Småbarn med vansker krenkes oftere

Bilde av ett som barn hopper, ett barn ser på. Illustrasjonsfoto.
I LEK: Foreldre bør ha en lav terskel for å ta det opp dersom de hører om erting eller utestengelse i barnehagen eller andre steder, selv om det er små hendelser, mener forsker.

Små barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker utsettes oftere for erting og gjentatte krenkelser.

Det viser en studie av over 41 000 femåringer i Den norske mor og barn-undersøkelsen.

Dette er ifølge Folkehelseinstituttet en av verdens største studier av erting og krenkelser blant barn.

Fem eller flere vansker

I studien kommer det frem at 1 av 12 barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker er utsatt for gjentatte krenkelser og erting, mot 1 av 36 småbarn uten slike vansker.

Barn med fem eller flere vansker har 17 ganger høyere risiko for å utsettes for erting og krenkelser sammenliknet med barn uten vansker.

– De aller fleste mødrene som er med i Mor og barn-undersøkelsen, svarer at barnet deres ikke opplever gjentakende krenkelser eller erting ved fem års alder, sier Elise Øksendal, førsteforfatter av studien. 

– Samtidig ser vi at barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker har større sannsynlighet for å oppleve erting og krenkelser sammenliknet med barn uten vansker. Vi ser altså en sammenheng, men vi vet ikke hvorfor det er slik, sier hun.

13 ganger større risiko

Studien viser at barn med autistiske trekk er mest utsatt. Deretter kommer barn med emosjonelle vansker og atferdsvansker. Barn med autistiske trekk har 13 ganger større risiko for å bli utsatt for gjentatte krenkelser og erting sammenliknet med barn uten slike vansker, ifølge studien. 

Risikoen for å bli utsatt for slike krenkelser eller erting øker i takt med hvor mange vansker barnet har, skriver Folkehelseinstituttet i en omtale av studien.

Strever med å mestre sosialt samspill

– Mange barn med utviklingsvansker, emosjonelle vansker eller atferdsvansker kan streve med å mestre det sosiale samspillet, påpeker Øksendal.

De kan mangle gode strategier for å delta i leken, eller for å invitere andre inn i leken, og de kan misforstå sosiale situasjoner, sier hun. 

– Dette kan være en forklaring på at disse barna er mer sårbare for å bli utsatt for erting og krenkelser sammenliknet med barn uten vansker, men dette må undersøkes nærmere sier forskeren.

Bør ha lav terskel

Øksendal peker på at mange barn med vansker kan streve med å forklare at de blir ertet eller krenket av andre barn.

Det er derfor viktig at ansatte i barnehagen har et ekstra blikk rettet mot disse barna både når det gjelder håndtering av erting og krenkelser, men også når det gjelder forebygging og tidlig innsats, mener hun.

Og hun sier foreldre bør ha en lav terskel for å ta det opp dersom de hører om erting eller utestengelse i barnehagen eller andre steder, selv om det er små hendelser.

– Viktig å være i forkant

– Helsesykepleiere har også en viktig rolle, mener Øksendal. 

– Når barnet rutinemessig er hos helsesykepleier, kan de spørre om det sosiale samspillet, om barnet har venner og deltar i gode lekesituasjoner. For foreldre til barn som har vansker, er det viktig å være spesielt oppmerksomme på hvordan det sosiale samspillet fungerer, og dette kan helsesykepleier ta opp. Det er viktig å være i forkant, oppfordrer Øksendal.

Helsesykepleier: Naturlig med samarbeid

May-Line Mikalsen er nestleder for Landsgruppen for helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund. Hun mener helsesykepleiere kan veilede foreldre i hvordan de kan nærme seg dette hjemme, men at det også vil være naturlig å samarbeide med barnehage og etter hvert skole for å sikre at barnet blir ivaretatt så godt som mulig.

– Det er viktig at man husker på at dette er et barn i risiko, og at det jobbes aktiv for å forebygge krenkelser og erting. Rundt disse barna er det gjerne etablert ansvarsgrupper, slik at flere instanser kan jobbe samtidig. 

Mikalsen understreker at det er viktig å planlegge gode overganger mellom barnehage og skole, fordi det er sårbare perioder hvor barnet går fra kjent til ukjent.

– Det er viktig at vi snakker med alle barn om at vi alle er forskjellige, og at det er greit. Dette er en viktig jobb både for foreldre, helsesykepleiere og alle andre som jobber med barn, for å forebygge mobbing, påpeker hun.