fbpx Norske og amerikanske akuttsykepleiere samarbeider Hopp til hovedinnhold

Norske og amerikanske akuttsykepleiere samarbeider

Bildet viser Kim Gaarde og Jeff Solheim

– I Norge klager vi hvis pasienten ligger i akuttmottaket i fem timer. I USA klager de først etter to dager, sier Kim Gaarde, akuttsykepleier og nestleder i NSFs landsgruppe av akuttsykepleie.

– I Norge har dere første- og andrelinjetjeneste, med legevakt eller fastlege som eventuelt sender pasienten videre til akuttmottak i spesialisthelsetjenesten. I USA har vi alt i ett. Det gjør at akuttmottakene brukes som førstelinje, noe som blir mindre effektivt, sier Jeff Solheim.

Han er president i den amerikanske akuttsykepleierorganisasjonen
Emergency Nurses Association (ENA), som har rundt 40 000 medlemmer.

Utveksler erfaringer

Etternavnet avslører norske aner, men Solheim snakker kav amerikansk. Han har tatt turen over Atlanterhavet med rundt 50 akuttsykepleiere som ledd i et kulturelt utvekslingsprogram, i samarbeid med NSFs landsgruppe av akuttsykepleiere (NLAS), som har rundt 800 medlemmer.

– Vi har utvekslet erfaringer og prøver å lære av hverandre, sier Kim Gaarde.

Han er spesialsykepleier og fagutviklingssykepleier ved akuttmottaket ved Drammen sykehus og nestleder i NLAS.

I USA har de en utvidet sykepleierfunksjon. De kan for eksempel sette thoraxdren.
Kim Gaarde

Akuttdagene i Larvik

Sykepleien treffer de to i en pause på konferansen Akuttdagene, som i år ble holdt i Larvik. Det amerikanske følget skal også innom akuttmottaket ved Drammen sykehus og et sykehus i Krakow, før sykepleierne i slutten av oktober vender nesen hjemover til ulike deler av USA.

Kim Gaarde er enig i den amerikanske kollegaens analyse om forskjellene mellom Norge og USA:

– I Norge klager vi hvis pasienten ligger i akuttmottaket i fem timer. I USA klager de først etter to dager, sier han.

Fakta
Dette tjener amerikanske akuttsykepleiere
  • Akuttsykepleiere på vestkysten tjener nesten tre ganger så mye som akuttsykepleiere på østkysten. Startlønna på østkysten kan være 25 dollar (cirka 210 kroner) i timen, mens den på vestkysten kan være på 70 dollar (cirka 587 kroner) eller mer.
  • Gjennomsnittslønna til en vanlig amerikansk sykepleier er 68 450 dollar (574 439 kroner) i året, det vil si 32,90 dollar (276 kroner) per time.
  • Gjennomsnittslønna til en nurse practitioner (sykepleier med master i avansert klinisk sykepleie) er 107 460 dollar (901 815 kroner) i året. Det vil si 51,66 dollar (435 kroner) per time.
    Kilder: Jeff Solheim og U.S. Bureau of Labour Statistics

Sterke team i USA

– Hva kan norske akuttsykepleiere lære av deres amerikanske kolleger, da?

– I USA har de en utvidet sykepleierfunksjon. De kan for eksempel sette thoraxdren, noe som er en legeoppgave i Norge. I tillegg har de ulike yrkesgrupper med underfunksjoner som ulike assistenter og teknikere. Disse gjør noen av de oppgavene vi gjør som sykepleiere i Norge, forklarer Gaarde.

Solheim hevder både sykepleiere og leger i akuttmottak i USA har en sterkere rolle enn i Norge.

– De har sterke sykepleier-lege-team. Vi har hatt «nurse practitioners» i 20 år i akuttmottakene som samarbeider tett med akuttlegene. De sørger for å få pasientene raskere gjennom systemet og speeder det opp, sier Solheim.

Nurse practitioners er det vi i Norge kaller sykepleiere med master i avansert klinisk sykepleie.

– I Drammen har vi begynt å utvide sykepleierrollen med disse sykepleierne. Og Norge er også på vei til å få akuttleger, så vi er inspirert av amerikanerne her, sier Gaarde.

– Finansiering er en het potet

I USA er helsetjenestene gratis for dem som er forsikret, mens de som ikke har forsikring, må betale dyrt. I Norge er all nødvendig helsehjelp gratis, mens vi betaler overkommelige egenandeler for en del tjenester som fastlege og legevakt, helt til man kommer opp i drøyt 2000 kroner, som er grensen for frikort.

– Hva synes du om de to ulike finansielle systemene, Solheim?

– Åh, det er en het potet! sier han og smiler.

– Hos oss har vi konkurranseaspektet som gjør at vi nok utvikler ting raskere. Men samtidig er det en forferdelig sløsing med helsetjenester når folk får alt dekket på forsikringen. Dere har en mer rettferdig sosial fordeling av helsetjenestene, men vi liker ikke å betale skatt i USA. Dessuten hører vi historier om lange ventelister med deres system, ramser han opp, før han konkluderer:

– Vi nærmer oss nok deres system likevel. Men vi nærmer oss på en smertefull måte.

Internasjonal sertifisering av akuttsykepleiere

NLAS har orientert seg mer internasjonalt de senere årene. Kim Gaarde var nylig på en akuttsykepleie-konferanse i Pittsburgh og besøkte amerikanske akuttmottak. Der fikk han blant annet se hvordan enkelte pasienter ble sluset inn i en såkalt <<super track>> og ble behandlet ekstra raskt.

Nå ser NLAS på hvordan de kan samarbeide med ENA om ulike kurs den amerikanske organisasjonen eier, deriblant TNCC (trauma nurse core course).

– Dessuten samarbeider vi med The Board of Certification for Emergency Nursing om å utvikle en internasjonal standard for sertifisering av akuttsykepleiere som vi kaller CEN (certified emergency nurse), sier Gaarde.

– Det virker som om akuttsykepleie i Norge er kommet til et veiskille der veien videre blir økt internasjonalisering?

– Ja, vi er gode på ski i Norge, men kan lære av andre på mange andre områder, sier Gaarde.

0 Kommentarer

Submitted comments are quality assured before publication. Quality assurance takes place during regular working hours.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse