fbpx Mastertillegg: Noen får i Vestre Viken, andre får kanskje Hopp til hovedinnhold

Mastertillegg: Noen får i Vestre Viken, andre får kanskje

Bildet viser Cathrine Tolpinrud.
FÅR TILLEGGET: Etter halvannet år får Cathrine Tolpinrud mastertillegg. – Lovlig sent, mener hun. Foto: Privat

De som er ferdig med master og er lovet mastertillegg, får det. Men det er ikke sikkert de som er i gang med master eller skal begynne, får.

Anestesisykepleier Cathrine Tolpinrud var forespeilet mastertillegg etter at hun hadde gjort ferdig sin master i anestesisykepleie. Men hun har ikke sett noe til pengene. Dette er halvannet år siden.

NSF og arbeidsgiver uenige

Det er Drammens Tidende [krever innlogging] som fortalte om Tolpinrud, som jobber på Bærum sykehus i Vestre Viken. Grunnen til at hun ikke fikk mastertillegget på 20 000 kroner i året, er at arbeidsgiver og Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Vestre Viken er uenige om hvordan tariffavtalen skal tolkes.

NSF fremmet krav på vegne av Tolpinrud og åtte andre i samme situasjon.

Nå er kravet for Tolpinrud og de åtte andre innvilget, og de får tillegget. Men historien er ikke over med det.

Det er fremdeles uklart om de som gjør ferdig mastergraden nå til sommeren, får tillegget. Det er også uklart om de som begynner på master til høsten, vil få det.

– Glede med bismak

Cathrine Tolpinrud sier til Sykepleien hun er glad for å få mastertillegget.

– Men gleden har en bismak når jeg måtte gå til mediene før det ordnet seg.

Hun forteller at hun har hatt støtte av lederen sin hele veien.

– Hva tenker du om at det ikke er sikkert at de som kommer etter deg, får tillegget?

– Det synes jeg er dårlig. Jeg håper NSF får avtalen på plass, slik at de som tar master, får mastertillegg.

Overrasket

Tom Frost, som er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Vestre Viken, sier dette handler om hvordan den lokale tariffavtalen skal tolkes.

– Vi mener den er klar. Har sykepleiere avtalt med arbeidsgiver å ta en masterutdanning, og dette er del av en individuell plan, så skal de ha tillegget.

Han sier dette har vært praksis i flere år, og han er overrasket over at arbeidsgiver plutselig har skiftet syn.

Bildet viser Tom Frost.
MENER MASTER SKAL GI MASTERTILLEGG: Tom Frost er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund. Foto: Privat

Får lønn som spesialsykepleier

Sine Kari Braanaas, konstituert avdelingssjef, HR og lederstøtte i Vestre Viken, sier de i 2018 undersøkte intern praksis for bruk av mastertillegg. Det gjorde de fordi NSF sentralt og Spekter hadde besluttet å vurdere ulike forhold knyttet til å implementere et slikt tillegg for sykepleiere. 

– Ut fra disse funnene, som viste bruk av mastertillegg også der hvor tillegget ikke bare knyttet seg til «120 ferske studiepoeng», foretok arbeidsgiver en nærmere presisering ut fra intensjon og formål med tillegget da bestemmelsen ble inntatt i 2013, sier hun.

Braanaas peker på at utdanningssystemet nå endrer seg, slik at masterutdanning blir «hovedregel» for å bli spesialsykepleier.

Hun sier Vestre Viken i flere år har hatt praksis for å gi sykepleiere med sykepleiefaglig utdanning på mer enn 60 studiepoeng tittel og lønn som spesialsykepleier.

– Det har ikke vært praksis at ekstra studiepoeng ut over disse 60 automatisk gir ekstra lønn, sier hun.

– Vi anser at oppnådd mastergrad allerede er tatt høyde for som del av årslønnen som spesialsykepleier.

– De har mer kompetanse

– Vi er rett og slett uenig, konstaterer foretakstillitsvalgt Tom Frost.

Han fastholder at det har vært vanlig praksis å gi spesialsykepleiere med master mastertillegg. Altså stikk motsatt av det Sine Kari Braanaas sier.

Frost påpeker at det er 30 studiepoeng som skiller en anestesisykepleier med og uten master.

– De med master har mer kompetanse enn de med videreutdanning, og derfor skal de ha mastertillegg, mener han.

– Slik burde praksis være for alle spesialiteter med master, når Vestre Viken har en uttalt strategi om å skape et attraktivt arbeidsmiljø med høy kompetanse for å bedre kvaliteten og pasientsikkerheten.

Hvordan den lokale avtalen skal forstås, skal avgjøres i forhandlinger mellom NSF og Spekter. De er i dialog, men ifølge Spekter er saken ikke ferdig behandlet.

Lønner videreutdanning seg? – Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

Bildet viser Thomas Pettersen
PÅ JOBB I TELEMARK: Thomas Pettersen sier han haier ekstravakter for å tjene bedre. Helst skulle han hatt bedre grunnlønn som anestesisykepleier. Foto: Nina Hernæs

Lønner det seg å ta videreutdanning? Anestesisykepleier Thomas Pettersen er i tvil.

Målt i faglige utfordringer, svarer Thomas Pettersen klart «ja» på at videreutdanning lønner seg. Men i kroner og øre?

– Da er svaret nei.

Studielån til han er 59

I 2018 var grunnlønnen hans som anestesisykepleier 525 000 kroner. Det er 35 000 mer enn han ville hatt i grunnlønn som sykepleier.

– Etter skatt og avdrag på studielånet sitter jeg igjen med noen hundrelapper mer som anestesisykepleier enn jeg ville gjort som vanlig sykepleier, sier Pettersen.

Jeg sier det med tanke på ansvaret jeg har.

Thomas Pettersen

Studielånet skal han betale på frem til 2030, da vil han være 59 år. Først da vil han ha penger som monner mellom hendene som anestesisykepleier, sammenliknet med å være vanlig sykepleier.

Da har han ikke tatt med tapt arbeidsinntekt det halvannet året han gikk videreutdanningen, tapt ansiennitet og tapte pensjonspoeng. Regner han med det, vil han være over 60 før han går i pluss, økonomisk, av å ha videreutdannet seg.

– Jeg har et stort ansvar

Pettersen har vært anestesisykepleier i ti år, sykepleier i fem, fengselsbetjent i fire og barnehageassistent i tre år. I 2019, innberegnet resultatet av årets lønnsoppgjør og at han får uttelling for 16 års ansiennitet, vil grunnlønnen være på rundt 540 000 kroner. 40 000 mer enn han ville fått som sykepleier. Han mener det er minst 100 000 kroner for lite.

– Jeg sier det med tanke på ansvaret jeg har, sier han.

For å jobbe som anestesisykepleier kreves videreutdanning i anestesisykepleie. Det er et eget fagområde med spesifikke oppgaver andre sykepleiere ikke har kompetanse til å gjøre, som for eksempel å intubere pasienter.

Thomas Pettersen jobber på Sykehuset Telemark. Han gir anestesi under planlagte operasjoner, ved øyeblikkelig hjelp, blir tilkalt til akuttmottaket og kan bli sendt ut på traumer.

Han beskriver hvordan han kan stå med et lite barn, uten tilgang på lege, og alene ha ansvar for at barnet puster.

– Jeg ser foreldre i øynene og sier: Jeg skal passe på barnet ditt, sier han.

Noen kommer heldigere ut

Therese Jenssen Finjarn, leder for Anestesisykepleiernes landsgruppe av Norsk Sykepleierforbund (ALNSF), bekrefter det Thomas Pettersen forteller.

Hun viser vei inn på operasjonsstue 1 på Bærum sykehus. Den står klar i tilfelle akutt keisersnitt. Da teller hvert sekund. Kompetansen hun har, er med på å redde liv. Som anestesisykepleier gir hun pasienten omsorg og behandling før, under og etter anestesi. Det innebærer blant annet å smertelindre og ivareta vitale funksjoner som respirasjon og sirkulasjon. Marginene kan være små.

Hun peker på at det har vært ulike ordninger for økonomisk støtte til dem som studerer anestesisykepleie. Da utdanningen var sykehusintern, ble det gitt full grunnlønn mot bindingstid. Etter at utdanningen ble overført til høyskolene, var det en periode med utdanningsstipend mot bindingstid, mens det nå er utdanningsstillinger med 80 prosent grunnlønn mot bindingstid. De som ikke får utdanningsstilling, kan ta utdanningen som vanlige studenter, altså uten økonomisk støtte fra arbeidsgiver.

De som fikk full grunnlønn da utdanningen var sykehusintern, kommer langt bedre ut enn for eksempel henne, som fikk utdanningsstipend på 40 prosent grunnlønn.

Bildet viser Therese Jenssen Finjarn
INNE PÅ OPERASJONSSTUEN: Therese Jenssen Finjarn jobber som anestesisykepleier på Bærum sykehus. I tillegg er hun leder for anestesisykepleiernes landsgruppe i Norsk Sykepleierforbund. Foto: Nina Hernæs

Therese Jenssen Finjarn har regnet på hvor lang tid det vil ta å tjene inn det man taper på å ta master i anestesisykepleie uten støtte fra arbeidsgiver. Altså som vanlig student. Med lønn som spesialsykepleier etter endt utdanning vil det ta 25 år. Med lønn som spesialsykepleier og med mastertillegg vil det ta 16 år. Med utdanningsstilling vil det ta 5 år med lønn som spesialsykepleier, og med mastertillegg i tillegg vil det ta 3 år.

Så mange år tar det å tjene inn det man taper i inntekt på å studere til anestesisykepleier

Vil ha opp grunnlønnen

Aina Hauge, leder i Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av operasjonssykepleiere, er opptatt av at grunnlønnen må opp.

Hun sier det er vanskelig å sammenlikne lønn blant spesialsykepleiere, fordi det er så mange lokale løsninger.

– Særlig med tanke på at operasjonssykepleie, i likhet med anestesisykepleie, heves til mastergradsutdanning, bør grunnlønnen bli høyere, sier hun.

Det er en holdning om at forskjell i kompetanse bør gi forskjell i lønn.

Aina Hauge

At grunnlønnen som spesialsykepleier ikke er så mye høyere enn grunnlønn som sykepleier, mener hun alltid har vært et tema.

– Det er en holdning om at forskjell i kompetanse bør gi forskjell i lønn, sier hun.

Mer misnøye siste år

Som faggruppeleder konsentrerer Therese Jenssen Finjarn seg om fag, men hun opplever murring over at det er så liten lønnsforskjell mellom spesialsykepleiere og vanlige sykepleiere. Spesielt etter de to siste lønnsoppgjørene, der vanlige sykepleiere er blitt hevet.

– Det siste året har det vært betydelig mer misnøye med lønnen, sier hun.

Det oppleves som at vi ikke får betalt for kompetansen og ansvaret vi har.

Therese Jenssen Finjarn

Å få opp lønnen til dem med bachelor er viktig og riktig, mener hun.

– Men nå må vi løfte spesialsykepleierne. Det oppleves som at vi ikke får betalt for kompetansen og ansvaret vi har.

Bildet viser Therese Jenssen Finjarn
UTEN MASKE: Therese Jenssen Finjarn ser over apparatene på en tom stue. Den står i beredskap i tilfelle akutt keisersnitt. Foto: Nina Hernæs

Ba om tips på vaktrommet

Thomas Pettersen har fått kjeft av kona for å være litt vel opphengt i lønn. Han fikk litt ekstra fyr en dag han sto med en kaffekopp i hånden på jobb, og en kollega spøkefullt kommenterte «skal du ha tips nå, eller?».

– Det ble en greie, sier han.

For å lage moro skrev han «tips» med sprittusj på koppen og puttet den i brystlommen. Bilde ble tatt og lagt ut på Instagram.

– Vi satt og så på det bildet og snakket mye om det. På vaktrommet var det enighet om at lønnen vår ikke er der den burde være, sier han.

Anestesi er min greie.

Thomas Pettersen

Han understreker at han unner sykepleiere generelt det løftet og alle kronene de kan få.

– Men jeg synes likevel min kompetanse bør belønnes i penger, sier han.

Derfor klarer han ikke å slutte å tenke på lønnen, selv om han visste hva han gikk til.

– Jeg tenkte jo på at jeg ville tjene mer enn vanlige sykepleiere da jeg ble anestesisykepleier, men motivasjonen var faglig. Anestesi er min greie.

Bildet viser Thomas Pettersen
LØNN BLE TEMA PÅ VAKTROMMET: Thomas Pettersen ber om tips. Foto: Privat

– Tillegg kan ikke regnes inn i lønnen

525 000 var grunnlønnen hans i 2018. I tillegg fikk han rundt 60 000 for å jobbe kveld og natt. Dette er et annet aspekt ved lønnen han reagerer på.

– For meg er synet på lønn todelt: Jeg mener vi ligger for lavt i grunnlønn, og jeg mener vi får skammelig lave tillegg. For rundt 5000 ekstra i måneden jobber jeg kveld og natt. Jeg jobber når andre har fri, og det er en belastning for familien min.

Therese Jenssen Finjarn er blitt møtt med at hun jo får tillegg, når hun har argumentert for høyere grunnlønn.

– Men tilleggene er betaling for at vi jobber ubekvemt. Det vi må se på, er grunnlønnen, hva en anestesisykepleier tjener med en vanlig dagjobb, påpeker hun.

– Trenger et løft

Det anslås at det er rundt 2000 anestesisykepleiere i Norge. Thomas Pettersen har satt spørsmålstegn ved om de er tjent med å være med i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Therese Jenssen Finjarn sier NSF ga økonomisk støtte til å utrede det spørsmålet. Det ble gjort i 2010.

– Konklusjonen var at vi har god støtte i NSF, og at vi tjener på å stå sammen, sier hun.

– Å skulle danne en egen forening er beinhard jobbing. Bare det å vedlikeholde et medlemsregister og sende ut fakturaer er en kjempejobb. Vi ville stått helt alene når vi skulle forhandle lønn, uten å være del av et stort forbund med alle dets ressurser. Jeg mener at vi har nytte av å være i NSF, og forbundet er også tydelige på at spesialkompetanse skal belønnes.

Hun peker på at det historisk også har vært liten forskjell i lønnen til sykepleiere og spesialsykepleiere.

– Nå er det kanskje på tide å løfte oss, sier hun.

Bildet viser Therese Jenssen Finjarn
UTDANNER SEG VIDERE: Men om det gir uttelling i penger, vet Therese Jenssen Finjarn ikke. Foto: Nina Hernæs

Håper på mastertillegg

Therese Jenssen Finjarn bygger nå ut videreutdanningen til master. Hun får noe fri av arbeidsgiver til eksamen, men bruker hovedsakelig fritid. Hun håper og tror det vil gi uttelling på lønnsslippen. Men hun vet ikke.

Norsk Sykepleierforbund hadde forventet å føre forhandlinger om en sentral masterkode i lønnsoppgjøret for 2019. Det fikk de ikke gjennomslag for hos Spekter, noe Sykepleierforbundet reagerte kraftig på. Nå er det opp til hvert enkelt foretak om de vil gi mastertillegg eller ikke.