Helsedirektoratet anbefaler sterkt prevensjon for kvinner i LAR

Gravid kvinne med hendene rundt magen.
RUSFRI: Helsedirektoratet anbefaler sterkt at kvinnen er rusfri før hun blir gravid, men vil ikke kreve at kvinner i LAR bruker prevensjon.

Kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) bør bruke prevensjon, mener Helsedirektoratet. Men det skal være deres eget valg.

I Helsedirektoratets nye nasjonale retningslinjer om gravide i LAR har både veiledning og bruk av prevensjon blitt regnet opp som en «sterk anbefaling».

Prevensjonen bør brukes til kvinnen er rusfri og i en stabil livssituasjon, mener Helsedirektoratet.

Debatten i forkant har hatt to hovedfronter: De som har fremmet et krav om prevensjon, og de som har latt kvinnenes ønske om å bli gravide veie tyngst.

Ingen forutsetning 

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier til Dagens Medisin at man ikke kan ta fra kvinnen retten til selv å ta avgjørelsen. Han frykter også konsekvensene ved å legge seg på en strengere linje der prevensjon blir en forutsetning for behandling.

Det gjør også Eli Marie Wiig ved kompetansesenteret KoRus-Sør.

– Hadde man fremmet et krav til kvinner i LAR om å bruke prevensjon, ville mange av dem som er rusavhengige, unnlatt å gå inn i et behandlingsopplegg. Vi kunne også risikert å få folk til behandling som ville prøve å holde det skjult at de er gravide.

Wiig er sykepleier med doktorgrad om rusmiddelavhengige kvinner som blir mødre.

Lettere gravid med LAR 

Betydningen av å få gode råd om prevensjon fra erfarne veiledere kan ikke overdrives, mener Wiig.   

– Mange av kvinnene som er rusavhengige, er vant til at de ikke blir gravide. Er man inne i LAR, blir man mye lettere gravid. Det er det mange som ikke vet. Derfor er det bra at de nye retningslinjene kommer med en sterk anbefaling om prevensjonsveiledning.

Leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) Eli Gunhild By, har også tidligere uttalt til Sykepleien at prevensjon ikke bør være noe vilkår for å få LAR-behandling, men at man også må ta hensyn til barnet. 

– Vi vet at bruk av metadon i svangerskapet medfører langvarig abstinens hos barnet etter fødsel. Ingen barn bør oppleve det. 

Økt livskvalitet 

Eli Marie Wiig medgir at spørsmålet om graviditet under LAR-behandling er svært komplisert.

– Det finnes nyere norsk forskning som viser at livskvaliteten øker, og at dette er faktorer som er like viktige for det ufødte barnet som det at mor er avhengig av rusmidler.

– Men å bli gravid, med mål om å trappe ned rusen under behandling, er svært krevende. Det krever et stort apparat og tett oppfølging hele døgnet, sier Wiig. 

Anbefaler både mindre og lik dose

Helsedirektoratet anbefaler også sterkt at gravide i LAR som i «… samråd med LAR-lege vurderer det riktig å redusere dosen bør gjøre det, under forsvarlig oppfølging. Gravide i LAR som i samråd med LAR-lege vurderer det riktig å forbli på samme dose bør gjøre det».

Det fødes rundt 30 barn hvert år av kvinner som går på LAR-behandling.

Les også:

Sykepleier diagnostiserte og behandlet med PRP – fikk advarsel fra Helsetilsynet

Bildet viser kvinne som holder seg foran underlivet
KUR MOT MYE …: Sykepleieren som fikk advarselen, hevder at PRP-behandlingen kan brukes blant annet mot for eksempel vaginal tørrhet etter overgangsalder, atrofi i skjeden, inkontinensproblematikk, impotensplager eller manglende ereksjon hos menn. Det er ikke Helsetilsynet helt enig i.

En sykepleier ved en skjønnhetsklinikk i Trøndelag har fått advarsel etter å ha behandlet «uspesifikke symptomer» med såkalt PRP-behandling, også kjent som vampyrbehandling eller Dracula-therapy.

Sykepleieren satte diagnoser og behandlet pasienter både med en udokumentert metode (PRP), og med legemidler.

«Det er allment kjent for sykepleiere at det ikke inngår i en sykepleiers kompetanse og myndighet å stille diagnoser og foreta beslutning om behandling» skriver Helsetilsynet. Det var Adresseavisen som først omtalte saken [bak betalingsmur].

Pasienter trodde det var stamcellebehandling

I oktober 2017 mottok Fylkesmannen i Trøndelag en bekymringsmelding om en skjønnhetsklinikk i Trøndelag. En lege hadde vært i kontakt med flere pasienter som hadde fått noe de kalte for stamcellebehandling av en kosmetisk sykepleier. Pasientene rapporterte om manglende effekt, og at de hadde betalt 8000 kroner, skriver Adresseavisen.

Mars året etter ble det opprettet tilsynssak på bakgrunn av bekymringsmeldingen fra legen.

Det viste seg at sykepleieren hadde gitt såkalt PRP-behandling mot uspesifikke symptomer, en behandling vedkommende forklarte slik i sitt tilsvar til Helsetilsynet:

«En venøs

Les også: