– Det kan ikke være sånn at praksis er basert på flaks og kjemi

EU-direktiv nummer 55 sier at sykepleierutdanningen skal bestå av halvparten praksis. Det vil si at 90 av 180 studiepoeng skal dekkes inn av praksis. Da er det viktig at praksis fungerer. Men en ny rapport viser at så ikke er tilfellet, i hvert fall ifølge studentene selv.

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har gått gjennom alle de 2034 fritekstsvarene om praksis i Studiebarometeret 2016. Studenter fra 30 utdanningstyper som har praksis som en del av studiet sitt, har svart.

Veiledere drar på ferie

Der kommer det blant annet frem at studenter må finne praksisplass selv, praksisveiledere drar på ferie mens de har studenter, og noen har ingen kompetanse på å veilede studenter.

Direktør i Nokut, Terje Mørland, har varslet at de vil bruke denne rapporten som et grunnlag for å planlegge tilsyn i løpet av høsten.

Ni punkter

At det er en avstand mellom hva studenter lærer i undervisningen på utdanningsstedet, og det de lærer i praksis, er ikke noe nytt. Men i rapporten har Nokut identifisert ni punkter som opprettholder og øker avstanden mellom teori og praksis.

11. september presenterte Nokut rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning», i et fullstappet Kulturhus i Oslo. Rapporten er en analyse av fritekstsvarene fra Studiebarometeret 2016, og i oppsummeringen presenteres de ni punktene.

– Praksis blir ofte en propp

Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, fikk i paneldebatten etterpå spørsmål om hva som gjorde henne mest bekymret ved rapporten.

– Praksis skal gi læringsutbytte og et reelt innblikk i arbeidslivet. Jeg blir bekymret hvis vi ikke oppnår de to tingene, svarte hun.

– Hva vil du gjøre med rammene for praksis? spurte møtelederen fra Nokut.

– Jeg snakket med Bent Høie om dette for en uke siden. Praksis blir ofte en propp fordi man ikke får nok studenter ut i praksis. Regelverket begrenser. Men vi har mange nye muligheter i dag, både for trening gjennom simulering og det at vi har endret slik at pasientene er mindre tid på sykehusene og lengre tid i kommunehelsetjenesten. Vi må utnytte bredden i tilbudet og de mulighetene vi har bedre. Det må vi se nærmere på, lovte Nybø.

Ingen krav om veiledningskompetanse

Statsråden kommenterte heller ikke studentenes ønske om nasjonale krav for å sikre god veilederkompetanse. Det kom ingen lovnader om nasjonale krav om økt veiledningskompetanse, for eksempel.

Ifølge prodekan Ingrid Narum ved Oslomets sykepleierutdanning holder utdanningen kurs for veiledere, men de tar dem ikke. Grunnene til det kom hun ikke inn på.

Kommunale praksisplasser

Prodekan Narum ønsket at kommunene får en plikt til å tilby praksisplasser, og at de kompenseres slik det gjøres i spesialisthelsetjenesten for dette.

– Hvis kommunene skal ha veldig mye betalt for å ha studenter i praksis, blir dette vanskelig, svarte Nybø.

Også avdelingsdirektør for arbeidsgiverpolitikk i KS, Anne Cathrine Hjertaas, var klar på at man nok ikke kom unna en diskusjon om mer ressurser til kommunene, hvis de får en plikt til å tilby praksisplasser, slik de også selv ønsker.

– Akkurat som veilederne trenger økonomisk kompensasjon for å gjøre jobben, trenger vi det også, sa Hjertaas.

– Må løses på politisk nivå

– Vi må se på mulighetene på alle nivå, både utdanningene, Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet, prøvde statsråden å oppsummere.

Men Nokuts direktør Terje Mørland var ikke imponert:

– Jeg er ikke veldig beroliget. Dette er et fryktelig vanskelig problemkompleks, og alle institusjoner og departement har jobbet i en årrekke for dette. Nå trengs det et krafttak, og jeg oppfordrer deg til å ta en tydelig lederrolle. Det må løses på politisk nivå, sa han adressert til statsråd Nybø.

– Det er ikke sikkert du har hørt alt jeg har sagt. Jeg sa at jeg har snakket med Bent Høie. Det må vel sies å være på politisk nivå, repliserte statsråden.

– Statsråden pratet seg vekk

Karin Kvande Anda er spesialsykepleier ved kirurgisk avdeling for barn ved Oslo universitetssykehus. I tillegg har hun i tre år hatt en 20 prosents stilling som koordinerende praksisveileder.

– Jeg savner at statsråden viste vilje til å ta ansvar og gjøre noe. Hun sa egentlig ingenting. Hun bare pratet seg vekk, sier Anda til Sykepleien etter paneldebatten som hun selv var med i.

Anda forteller at mange praksisveiledere, tidligere kalt kontaktsykepleiere, sliter med å få tid nok til å veilede studentene i en hektisk arbeidshverdag. Hun mener veiledning av studenter bør prioriteres på lik linje med andre sykepleieoppgaver.

– Praksisveiledere bør få tid til veiledning de vaktene de går med student, ved for eksempel å få færre ekstraoppgaver disse vaktene, sier hun.

– Lærere må ut i praksis

Anda forteller også at universitetet pålegger studentene å løse flere arbeidskrav mens de er i praksis.

– Arbeidskrav tar ofte mye av studentenes oppmerksomhet i praksis. Ofte må studentene løse oppgaver som ikke føles relevante, i tillegg til å måtte samarbeide med en student de ikke kjenner fra før, og som bor et helt annet sted enn de selv. Jeg opplever da at studentene blir stresset og spør om fri fra praksis for å gjøre disse oppgavene.

Anda tror bedre kommunikasjon mellom studiested og praksissted kunne hjulpet på det.

– Jeg savner at lærerne kjenner bedre til praksisstedet. De kunne for eksempel vært der en dag per periode, foreslår Anda og legger til at hun har snakket med lærere som ønsker dette, men som ikke har tid til det i dag.

– Henger ikke på greip

Også lederen av NSF Student, Trine Skaar, mener statsråd Iselin Nybø slapp billig unna i paneldebatten.

– Som Karin sier, er ikke dette noe nytt. Problemet er at det ikke blir gjort noe med det. Det kan ikke være sånn at praksisplass er basert på flaks og kjemi, sier Skaar og sikter til lotteriet det er i dag om man kommer overens eller ikke med sin veileder.

– Nybø sa ikke noe om de vil ha nasjonale krav om veiledningskompetanse, som studentene foreslår i Nokut-rapporten. Jeg synes heller ikke det virket som hun hadde noen oversikt over EU-direktivet som sier at 50 prosent av sykepleierutdanningen skal være praksisbasert.

– Statsråden mener det kan bli vanskelig hvis kommunene skal ha «veldig mye betalt» for å ha studenter i praksis?

– Det blir for dårlig, så lenge spesialisthelsetjenesten har det. Det har også med et samfunnsansvar å gjøre, særlig etter at samhandlingsreformen har gjort at kommunene har fått en mye større andel pasienter enn før reformen. Det henger ikke på greip!

Det store praksisparadokset

Rapporten fra Nokut identifiserer også et tiende punkt som kalles «det store praksisparadokset».

«Kommentarene avdekker flere besværligheter med konsekvenser for læring og trivsel i praksisperioden. Det er et paradoks at mange studenter likevel både lærer, trives og ønsker seg mer praksis. De gode erfaringene presenteres imidlertid med flere forbehold. For studentene er praksis nok i seg selv … De ønsker ikke flere besværligheter i form av arbeidskrav, økonomiske belastninger, tilfeldigheter med mer. De trosser besværlighetene forbundet med praksis for å oppnå gleden ved praksis. For noen er besværet større enn gleden, for andre er det motsatt. Alle erfarer trolig litt av begge deler», står det i rapportens sammendrag.