fbpx Ny rapport: Beboere trives på sykehjem Hopp til hovedinnhold

Ny rapport: Beboere trives på sykehjem

SYKEHJEM: Undersøkelsen viser at beboere stort sett føler seg trygge på sykehjemmet.

Beboer- og pårørendeundersøkelsen for sykehjem i 2018 viser hovedsakelig positive funn, men noen forbedringspunkter.

I sammenheng med beboer- og pårørendeundersøkelsen for sykehjem i 2018 har Sykepleien besøkt Midtåsenhjemmet for å snakke med ansatte, beboere og pårørende samt byråd for eldre, helse, og arbeid Tone Tellevik Dahl.

Fakta
Beboer- og pårørendeundersøkelsen
  • Beboer- og pårørendeundersøkelsen presenterer samlede resultater for hele Oslo, og er skrevet av Kantar TNS.
  • Formålet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten i pleie- og omsorgstjenesten.
  • Undersøkelsen besto av 20 dybdeintervjuer med beboere på 15 sykehjem, og en digital spørreskjemaundersøkelse til pårørende.
  • Sykehjemmene har fått tilgang på sine egne resultater for å kunne starte med kvalitetsforbedring før hovedrapporten ble tilgjengelig.

Kvalitet i pleien

Både beboer- og pårørendeundersøkelsen viser at beboerne stort sett føler seg svært trygge på sykehjemmet. De er også fornøyde med kvaliteten i pleien og gir gode tilbakemeldinger på ansatte som viser god omsorg overfor beboerne.

Beboer på Midtåsenhjemmet Regine Fleischer setter mest pris at sykepleiere tar seg tid til henne når hun er i kontakt med dem i løpet av dagen. Likevel føler hun at de ansatte ikke alltid har tid til beboerne som har en god funksjonsevne, i motsetning til beboere som trenger hjelp til det meste.

– Nå er det sånn at jeg er på en avdeling hvor det er veldig mange demente, som må mates og stelles. Så av og til føler jeg at de ikke har tid til oss, og vi skal klare oss selv, sier hun.

Bilder fra Midtåsenhjemmet.

Sosialisering med andre beboere

I undersøkelsen kommer det frem at flere av deltakerne uttrykker et ønske om mer sosial omgang med beboere som er like mentalt friske som dem selv. Sosialisering med andre beboere med en dårlig mental tilstand, kan ifølge rapporten bli vanskelig og føre til ensomhet blant beboerne som er friske og har behov for sosial stimulans.

– Man skulle gjerne ha noen å snakke med som er til stede mentalt. Men man kan vel ikke dele opp forskjellige folk på avdelingene, sier Fleischer.

– Da jeg kom hit, sa jeg rett ut at jeg vil ikke sitte og spise sammen med demente, jeg får ikke ned maten. I etterkant var det kanskje en sterk ting å si, føler jeg, men så havnet jeg på en avdeling med mange syke, sier hun.

Til tross for dette påpeker hun at hun fortsatt trives, og at dette er sykepleiernes fortjeneste.

– De er så hensynsfulle og tar seg tid til oss. De går jo så langt noen ganger at de spør om de skal sette opp håret ditt, legger Fleischer til.

Fagsykepleier Sofie Therese Strøm forteller også at hver beboer har en tjenesteansvarlig sykepleier og en primærkontakt som blant annet skal følge opp og snakke med beboerne.

Tilrettelegger så godt de kan

Institusjonssjef for Midtåsenhjemmet, Gry Haavik, forteller at de prøver å tilrettelegge for aktiviteter som skal passe de forskjellige gruppene med ulike funksjonsnivåer, men at dette ikke alltid er like lett å få til når det er snakk om veldig alvorlig syke beboere. Midtåsenhjemmet har to forskjellige avdelinger; ordinære plasser og skjermet enhet.

– Vi prøver å legge til rette for forskjellige aktiviteter som skal passe de forskjellige gruppene, hvor de kan få glede av hverandre. Gjennom felles aktiviteter kan man møte hverandre på tvers av avdelingene, med for eksempel bingo og trim som gjør at de kan treffe andre som ikke nødvendigvis bor i samme gang som dem, sier hun.

– Beboere kan bestemme selv hvordan de vil planlegge dagen, og så har vi noen faste aktiviteter som man også kan følge, legger fagsykepleier Strøm til.

Ansatte, pårørende, beboere og byråd på Midtåsenhjemmet.

Behov for mer bemanning

I undersøkelsen forteller beboere og pårørende at det er behov for mer stabilitet med bemanningen. Ifølge svarene i rapporten er det mye utskiftning og vikarer i sykehjemmene, og i enkelte tilfeller mangel på nok personale, som fører til mye venting før man får hjelp. Beboer Ragnvald Sørensen mener at personalet har for lite tid til beboerne, siden de er hardt belastet.

– Det jeg synes er veldig positivt, er at både beboere og pårørende opplever at beboerne får god omsorg og pleie, og her gir undersøkelsen veldig gode resultater. Men så er det at man opplever at pleierne har det litt travelt og at man kan oppleve at det er mange ulike vikarer, sier byråd Tone Tellevik Dahl.

Jeg synes jo at man generelt skårer veldig bra uavhengig av hvem som drifter det, men jeg tror nok at vi ser et resultat av at kommunale sykehjem har hatt en lavere bemanning enn de private over tid, det kan også gi utslag på beboer- og pårørendeundersøkelsen. Vi skal ikke være avhengige av hvem som drifter sykehjemmene, vi må ha likeverdige tilbud og mest mulig lik bemanning for alle sammen, sier hun.

Hovedutfordringen til de kommunale sykehjemmene er når bystyreflertallet valgte å kun redusere kostnadene på de kommunale sykehjemmene, for de andre hadde man kontrakter på hvor vi var bundet i mange år på gitt pris. Dermed var det bare ett sted å kutte, nemlig bemanningen på det kommunale, og det går ikke, sier Tellevik Dahl. 

Pårørende Vera Sjølie forteller at hovedbekymringen hennes er underbemanning.

– Mannen min er på den tyngst demente gruppen, og de trenger hjelp til absolutt alt. Og det vi ser, er at pleiepersonell skal gjøre mye, siden det er 100 ting som skjer samtidig. Det som mangler, er den tiden de kan gi til hver enkelt person, sier hun.

Sjølie besøker mannen sin daglig, men uttrykker at hun får dårlig samvittighet hvis hun drar bort og ikke har muligheten til å besøke ham.

– Det er ikke noe kritikk mot sykehjemmet, jeg tror det er en bevilgningssak, sier hun.

Sykepleier med beboer

Løsning på lite bemanning

– Nå har vi startet med et GAT-prosjekt med noe som heter kalenderplan, og der skal vi kunne styre bemanning mye mer etter behov på døgnet, sånn at vi skal kunne tilrettelegge i forhold til når det er mest travelt, sier institusjonssjef Haavik.

Fagsykepleier Strøm mener at det er viktig med kontinuitet når man har ekstravakter, slik at beboerne kjenner til dem og dermed kan føle seg tryggere.

– Jeg er helt enig i det, for noen ganger kommer det noen som jeg ikke vet hvem er, særlig i helgene, sier beboer Fleischer.

Byråden legger til at byrådet skal styrke bemanningen på de kommunale sykehjemmene med 110 nye årsverk.

– Disse 110 årsverkene vil forhåpentligvis oppleves som positivt for beboerne, det vil fortsatt være travelt, men vi håper at det vil bidra til et mer stabilt arbeidssted, og at man føler at man har litt flere ansatte som man kan fordele arbeidsoppgavene på, sier Tellevik Dahl.

Pårørende er en viktig ressurs

Det kan være en stor og vanskelig overgang fra å bo hjemme til å flytte til et sykehjem. Fagsykepleier Strøm forteller at et godt samarbeid med pårørende er viktig for å gjøre denne overgangen enklere.

Pårørende Jan Peder Sørnæs mener at overgangen for moren hans var tøff da hun flyttet inn på Midtåsenhjemmet, men at den gode oppfølgingen og omsorgen fra de ansatte hjalp henne.

Det jeg kan si, er at mor trives her, og det er musikk i mine ører, sier han.

– Det er ikke en institusjon, det er et hjem. Det er veldig dedikerte og gode ansatte som virkelig gjør mye ut av jobben sin. De gir mye og har en veldig stor omsorg, i hvert fall de med lang erfaring, sier Sjølie.

– Vi oppfordrer både pårørende og beboere til å komme med både negative og positive tilbakemeldinger hvis det er noe. For hvis vi ikke vet hva som er galt, får vi ikke sjansen til å forbedre situasjonen heller, sier institusjonssjef Haavik.

Pårørende Sjølie og Sørnæs er veldig fornøyd med og synes at det er viktig at de blir informert og kontaktet med en gang det skjer noe, enten når de kommer på besøk eller blir ringt på telefonen.

Midtåsenhjemmet

Sykehjem skal være hjem

Beboer Sørensen forteller at det er mye han savner i hverdagen sammenliknet med det han var vant med før han kom på sykehjem.

– Det er i grunn kjente, lokale vaner i livet, som de aller fleste hadde tidligere i livet, sier han.

Byråd Dahl forklarer viktigheten ved at sykehjem skal være hjem med hverdagslige rutiner og aktiviteter, fordi det faktisk er et hjem for mennesker som er syke.

– Vi har en del sykehjem som ble bygget i en annen tid. En del av sykehjemmene i Oslo er bygget hvor det har vært litt for mye fokus på den første delen av stavelsen, altså at dette er en bolig for syke mennesker, og litt for lite vekt på den andre stavelsen. Og det prøver vi å gjøre noe med nå når vi rehabiliterer og bygger nye sykehjem, forteller Tellevik Dahl.

– Da har vi i større grad fokus på at dette er tross alt folks hjem, og det skal være mulighet for at det kan være mindre grupper hvor det er lettere for de ansatte å organisere beboerne ut fra funksjonsnivå og interesser, sier hun.

– Og det er derfor vi skal bygge «landsbyer» på Lille Tøyen og Furuset for mennesker med demenssykdom. Men også de nye sykehjemmene vi bygger, vil ha preg av å være hjem som gjør det mulig å videreføre mange av de rutinene og vanene man har fra det vanlige livet, som man var vant til før man kom til sykehjem, utdyper hun.

– Det er utrolig mye bra

I mediebildet synes jeg at man snakker litt for mye ned om sykehjem. Denne undersøkelsen viser at både beboere og pårørende er svært fornøyd med veldig mye på sykehjemmene, påpeker byråd Tone Tellevik Dahl.

Denne undersøkelsen roser personalet opp i skyene, som er helt fortjent. Beboerne er syke, men de har det bra. Vi har selvfølgelig forbedringspunkter vi kan jobbe med, men jeg er opptatt av å få frem at det er utrolig mye bra. Vi hadde ikke skåret så bra på undersøkelsen hvis det var så ille, sier hun.

På vegne av alle pårørende og beboere må vi også fortelle den sanne historien som gjelder for de aller fleste, sier hun.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse