To sykepleiere ville sjekke akuttmottakets smittevernrutiner – funnene sjokkerte

– Vi hadde ingen anelse hvor dårlig det faktisk sto til, sier sykepleier Heidi Solum Hermansen.

Sammen med kollega Ingri Seip, har hun nylig levert sin masteroppgave i avansert klinisk sykepleie på Universitetet i Sørøst-Norge. Temaet var smittevernrutinene på akuttmottaket ved Drammen Sykehus, der de begge jobber.

Resultatene har fått avdelingen til å gå kraftig i seg selv og sine rutiner.

Dårlig håndhygiene

I arbeidet med studien observerte de to sykepleierne en rekke brudd på smittevernsrutiner. Ikke minst sto det dårlig til med håndhygienen.

– Våre kolleger er særdeles dyktige, samvittighetsfulle og engasjert helsepersonell, understreker Hermansen overfor Sykepleien.

Hun starter med å skryte av en avdeling som er svært opptatt av stadig å bli bedre på en rekke områder.

– Dessverre gjelder dette mer ting som er målbart, eller som bidrar til bedre effektivitet. Det er ikke en kultur hvor basale smittevernrutiner er rotfestet som viktig.

Nedprioritert renhold

Hermansen forteller at hun og kollega Seip opplevde en kulturkollisjon da de, på samme dag, startet på avdelingen for noen år siden. Tidligere hadde de begge jobbet steder der hygiene var betydelig høyere prioritert.

På akuttavdelingen handlet derimot det meste om å handle raskt, effektivt og å redde liv. Når det kokte, ble smittevernrutiner som håndhygiene og renhold, bestandig nedprioritert.

Ifølge Hermansen tilegnet hun og Seip seg raskt mye kunnskap og kompetanse, men de mistet også noe på veien.

– Vi merket en endring i oss selv når det gjaldt utførelsen av basale smittevernrutiner, forteller hun.

– Når det står mellom liv og død skal helsepersonell kunne sin ABC, og utførelsen av for eksempel håndhygiene kan og bør bli nedprioritert. Dessverre tok vi oss i å glemme håndhygienen også i roligere situasjoner.

De skjønte at de ikke var de eneste som hadde det slik på avdelingen. Dermed ble smittevern tema for masteroppgaven.

Nedslående funn

I tre døgn fordelt utover fem måneder observerte Hermansen og Seip oppførselen til sykepleiere, leger, bioingeniører, portører og renholdere som var innom et undersøkelsesrom på akuttmottaket. Funnene beskrives som nedslående.

Håndhygiene skal sjelden ha blitt utført korrekt eller til riktig tid, og av og til ikke i det hele tatt.

En annen ting Hermansen og Seip fant påfallende, var hvor sjelden ting ble rengjort, både av pasientnært utstyr, nattbord og kontaktpunkter. Det ble aldri observert bruk av beskyttelsesfrakk, og kun hvis uniformen ble synlig tilsølt, ble den skiftet.

– I forkant av studien antok vi at etterlevelse av smittevernrutinene ville være redusert i tilfeller hvor pasienten var svært dårlig og man måtte handle raskt, i tilfeller hvor det var stor pågang av pasienter eller lite personell på vakt, sier Hermansen.

Det de derimot så, var at det ikke var noen forskjell – etterlevelsen av basale smittevernrutiner var dårlig uansett kontekst.

– Det som var avgjørende, var hvilken enkeltperson som var til stede, for noen få hadde det i ryggmargen og utførte rutinene på automatikk.

Hadde ingen anelse

– Både vi og våre kolleger visste at hygiene ikke var avdelingens stolthet, sier Hermansen.

–Det er jo en grunn til at vi valgte dette temaet, men vi hadde ingen anelse hvor dårlig det faktisk sto til.

Hermansen påpeker at selv der helsepersonell både kan og vil utføre basale smittevernrutiner, hindres etterlevelsen fordi virksomheten er lagt opp slik at det ikke er mulig å håndheve rutinene korrekt.

– Akuttmottaket på Drammen sykehus er en hektisk avdeling med tidvis stort overbelegg i forhold til bemanning og lokaler, med et skyllerom som ikke skiller mellom rent og urent, bygningsskader med stadige kloakklekkasjer, ingen isolater og få toaletter.

Flere tiltak iverksatt

Etter at funnene ble gjort kjent, iverksatte akuttmottaket, ved avdelingsleder Lukas Månsson, umiddelbart flere tiltak.

Det ble blant annet montert utstyr for å skal rense luften for bakterier og virus, samt dørhåndtak med en teknologi som skal drepe mikroorganismer. De ansatte har også fått skriftlig informasjon om avdelingens rutiner og blitt pålagt å ta et e-læringskurs.

Det har ikke lykkes Sykepleien å få en direkte kommentar fra Månsson, men via Vestre Viken Helseforetaks nettsider kommenterer han saken slik:

«Det er fra litteraturen kjent at man i akuttmottak naturlig har et høyt fokus på å kunne raskt omstille seg og redde liv og helse. Det er da lett at basalt smittevern blir litt glemt bort, og at man ikke har standarder som er automatisert atferd.»

Verdt slitet

Flere tiltak er planlagt ved akuttmottaket. Blant annet skal leger kurses i hygieniske prinsipper ved rektaleksplorasjon med påfølgende hemofectaking, det skal innføres klarere rutiner for rengjøring av utstyr og håndsprit skal plasseres ved alle tastatur på undersøkelsesrommet.

Det er ifølge Hermansen også planlagt innkjøp av antibakterielle mobilovertrekk og utstyr for desinfisering av stetoskop.

– Mange kolleger forteller at de nå føler de «vasker hendene hele tiden», folk har startet å bruke beskyttelsesfrakk og å vaske over pasientnært utstyr mellom hver pasient. Og alt sammen i sommerturnusen under én måned etter at funnene ble kjent, sier Hermansen.

– Alle tiltakene som nå blir satt i gang gjør at slitet med oppgaven ble mer enn verdt det!