fbpx Mener reglene for blodgiving er diskriminerende Hopp til hovedinnhold

Mener reglene for blodgiving er diskriminerende

HALVT ÅRS FORSKJELL: I dag må menn som har sex med menn, vente 12 måneder etter siste seksuelle kontakt for å kunne gi blod. Kvinner som har seksuell kontakt med menn som har sex med menn, må vente i 6 måneder.  Foto: Mostphotos / kasto80

Leder i Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (FRI), Ingvild Endestad, mener det må gis lik tillit til alle som ønsker å gi blod.

Fra 1. april 2017 kunne menn som har sex med menn, gi blod etter at det hadde gått minst 12 måneder siden sist seksuelle kontakt. Før dette var menn som har sex med menn, utelukket på livstid fra å gi blod.

Ifølge reglene for blodgiving, har menn som har sex med menn, en lengre karantenetid etter siste seksuelle kontakt enn andre. Kvinner som har seksuell kontakt med menn som har sex med menn, har en karantenetid på 6 måneder. Det samme gjelder for bytte av seksualpartner.

Sikkerhet for blodmottaker først

Endestad mener at det er fornuftig å snakke om smitterisiko, ettersom menn som har sex med menn har høyere forekomst av hiv enn andre grupper, og at sikkerheten for mottaker av blod er det viktigste.

At menn som har sex med menn, må vente 12 måneder etter siste seksuelle kontakt, og kvinner som har seksuell kontakt med menn som har sex med menn, har 6 måneders karantenetid, mener hun likevel er en inkonsekvent og diskriminerende regel.

– Lenge hadde vi et lovverk som ikke var basert på oppdatert faglig kunnskap som utestengte menn som har sex med menn, på livstid. Det ser ut som at dette fortsatt henger litt igjen med denne forskjellen, sier Endestad.

Les også: – Sikkerheten til mottakeren av blodprodukter er det viktigste

Mener 6 måneder karantene bør gjelde for alle

Endestad mener denne vurderingen bør gå ut ifra partnerbytte med 6 måneders karantenetid for alle kjønn.

– Så lenge karantenetiden på 6 måneder for bytte av seksualpartner er tilstrekkelig for heterofile par, så burde homofile menn som lever i et langvarig, monogamt forhold også kunne gi blod etter samme karantenetid, sier hun.

At Helsedirektoratet legger statistikk til grunn for regler, mener Endestad er naturlig. Men hun mener at så lenge systemet er basert på tillit, så må det gis lik tillit til alle som ønsker å gi blod.

– Smitte handler om hvilken type sex man har. Jeg tror det er fordommer mot at homofile menn er mer promiskuøse. Homofile menn i parforhold må møte like stor tillit som heterofile når de forteller at de lever i et monogamt forhold. Homofile menn i monogame forhold er ikke utsatt for høyere smitterisiko, sier hun.

TILLIT: Leder i FRI, Ingvild Endestad, mener at alle må møte like mye tillit når de ønsker å gi blod. Foto: Pressefoto FRI

– Bør bygge på praksis, og ikke identitet

Hun mener at om det skal være forsvarlig for noen å gi blod, så må det være likt for alle, uavhengig av kjønn og seksuell orientering.

– Vurderingen bør bygge på praksis, og ikke identitet. Risikogruppen er menn som har sex med menn, men den egentlige identiteten det går på, er homofile og bifile menn. Det er gruppen som blir utestengt, sier hun.

Tilliten må ligge til grunn for alle, mener Endestad.

– Vi vet at mange menn som har sex med menn, er i forhold med kvinner. Dagens system fanger ikke opp hele mangfoldet av seksuell praksis, sier hun.

Lite kunnskap om hiv

Det at homofile menn føler seg utelatt, har hun forståelse for.

– Vi vet at flere i samfunnet har negative holdninger mot homofile, og dette får de kjenne på kroppen. Flere blir sårbare når de blir utelukket og ikke vist lik tillit som andre, sier hun.

Endestad mener at det er lite kunnskap om hiv i befolkningen, og at holdningene er preget av fordommer og frykt. Hun understreker hvor viktig det er at alle mennesker møter kompetent helsepersonell som viser pasienten tillit.

– Også blant helsepersonell er det lite kunnskap om hiv. Jeg har hørt om helsepersonell som ikke vil dele toalett med hivpositive. Dette på tross av at en hivpositiv person som har vært igjennom vellykket behandling, utgjør null risiko for smitte. Økt kunnskap om kjønns- og seksualitetsmangfold og økt kunnskap om hiv vil bidra til likeverdige helsetjenester for alle, sier Endestad. 

Helsedirektoratet: Statistikken ligger til grunn

Seniorrådgiver hos Helsedirektoratet, Ingeborg Hagerup-Jenssen, forteller at det er statistikken som ligger til grunn for reglene rundt blodgiving.

– Folkehelseinstituttet gir hvert år ut tall på blant annet hivsmitte. Tallene viser at forekomst av hiv blant menn som har sex med menn, er mye høyere enn hos andre, sier hun.

Hagerup-Jenssen understreker at reglene forholder seg til atferd med økt risiko for smitte, og at det ikke handler om seksuell legning.

– Måten menn har sex med menn på, innebærer større risiko for hivsmitte enn når en mann har sex med en kvinne. Men om en kvinne fortalte hos Blodbanken at hun hadde hatt sex med en mann som har sex med menn, så er det heller ikke sikkert hun får gi blod etter 6 måneders karantene. Bestemmelsene om tidsbegrenset utelukkelse er minimumsgrenser, og lengre tids utelukkelse vurderes individuelt, sier Hagerup-Jenssen.

Testene er ikke 100 prosent sikre

Hun sier at testene som benyttes er gode, men ingen tester er 100 prosent sikre – samt at i en viss periode, rett etter at man er smittet, vil en test ikke nødvendigvis gi utslag. Denne perioden kalles vindusfasen.

– En grunn til at menn som har sex med menn, har så lang karantenetid som 12 måneder, er på grunn av aktivitet som gir høyere risiko for smitte av hiv i denne gruppen. Det er også økt risiko for syfilis, klamydia og andre sykdommer som kanskje ikke blir oppdaget gjennom testing. Derfor er det flere grunner til å opprettholde en lengre karanteneperiode for dem, sier hun.

For mennesker som føler seg diskriminert av reglene i Blodbanken, viser Hagerup-Jenssen til at det er flere grupper som ikke kan gi blod.

– Du kan for eksempel ikke gi blod om du veier mindre enn 50 kg, om du har byttet seksualpartner, om du bodde i Storbritannia mer enn ett år mellom 1980 og 1996, eller om du har reist til steder med malaria. Man trenger ikke føle seg utenfor, sier hun.

Mener det ikke er en menneskerett å gi blod

Hun mener at det ikke er en menneskerett å kunne gi blod, og at det aller viktigste hensynet å ta er at blodet som skal gis til en syk blodmottaker, er trygt og sikkert.

Blodbankene opererer med regler for at blodgivingen skal bli håndterlig. Hagerup-Jensen sier at gruppebaserte utelukkinger er nødvendig for ikke å gjøre arbeidet for krevende og komplisert.

– Blodbankene har retningslinjer som utelukker noen grupper. Vi vil være så forsiktige som mulig. Det er føre-var-regler for at det skal være trygt å motta blod, sier hun.

Hun forteller at det alltid er behov for blodgivere, for å kunne ha en god buffer i lagrene. Samtidig påpeker hun at de ikke kan jenke på kravene til blodet som blir gitt.

Les også: – Sikkerheten til mottakeren av blodprodukter er det viktigste