fbpx Ahus styrker overvåkning og ansetter nye sykepleiere Hopp til hovedinnhold

Ahus styrker overvåkning og ansetter nye sykepleiere

Bildet viser pasient og lege på sykehus
MER KUNNSKAP: De nye sykepleierne ved intensivseksjonen vil gjennomgå et seks ukers opplæringsprogram. (NB: Bildet er ikke fra Ahus, men et illustrasjonsfoto.) Foto: Arne Trautmann / Mostphotos

Ahus utvider overvåkningskapasiteten med fire nye kirurgiske intermediærsenger. Og ansetter dermed flere sykepleiere.

Intermediærsenger er ment for pasienter som ikke trenger å være på intensivavdeling, men som har observasjons- og behandlingsbehov utover det de får på sengepostene. Etter å ha slitt med intensivkapasiteten, står nå fire nye intermediærsenger klare til bruk. To av dem er allerede satt i drift, opplyser Ahus på sin hjemmeside.

– Dette gir oss nå nødvendig styrking av en presset overvåkningskapasitet, sa administrerende direktør Øystein Meland ved åpningen 19. august.

Satsingen innebærer også at respiratorkompetansen på medisinsk overvåkning styrkes. Dermed vil det være mulig med like høy aktivitet i helgene som på ukedager i intensivavdelingen.

12 av 17 nye sykepleierstillinger besatt

Avdelingen jobber nå med å rekruttere nye sykepleiere. Hittil er tolv ansatt, men det er behov for 17,8 nye årsverk, opplyser seksjonsleder Sylvi Vullum ved intensivseksjonen.

Avdelingen ønsker helst sykepleiere i heltidsstillinger, men kan la noen velge ned til 80 prosent hvis de ønsker det selv. Lavere stillingsbrøker vil kunne gå ut over kompetanse og kontinuitet.

– Sykepleierne må ha minst to års erfaring fra sykehus. Ved oppstart får de seks ukers opplæringsprogram der de har en intensivsykepleier i avdelingen som mentor, sier Vullum til sykepleien.no.

Rekrutterer til intensiv

– Ønsket dere helst å ansette intensivsykepleiere?

– Disse sengene har noe mindre komplekse pasienter enn intensivpasienter som ligger i respirator. Vi ønsker en blanding av intensivsykepleiere og sykepleiere for å ivareta denne pasientgruppen. Vi ansetter sykepleiere som har interesse for å få kompetanse om overvåkning, og mange av dem er interessert i å ta videreutdanningen. Det er også tenkt å fungere som rekruttering av intensivsykepleiere, som det er stor mangel på.

Nytenkning om intensivpasienter

Intensivseksjonen har ingen intermediære senger fra før, så opprettelsen av disse nye fire sengene er resultat av nytenkning rundt overvåkningspasienter, sier Vullum.

– Dette er kirurgiske pasienter som er for friske til å være på intensivavdelingen, men som likevel ikke er friske nok til å overføres til sengepost. Vi ønsker å bygge opp god kompetanse rundt disse pasientene, sier Vullum.

Fornøyd tillitsvalgt

Berit Langset, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på Ahus, har fulgt prosessen tett og forteller at det har vært arbeidet intenst og målrettet for å få dette på plass. Hun har fått gode tilbakemeldinger fra de ansatte i seksjonen, som melder at involveringen har vært tilfredsstillende.

– Vi er ganske godt fornøyd med å ha fått disse etterlengtede sengene. Det handler om en helhet og rett pasient i rett seng, med fokus på pasientsikkerhet og kvalitet, sier hun.

– Til nå har en del av de overvåkningskrevende pasienten erfaringsvis opptatt postoperative senger. Det har gitt redusert kapasiteten på postoperativ, som igjen har gått utover operasjonsprogrammet. Målet nå er å gi disse pasientene et bedre tilbud ved de opprettede intermediærsengene på intensiv. Så venter vi også en effekt ved at flere operasjoner kan gjennomføres, sier hun.

Hun slutter seg til Sylvi Vullum i at denne utvidelsen av intensivseksjonen er et godt rekrutteringstiltak.

– Intensiv har god erfaring med å drive fagutvikling. Vi regner imidlertid med en viss turnover. Sykepleiere som ansettes, blir jo en del av intensivseksjonen og får bred erfaring med med hvordan det er å arbeide med overvåkningstrengende pasienter og kompleksiteten pasientgruppen har. Flere vil trolig kjenne et behov for ytterligere kompetanseheving og velge å videreutdanne seg, gjerne da til intensivsykepleiere. Det trenger sykehuset flere av, sier Langset.

Opptatt av retningslinjene for intensivvirksomhet 

Etter opplæringsprogrammet er målet at hver sykepleierne skal kunne håndtere to pasienter. På intensivpasienter er det minst en per pasient, sier Langset.

– Vil avdelingen etter dette oppfylle retningslinjene for intensivvirksomhet, som er utformet av NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere og legenes anestesiologisk forening?

– La meg si det slik: Vi er på god vei på flere av områdene standarden omfatter. Det vi er spesielt godt fornøyde med, er det tydelige fokuset i organisasjonen for den akutt og kritisk syke pasient. Med disse nye intermediærsengene går Ahus i riktig retning, det er det liten tvil rundt, sier Berit Langset.

Overvåker alvorlig syke barn på ny enhet

Bildet viser Jenny Dalseg og Tove Elisabeth Solbakken.
OVERVÅKER AKUTT OG ALVORLIG SYKE BARN: Jenny Dalseg og Tove Elisabeth Solbakken inne på den nye barneovervåkningsenheten på Ahus. Foto: Nina Hernæs

Flere sykepleiere og økt kompetanse: Ahus har åpnet ny barneovervåkningsenhet.

– Dette har fagmiljøene lenge varslet om: At vi trenger et bedre overvåkningstilbud til de sykeste barna.

Det sier Jenny Dalseg, barne- og intensivsykepleier og prosjektleder for den nye barneovervåkningsenheten på Akershus universitetssykehus (Ahus).

Hun står utenfor tosengsrommet som nå kan huse alvorlig syke barn etter kriteriene i den nye standarden for barneovervåkning.

1 av 10 trenger overvåkning

Tidligere har det ikke vært noen klare retningslinjer for enheter som overvåker barn, til tross for at det antas at ett av ti barn vil ha behov for overvåkning i løpet av et sykehusopphold.

Med behov for overvåkning menes høyere nivå av overvåkning og behandling enn på vanlig sengepost, men ikke så avansert som på intensiv.

– Konsekvensen har vært at sengeposten har hatt barn som egentlig har vært for syke, og intensivavdelingen har fått barn som egentlig har vært for friske, sier Dalseg.

Ahus, som flere andre sykehus, har forsøkt å løse utfordringen med å ha intermediærstuer på sengepost. Men i den nye standarden for barneovervåkning har man gått vekk fra begrepet intermediær, fordi det ikke er allment forståelig og heller ikke dekkende for virksomheten. Utstyret og kompetansen har heller ikke vært å tråd med kravene som nå stilles til barneovervåkning.

Jeg er bekymret for at de ikke blir godt nok ivaretatt i dag.

Hilde Silkoset, Barnesykepleierforbundet

– Tilbudet varierer

Hilde Silkoset, nestleder i Barnesykepleierforbundet, sier det har vært et stort savn etter tydelige krav til kompetanse og utstyr for barn som krever overvåkning.

– Tilbudet disse barna får, varierer veldig, sier Silkoset, som har vært med i faggruppen som står bak den nye standarden.

– Jeg er bekymret for at de ikke blir godt nok ivaretatt i dag.

Så behovet allerede første dag

Ahus er først ute med en barneovervåkningsenhet utstyrt og bemannet etter ny standard. Det har krevd masse kursing, nytt utstyr og flere sykepleiere.

Jenny Dalseg forteller at de allerede på kvelden åpningsdagen fikk demonstrert behovet for en slik enhet.

– Da kom det inn en pasient som ofte er så dårlig at han må flyttes til intensiv. Denne gangen kunne vi beholde ham i avdelingen. Det var først og fremst en seier for ham og hans familie. De fikk være med på hele forløpet på én avdeling som er tilpasset barn, og som har spesifikk kunnskap om barn, sier hun.

På barneovervåkningen kan de håndtere barn med svikt i ett organsystem. Respirasjonssvikt utgjør den store majoriteten, fulgt av barn med kramper og ketoacidose. Barn som har svikt i to vitale organer, og barn som må ha respirator, må på intensiv. På Ahus er det da snakk om voksenintensiv. Kun få sykehus i Norge har rene barneintensivavdelinger.

Bildet viser Jenny Dalseg utenfor barneovervåkningsenheten på Ahus.
ET EGET ROM: I første omgang fyller to senger kravene til standard for barneovervåkning. Foto: Nina Hernæs

Kartla kompetanse

Ifølge den nye standarden bør det på en overvåkningsenhet med to senger være én barnesykepleier på vakt til enhver tid, men Ahus har strevd med å rekruttere barnesykepleiere. Løsningen ble å ansette vanlige sykepleiere og å rekruttere internt. 

Det ble gjort en kompetansekartlegging av alle sykepleierne på barneavdelingen, og de fikk ønske seg til sengeposten, barnemottaket eller barneovervåkningsenheten. 18 ønsket seg til overvåkningen. De har fått opplæring og kurs, og alt er gjort i arbeidstiden.

Dalseg omtaler kompetansehevingen som omfattende. Gjennom kompetansekartleggingen kom det frem hva sykepleierne var usikre på og manglet mengdetrening i, som for eksempel å legge inn urinkateter. Sykepleierne har trent på nytt utstyr, trent på praktiske ferdigheter som å stelle arteriekateter og hatt egne simuleringsdager sammen med legene.

Bildet viser akuttutstyr som henger på sengen på barneovervåkningsenheten på Ahus.
I BEREDSKAP: Akuttutstyr henger klart på sengen inne på barneovervåkningsenheten. Foto: Nina Hernæs

Anestesi går visitt

Enheten har inngått et formelt samarbeid med anestesiavdelingen, og anestesien kommer til overvåkningen to ganger i døgnet til felles visitt med barnelegene.

– Det er utrolig positivt at flere øyne med ulike perspektiv ser på barnet, sier Dalseg.

– Vi hadde nylig en akuttsituasjon, og da kom anestesien raskt. Anestesilegen hadde nylig vært her og sett pasienten, og så raskt situasjonen. Å samarbeide tettere gjør det også lettere for oss å ringe dem.

Jeg er glad for å kunne bidra til å gi barna et bedre tilbud.

Jenny Dalseg

Så langt er to senger i full drift, hele døgnet, året gjennom. To sykepleiere skal alltid være på barneovervåkningsenheten når begge sengene er i bruk. Målet er å ha seks senger av samme standard i løpet av 2020.

For Jenny Dalseg har arbeidet med enheten vært en ny type erfaring:

– Jeg har jobbet nesten 20 år som sykepleier. I alle disse årene har det bare vært snakk om å nedbemanne, nå fikk jeg mulighet til å bygge noe opp. Jeg er glad for å kunne bidra til å gi barna et bedre tilbud, sier hun.

– Bruk standarden

Hilde Silkoset i Barnesykepleierforbundet håper fagmiljøene kan bruke den nye standarden når de skal argumentere for hva barnepasientene trenger. Hun peker på at barn på sykehus er sykere enn før, blant annet fordi den medisinske utviklingen gjør at vi i dag redder mange som før ville dødd.

– Noen av dem får følgesykdommer som i perioder kan kreve overvåkning på sykehus, sier hun.

– Disse pasientene finnes på alle sykehus, men det betyr ikke at alle sykehus må følge den nye standarden slavisk. Det er rom for lokale løsninger, og det er klart behovet er et annet på et stort universitetssykehus enn på et lite lokalsykehus. Men jeg håper alle som jobber med barn, kan bruke standarden for å synliggjøre manglene som er der i dag.