges ordinær undervisning og organisering for sykepleierutdanningen. 

Kilde: Høgskolen i Oslo og Akershus

Studentleder: – Trenger grundig gjennomgang av tre-terminsordningen

– Det er nok flere ulike faktorer som påvirker resultatet, sier Trine Skaar, leder i NSF Student.

– Tre-terminstudentene har et forlenget løp med sommerkurs. Det betyr at de ikke har opphold i løpet og starter rett på studiet til høsten. I tillegg kan det være ulike forventninger til forløpet.

Noe av det kan også være tilknyttet kunnskaper i norsk og matematikk, tror hun:

– En må ikke glemme at studentene må ha fagbrev som helsefagarbeidere for å møte opptakskravene. De har da hatt en mer praktisk rettet skolegang enn studiespesialisering. Det kan ha effekt på den nye studiehverdagen. 

Venter på gjennomgang 

Hun sier at mange studenter opplever også det første studieåret som vanskeligere enn de påfølgende fordi det er så stor forskjell fra videregående.

– Dette kan også medføre at tre-semesterstudentene ikke får tid til å forberede seg til studietiden og hverdagen den medfører.

– Mener du piloten bør videreføres til å bli en permanent ordning?

– Per nå viser rapporten et lavere resultat samlet sett hos tre-terminstudentene i motsetning til studentene som gikk ordinært forløp. Som nevnt kan det være flere ulike grunner til dette resultatet. Dersom ordningen skal videreføres, er det naturlig med en grundig gjennomgang av forløpet og resultatene for å se på hva som kan forbedres, sier hun.

Vil ha karakterkrav

– Studiespesialiserende er med på å forberede studenten på det akademiske kravet til en sykepleier. Sykepleierstudiet er 50 prosent teori og 50 prosent praksis. Dette skal gi studenten nok kunnskap til å ivareta en pasient i alle situasjoner pasienten kommer over, på et generelt nivå. Studiet er akademisk tungt og baserer seg på ingen måte på kun praktisk kompetanse.

Hun sier dette er en del av grunnlaget for hvorfor NSF Student også mener det bør være karakterkrav.

Naturlig med sammenlikning

– Samtidig er det viktig å tenke på studentvelferden. NSF Student ønsker å bidra til å frembringe de beste og mest kompetente kollegaene vi kan ha i helsevesenet, men det må ikke gå på bekostning av et studie som medfører til utbrenthet, sier hun.

– Blir det riktig å sammenlikne resultatene til tre-terminstudentene, som er en liten gruppe med et tøffere studieforløp, med de ordinære studentene?

– Det innledes i rapporten med at dette kun omtaler resultatene ved forløpet. Det hadde vært interessant å se hva Oslomet har gjort for å tilrettelegge forløpet og andre tilbud tre-terminstudentene har fått. De fikk tilbud om intervju i forkant av studiet i forbindelse med opptaket. Har de fått oppfølgingssamtaler underveis? Det er svært viktig at Oslomet også tar i bruk evaluering fra studentene. Det er de som har gått forløpet og kan komme med gode eksempler på hva som har vært bra og hva som bør endres på.

Samtidig understreker hun at studentene skal tilegne seg samme kunnskapsgrunnlag som studentene ved ordinært forløp, og at det derfor er naturlig at de blir sammenliknet.

– Det gir også en indikasjon på at det trengs en endring eller en forbedring i tillegg til hva som bør forbedres, sier hun.

Ikke åpen for forkorting

– Når det er sagt, er NSF Student imot all form for avkorting av sykepleierutdanningen på bakgrunn av gjennomført videregående opplæring, fagskoler eller tidligere praksis.

– Per i dag er norsk sykepleierutdanning på 3 år fulltid og 4 år deltid. I løpet av disse årene skal studentene gjennom 2300 timer i praksis, ifølge EU-direktiv 55. I tillegg kommer resterende timer teori, seminar, gruppearbeid og liknende. En forkorting av utdanningsforløpet vil gi studenten mangler som tidligere utdanning ikke kan dekke, da fokuset er rettet i en annen retning, mener Skaar.

 

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse