Praksisplassene hvor studentene skulle utplasseres ble i forkant
av pilotutprøvingen informert om Praksisportalen. En uformell
tilbakemelding fra praksisplassenes sykepleiere var at portalens
innhold kunne danne grunnlag for faglige diskusjoner, spesielt i
avdelingens forberedelser til å ta imot studenter. Sett i ettertid
har manglende involvering av praksisfeltet vært en svakhet i
prosjektet.
Også lærere ved sykepleierutdanningen har ved flere anledninger
fått informasjon om Praksisportalen. På bakgrunn av denne
artikkelen håper forfatterne at flere utdanninger prøver ut og gir
tilbakemeldinger på form og innhold.
Veien videre
I januar i år ble Praksisportalen publisert uten konkrete
instrukser til fagmiljøene, verken i praksisfeltet eller
utdanningsinstitusjonene. Studentene har i hovedsak mottatt
informasjon gjennom læringsplattformen Canvas. En del lærere har
henvist til portalen i møte med studenter, andre har i større
forelesninger prøvd ut det virtuelle pasientrommet. Allikevel er
det lite som tyder på at Praksisportalen har blitt tatt i bruk i
større utstrekning.
Arbeidet med Praksisportalen har vært tidkrevende, men slik vi
ser det gjenstår kanskje størstedelen av arbeidet. Implementering
gjennom å bygge eierskap hos brukerne vil være avgjørende for at
Praksisportalen ikke bare skal bli nok en ubrukt nettside.
Gjennom idémyldring og erfaringsdeling i og på tvers av
utdanningene kan fokuset rettes mot hvordan Praksisportalen kan
skape både faglig og pedagogisk merverdi for studenter,
praksisveiledere og lærerveiledere. Praksisportalen må tas
systematisk i bruk som et bidrag i å styrke studentens utbytte av
praksisstudiene. Det er ikke Praksisportalen i seg selv som vil
skape læring, men heller hvordan den blir brukt (9).
For fremtiden er målet at Praksisportalen utvides med flere
moduler for andre og tredje studieår, og med bidrag fra flere
sykepleierutdanninger i Norge. Kanskje kan det også legges til
rette for interaksjon og samhandling mellom studenter,
praksisveileder og lærerveiledere i fremtidige versjoner av
portalen. Allerede har det blitt diskutert mulige fokusområder
videre, blant annet å styrke forberedelser til praksisstudier i
psykisk helse. Nasjonalt samarbeid vil ikke bare styrke kvalitet i
praksisstudier, men også bidra til å styrke kvalitet i høyere
utdanning jf. stortingsmeldingen Kultur for kvalitet i høyere
utdanning (10).
Referanser
1.
Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for sykepleierutdanning. Oslo:
Kunnskapsdepartementet; 2008.
2. Bjørk IT,
Bjerknes MS. Å lære i praksis: en veiviser for studenten. Oslo:
Universitetsforlaget; 2003.
3. Jonsmoen KM,
Greek M. Praksisboka: slik lykkes du i praksisstudiene. Oslo:
Gyldendal Akademisk; 2016.
4. Reynolds S,
Kaur R. Supporting student nurses with an online induction. Nursing
times. 2016;112(45/46):13–15.
5. Margaryan A,
Collis B, Cooke A. Activity-based blended learning. Human Resource
Development International. 2004;7(2):265–74.
6. Hattie J,
Timperley H. The Power of Feedback. Review of Educational Research.
2007;77(1):81–112.
7. Norsk
Sykepleierforbund. Stor vilje - lite ressurser. En kartlegging av
rammebetingelser for veiledning av sykepleierstudenter i
kommunehelsetjenesten. Oslo: Norsk Sykepleierforbund; 2018.
8. Institutt for
helse- og omsorgsfag. Bachelorutdanning i sykepleie. Emneplan for
1. studieenhet. Tromsø/Hammerfest: Institutt for helse- og
omsorgsfag, Universitetet i Tromsø; 2017.
9. Bergdahl N,
Fors U, Hernwall P, Knutsson O. The use of learning technologies
and student engagement in learning activities. Nordic Journal of
Digital Literacy. 2018;13(02):113–30.
10. Meld. St. nr. 16
(2016–2017). Kultur for kvalitet i høyere utdanning. Oslo:
Kunnskapsdepartementet; 2017.