fbpx Usikkerhet og frykt i hudpleiebransjen etter Botox-vedtak Hopp til hovedinnhold

Usikkerhet og frykt i hudpleiebransjen etter Botox-vedtak

Woman receiving botox injection on her forehead in a examination room

– Mange har fryktet at de kan bli nestemann og at måten de har praktisert i alle år, har vært ulovlig, sier lege Karim Sayed.

Helsetilsynets vedtak om advarsel mot en sykepleier og en lege har denne våren satt en støkk i den kosmetisk-medisinske bransjen her i landet. Det bekrefter en ringerunde Sykepleien har gjort til ulike aktører.

Advarslene kom fordi sykepleieren utførte blant annet Botox-behandlinger uten at den medisinsk ansvarlige legen gjorde en selvstendig vurdering av hver enkelt pasient.

En vekker for bransjen

– Dette har vært en vekker for hele bransjen. Alle har jo praktisert på denne måten, og det var ganske dramatisk i starten da det ble kjent.

Det sier kosmetisk sykepleier Lena Carin Andersen, som driver Hudagenten Medispa i Leknes i Lofoten.

Dette har vært en vekker for hele bransjen
Lena Karin Andersen, kosmetisk sykepleier

Hun fikk selv kjennskap til Helsetilsynets vedtak via en lukket Facebook-gruppe for kosmetiske sykepleiere.

– Jeg begynte umiddelbart å undersøke med min lege om vi hadde alt i orden. Hun befant seg ikke så nært geografisk, så da fikk jeg på plass en lokal ansvarlig lege med en gang.

Finner løsninger

Individuelle legekonsultasjoner for hver enkelt pasient gir Andersen en ekstra utgift, men hun sier hun ikke kommer til å belaste kundene med dette ved å skru opp prisene.

– Jeg er uansett ikke blant dem som priser meg lavest og ønsker ikke at Botox skal være noen billigbehandling. Jeg vil heller kjempe for å få opp prisen til et akseptabelt nivå.

Andersen har inntrykk av at mange i bransjen har klart å omstille seg etter Helsetilsynets vedtak.

– De fleste sykepleiere finner løsninger der det er mulig, men jeg har også hørt om noen som har valgt å slutte på grunn av denne saken.

Uforsvarlig behandling

Av vedtaket, som er lagt ut på Helsetilsynets hjemmeside, går det frem at den aktuelle sykepleieren hadde en avtale med en lege som rekvirerte Botox og Aethoxysklreol til henne. I tillegg til å gi behandlinger med disse legemidlene, har sykepleieren altså utført såkalte vampyrbehandlinger eller PRP.

Både rekvireringen av legemidlene og behandlingene fant sted uten at legen selv var i kontakt med pasientene eller i nærheten av den aktuelle klinikken.

Etter Helsetilsynets vurdering var dette uforsvarlig etter helsepersonellovens § 4, og både legen og sykepleieren har mottatt advarsel for sin praksis.

En slik advarsel får ingen umiddelbare, rettslige konsekvenser, men  autorisasjon som helsepersonell kan tilbakekalles dersom noen – til tross for en slik advarsel – unnlater å rette seg etter lovbestemte krav.

Usikkerhet og frykt

– Helsetilsynets vedtak har skapt veldig mye usikkerhet, frykt og uro. Dette har vært vanskelig for mange, forteller lege Karim Sayed.

Sayed har lang fartstid innen kosmetisk medisin og er blant annet medisinsk ansvarlig ved hudpleieskolen Senzie Akademiet, som utdanner kosmetisk dermatologiske sykepleiere i tett samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge.

Han er også en av initiativtakerne til og styremedlem i Norsk forening for kvalitet i estetisk medisin (Norfem).

– Mange har fryktet at de kan bli nestemann, og at måten de har praktisert i alle år, har vært ulovlig, sier Sayed.

Etablert kultur

Selv om alle tilbydere av kosmetisk medisin, som for eksempel Botox-injeksjoner, er pliktig til å ha tilknyttet seg en ansvarlig lege, har det til nå vært utbredt praksis at sykepleiere tar avgjørelsen om hvem som får slik behandling.

– Frem til Helsetilsynets vedtak ble kjent, hadde alle i bransjen oppfattet dette som en forsvarlig og riktig måte å gjøre det på, sier Sayed.

– Det var en kultur som hadde festet seg gjennom minst tjue år, og det er slik man har gjort det – i både små og store klinikker.

Portrett av lege Karim Sayed

Ingen reagerte

Helsetilsynets vedtak slo altså fast at alle som ønsker Botox, må vurderes individuelt av en lege.

– Det er slik loven tolkes, så da må vi jo bare innrette oss etter det, sier Sayed.

Ingen leger jeg kjenner til, har påpekt at praksisen var uforsvarlig
Karim Sayed, lege

– Burde ikke dere, som helsepersonell, ha forstått at den etablerte praksisen var tvilsom?

– I retrospekt kan man ikke si seg annet enn enig i det. Selv om en hel bransje gjør noe på en måte, så hjelper det jo ikke dersom det er feil.

– Likevel, om det hadde vært så åpenbart, burde jo i alle fall én ha reagert. Ingen leger jeg kjenner til, har påpekt at praksisen var uforsvarlig, muligens fordi Botox anses som et såpass trygt legemiddel.

Verre med fillere

Sayed mener det er langt større risiko for komplikasjoner med såkalte fillere. I motsetning til Botox defineres ikke dette som legemiddel, og det er ikke noe krav om at filler-injeksjoner skal utføres av autorisert helsepersonell.

– Fillere er i dag en langt større utfordring for bransjen. Norfem ønsker seg et klarere regelverk her, og det ser nå ut til å være på vei, sier Sayed, med henvisning til at Stortinget i fjor ba regjeringen komme med forslag til ny regulering av tilbud og bruk av kosmetiske injeksjoner.

Enorm økning

Botox er et av flere varemerkenavn for nervegiften botulinumtoksin, som i dag brukes til å behandle ulike fysiske lidelser deriblant migrene. Fra slutten av 80-tallet begynte man også å bruke Botox-injeksjoner i estetisk øyemed til behandling av rynker.

Tall fra reseptregisteret viser at omsetningen av botulinumtoksin har hatt en eksplosiv vekst her i landet de siste årene (se diagram). Disse tallene avslører derimot ikke hvor mye av veksten som kan knyttes til kosmetisk medisin.

VEKTSBRANSJE: Botox-bruken i Norge har vært i kraftig vekst de senere årene, og registrert omsetning av botulinumtoksin har økt fra en drøy million kroner i 2004 til 53 millioner i fjor.

I kjølvannet av Helsetilsynets vedtak fikk også Helsedirektoratet en rekke henvendelser om tematikken. I april la de derfor ut en egen artikkel med informasjon om regelverket og hvordan det skulle forstås. Artikkelen oppsummeres slik:

«En sykepleier kan ikke ta beslutningen om å tilby behandling med botulinumtoksin. Sykepleieren kan imidlertid injisere legemiddelet dersom en lege har besluttet behandling med botulinumtoksin for en konkret person. Det er et krav at sykepleieren har fått tilstrekkelig opplæring. Sykepleiere kan kun injisere botulinumtoksin som legens medhjelper. Ansvarlig lege skal på forhånd ha vurdert at sykepleieren har den nødvendige kompetansen og tilgjengelige midler for å håndtere uventede hendelser, som for eksempel allergiske reaksjoner.»

Avviklet avtaler

Etter at Karim Sayed fikk kjennskap til Helsetilsynets vedtak, valgte han selv å avvikle avtalene han hadde om å stå som medisinsk ansvarlig for hudpleieklinikker der han ikke hadde sitt daglige virke.

– Nå jobber jeg med å få på plass et system som både er i samsvar med vedtaket og ivaretar alle andre hensyn, sier Sayed.

Per i dag har han fått på plass avtaler med tre klinikker der han som ansvarlig lege, tar beslutninger om behandling for hver enkelt pasient.

– Jeg vet at andre i bransjen ser på telemedisinske løsninger, der pasienten for eksempel kan sjekke inn ved hjelp av en app, slik at legen kan gjøre en faglig vurdering via digitale kanaler.

Få blir avvist

– Har du selv avvist mange som ønsker Botox?

– Nei, det er sjelden, sier Sayed.

– Når det skjer, er det oftest av estetiske årsaker, for eksempel fordi en behandling av pannerynker vil kunne resultere i tunge øyebryn. Ellers skal jo ikke gravide, kvinner som ammer eller personer med visse nevrologiske tilstander ha Botox.

Ifølge Sayed utgjør konsultasjoner med pasienter i forkant av behandling kun en liten brikke av det tette samarbeidet som bør være mellom klinikk og leger innen kosmetisk medisin.

– I tillegg kommer veiledning og oppfølging av kosmetisk dermatologiske sykepleiere, bistand ved komplikasjoner og så videre.

Trygghet med spisskompetanse

En mulig konsekvens av Helsetilsynets vedtak er som nevnt at hudpleieklinikker må knytte seg til lokale leger som kan være medisinsk ansvarlig for behandlinger.

Disse legene vil i så fall kunne erstatte leger som har spisskompetanse på feltet, men som geografisk befinner seg langt unna klinikk og pasienter.

– For sykepleiere er det en stor trygghet å ha en lege med solid kompetanse på feltet. En man kan få hjelp av om det blir komplikasjoner, mener Sayed.

Det viktigste for bransjen er å få klare rammer fra helsemyndighetene for hvordan man skal praktisere
Karim Sayed, lege

Han ser for seg en løsning der enten leger i nærområdet gis kompetanse for å vurdere ulike komplikasjoner eller at klinikker har en ansvarlig lege i nærheten, samtidig som de tilknytter seg en ekspert som kan konsulteres ved behov.

– Det viktigste for bransjen er å få klare rammer fra helsemyndighetene for hvordan man skal praktisere. Det er mye usikkerhet der ute nå, sier Sayed.

– Denne saken har vært veldig tøff for mange siden den kom så brått på, og alle har måttet omstille seg.

Fornøyd faggruppe

Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for sykepleiere i dermatologi og venerologi poengterer at det ikke har blitt en lovendring, men en innskjerping av loven fra Helsetilsynet.

– Vi ønsker en seriøs bransje, og en tydeligere tolkning av lover og regler er bare positivt, sier faggruppens leder Kristine Kirkeby Fuskeland.

Faggruppen har for tiden 183 medlemmer, men toppen tjue av dem jobber innen estetisk medisin. Uoffisielle anslag indikerer at det kan finnes opp mot 500 kosmetisk dermatologiske sykepleiere her i landet, og Fuskeland sier hun gjerne skulle sett at flere meldte seg inn i NSF og i Faggruppen for dermatologi og venerologi.

Vi ønsker en seriøs bransje og en tydeligere tolkning av lover og regler er bare positivt
Kristine Kirkeby Fuskeland, leder av NSFs faggruppe for dermatologi og venerologi

– Vi vet at den kosmetiske dermatologiske bransjen er i stor vekst, og det er mange sykepleiere som jobber for økt faglig kompetanse innen dette feltet. Det jobbes derfor i disse dager med å utarbeide etiske retningslinjer for den kosmetiske bransjen gjennom Norfem. Dette støtter vi opp om som faggruppe i NSF, sier Kristine Fuskeland.

Voldsom omstilling

Lege Stephan C. Truedsson har jobbet med estetisk medisin siden 2000 og bekrefter at Helsetilsynets vedtak har satt i gang en voldsom omstilling rundt om i bransjen.

– Grovt sett det har vært en forståelse i mange år at sykepleiere kunne operere fritt med å sette Botox, sier han.

Her hos oss har vi nå jobbet på spreng med å få på plass en sikker, digital løsning for konsultasjoner
Stephan C. Truedsson, lege

– Så kom plutselig dette vedtaket, og vi måtte tilpasse oss. Men det er til det positive, synes jeg. Her hos oss har vi nå jobbet på spreng med å få på plass en sikker, digital løsning for konsultasjoner.

Truedsson forteller at han nå, gjennom et digitalt samtykkeskjema fra selskapet Aestmed AS, mottar nødvendig informasjon fra pasienter elektronisk og deretter gjør en vurdering av hver enkelt.

– Jeg sender så en godkjenning for behandling til sykepleieren som utfører behandlingen.

Vil følge loven

Truedsson sier at han selv har fungert som medisinsk ansvarlig lege for rundt tjue sykepleiere som tilbyr kosmetisk medisinsk behandling. Selv holder han til i Oslo og har maks 100 kilometer til den som er lengst unna.

– Det har utkrystallisert seg noen få leger på landsbasis som har spisskompetanse på feltet. Nå er det grunn til å tro at en del sykepleiere som tilbyr estetisk medisinske behandlinger, vil tilknytte seg leger som befinner seg geografisk i nærheten av dem selv, tror Truedsson.

Han synes likevel det er veldig greit med en slik klargjøring.

– Vi ønsker jo bare å følge loven, og til nå har myndighetene vært veldig lite aktive overfor bransjen vår.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse