Norske millioner til forskning på hiv-medisin for kvinner

Mikroskopbilde av virus
NYTT: Prinsippene som skal brukes i medisinen, er helt nye, men etter hvert kan de overføres til antistoffer som beskytter mot andre infeksjonssykdommer.

Universitetet i Oslo skal være med på å utvikle en ny hiv-forebyggende medisin. Målgruppen er særlig unge kvinner. – Et viktig arbeid, sier forsker.

Universitetet i Oslo (UiO) skal lede forskningen og har sammen med samarbeidspartnerne fått 19 millioner kroner fra Forskningsrådet. Forskningen vil vare i tre år.

– Dette er et viktig arbeid, sier førsteamanuensis Jan Terje Andersen ved Det medisinske fakultet til NTB.

– Hiv-smitte er fortsatt er gedigent problem globalt, og enkelte steder er det fortsatt en epidemi. Det er et komplisert virus, men vi lærer stadig mer om hvordan det virker. Det store målet er å utvikle en bredt virkende vaksine. Fram til da må vi prøve å utvikle forebyggende medisiner som hindrer smitte, fortsetter han.

Samarbeidspartnerne er International AIDS Vaccine Initiative (IAVI) i USA og Translational Health Science and Technology Institute (THSTI) i India.

Skal være billig

Medisinen er basert på såkalte antistoffer, og målet er at den skal være billig å fremstille. Den skal kunne gis med en enkel sprøyte.

Ifølge UiO kan den beskytte tusenvis av unge kvinner mot hiv-smitte. Eksisterende produkter som beskytter mot smitte, fungerer bedre på menn enn kvinner, noe som er en stor utfordring ved forebygging av hiv i fattige land, spesielt sør for Sahara og i India.

Hvert år er det opptil 450.000 nye hiv-tilfeller blant unge kvinner sør for Sahara. I India blir 80.000 smittet hvert år.

Antistoffer

Medisinen virker ved at de injiserte antistoffene binder seg til virus, slik at de ikke kan infisere, og slik forebygges smitte. Hiv muterer raskt, og antistoffene må derfor kunne binde til mange ulike varianter for å kunne gi bred beskyttelse. Per nå er over 200 forskjellige slike antistoffer isolert.

Disse må testes, sammenlignes og rangeres. Målet med prosjektet er å utvikle ett enkelt effektivt forebyggende produkt.

Forskerne ved UiO skal bidra ved å forlenge virketiden til antistoffene. Det betyr at medisinen kan gis med måneders mellomrom.

Skal lure viruset

I tillegg understreker forskerne at det vil bidra til at den blir akseptert av målgruppen. Dagens hiv-medisiner eller bruk av kondomer kan være stigmatiserende i mange av disse landene. Den nye medisinen kan enkelt gis ved hjelp av en sprøyte, og virketiden vil være opptil seks måneder. Dagens medisiner må tas hver eneste dag.

Prinsippene som skal brukes i medisinen, er helt nye, men etter hvert kan de overføres til antistoffer som beskytter mot andre infeksjonssykdommer.

– Det som skjer over tid, er at vi forstår mer og mer om hvordan vi er satt sammen som mennesker. Ideen har vært der, men vi har ikke hatt kunnskapen. Ved å forstå hva slags mekanismer virusene bruker for å lure immunforsvaret, kan vi lure dem tilbake, sier Jan Terje Andersen.

Stor tro på forskningen 

Bjørg Sandkjær, seniorrådgiver for helse i Norad, har stor tro på den norskledede forskningen.

– Her er det noe som ser ut til å bli noe vi kan bruke, sier hun til NTB.

Sandkjær trekker fram at det brukes over 10 milliarder dollar – rundt 85 milliarder kroner – til behandling av hiv hvert år.

– I de fattigste landene dekkes det av bistand, og den har flatet ut. Kostnaden er høy for de fattige landene. Så dette er bra for helsebudsjettene, gitt at dette nye verktøyet blir tilgjengelig til en rimelig pris, sier hun om forskningen.

Les også:

HIV/AIDS Hvordan HIV smitter - og hvordan det ikke smitter

Hovedbudskap

Siden testingen av Human Immunodeficiency Virus (HIV) ble tilgjengelig i Norge i 1985, er det meldt totalt 4015 personer med HIV. Av disse er 2011 smittet heteroseksuelt, 1258 er smittet homoseksuelt, 552 er smittet ved sprøytemisbruk, 46 via blod/blodprodukt, 59 fra mor til barn og 89 annet/ukjent (1).

Påvirker livskvalitet

Takket være høyaktiv antiretroviral terapi (HAART) har HIV-positive i Norge gått fra å være akutt livstruende syke til å ha en kronisk sykdom (2). Litteratur viser at HIV-positive stigmatiseres i ulik grad (3), og ifølge Cameron (2007) er Acquired immune deficiency syndrom (aids) den sykdommen som trolig er mest stigmatisert i historien (4). Begrepet AIDS brukes når en person med HIV har så svekket motstandskraft at den ikke klarer å uskadeliggjøre vanlige smittestoffer som virus, bakterier og sopp (5). Fangen (2002) fant at det er utstrakt stigmatisering av HIV-positive i Norge (6). Stigmatisering av HIV-positive kan påvirke deres livskvalitet (7) og evne til å følge opp legemiddelregimet, som igjen kan forverre symptomene og prognosen, og gi økt resistensutvikling (1). Redsel for avvisning og dårlig behandling kan føre til at mange

...