– Hvorfor er barn så syke første året i barnehagen?

bildet viser Inger-Lise Fonneland
FARMOR: Inger-Lise Fonneland uttaler seg ikke bare som tidligere intensivsykepleier, men også som farmor til fem barnebarn. Hun har en vegg tapetsert med bilder av dem.

Inger-Lise Fonneland etterlyser forskning for å finne ut hvorfor barna blir så syke det første året i barnehagen. Den pensjonerte intensivsykepleieren har også tanker om hvordan problemet kan reduseres.

Inger-Lise Fonneland er pensjonert intensivsykepleier fra Fevik og farmor til fem. Alle fem var mye syke det første året i barnehagen.

– Det var alle andre barn også, etter klagene fra foreldrene å dømme, sier Fonneland.

Da det yngste barnebarnet begynte i barnehagen som ettåring og var syk så å si kontinuerlig, begynte hun å lure på om det virkelig måtte være slik. Var det ikke noe man kunne gjøre for å redusere problemet?

Skrev i avisen

I mars 2018 skrev Inger-Lise Fonneland et innlegg i Dagsavisen med tittelen «Må det være slik?».

Der påpeker hun at det liksom bare er opplest og vedtatt at barn er syke mer eller mindre hele tiden det første året i barnehagen. Den lille jenta hun er farmor til, måtte gjennom en haug med kroppslige lidelser det første året i barnehagen:

 – Det var utallige infeksjoner i form av oppkast eller diaré, forkjølelser, langvarig hoste, den fjerde barnesykdommen, vannkopper, influensa, øyekatarr, feber uten årsak igjen og igjen og igjen. Det ville ingen ende ta, sier hun.

bildet viser ei syk jente
SYKE BARNEHAGEBARN: Folkehelseinstituttet har ingen tall som viser at barn er ekstra mye syke det første året de går i barnehage. Men at barnehagebarn generelt er sykere enn andre barn, er det ingen tvil om. Jenta på bildet er ikke barnebarnet til Fonneland.

Vil gjøre noe

Fonneland mener vi alle finner oss i at det bare er slik, og at det ikke er noe å gjøre med det. Barna våre skal liksom bare være mye syke det første året i barnehagen.

Men den pensjonerte intensivsykepleieren vil ikke slå seg til ro med ikke å vite hvorfor dette skjer. Hun ønsker at vi finner ut om det er noe vi kan gjøre for å forhindre at de minste barna påføres så mange døgn med kroppslig ubehag.

– Hva betyr det for et lite menneske, helt i begynnelsen av livet, å ha plager nesten hver dag? Vet vi nok om det? Kan vi på vegne av alle disse små si at deres plager ikke betyr noe, det er bagateller, banale infeksjoner, det får de tåle? spør hun.

Hun legger til at alle disse sykedagene selvfølgelig også går ut over familien og samfunnsøkonomien.

Etterlyser mer forskning

I leserinnlegget etterlyste hun mer forskning på hvorfor barna blir så syke.

– Fikk du noen respons på det fra noe faglig miljø?

– Nei, ingen. Det er selvsagt naturlig at barna får en del forkjølelser og andre smittsomme sykdommer første året, fordi de inntil da har levd et mer beskyttet liv. Men det er noe med hyppigheten her som jeg reagerer på. Når foreldre forteller at de har brukt opp alle «sykt barn»-dagene før februar er over, må det finnes et forbedringspotensial.

Det er her Fonneland tenker det ville være nyttig med forskning.

– Tiltak for å minske smittetrykket vil kanskje koste litt penger i form av mer ressurser, og da trenger man forskning å begrunne dette med, sier hun.

Foreslår å vaske alle leker hver dag

I leserinnlegget vil hun ikke ramse opp hvilke tiltak hun tror kunne vært aktuelle, fordi hun mener det bare blir synsing.

– Men du er jo en kvalifisert synser, kan du ikke si i Sykepleien hva du tenker bør gjøres?

– Det ville være et stort fremskritt om alle leker ble behandlet slik man behandler oppvask i barnehagene, spesielt i avdelinger for barn som er så små at de putter alt i munnen. Det må jo selvsagt ikke gjøres så perfekt og vanskelig at «det beste blir det godes fiende», som man sier, men bakterier og virus oppfører seg akkurat likt, enten de sitter på en skje eller en leke som puttes i munnen.

Nå vet ikke Fonneland akkurat hvordan barnehagene behandler oppvask, men hun regner med at den går i en eller annen form for oppvaskmaskin. 

– Det burde lekene også – hver dag – akkurat som oppvasken. 

– Hva med lekene som ikke tåler oppvaskmaskin?

– De bør man ikke ha, synes jeg. I hvert fall ikke i avdelingene for de minste barna.

– Runde formuleringer fra Folkehelseinstituttet

– Er ikke hygienerådene i Smittevernboka fra Folkehelseinstituttet gode nok?

– Jo da, på mange måter er de det, hvis de følges. Anbefalingene under «generelle hygieneråd» er bra, bortsett fra punktet om leker. Jeg tror ikke det er tilstrekkelig å vaske dem bare én gang i uken.

Hun synes at runde formuleringer av typen «vaskes regelmessig … forslagsvis hver uke», er lite verd.

– Da er det jo rom for nesten hva som helst, sier hun.

Ikke sikkert at barna er sykere første året

Folkehelseinstituttet sitter ikke på tall som viser at barna er sykere det første året de går i barnehage.

– Det vi vet sikkert, er at barnehagebarn generelt er sykere enn barn som ikke går i barnehage, sier Mette Fagernes, seniorrådgiver ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging.

Men hun kjenner igjen at det er en generell opplevelse blant mange barnehageforeldre at barna ofte er hyppig syke det første året i barnehage.

 – Hva med forslaget om å vaske alle lekene hver dag, slik man gjør med bestikk og servise?

– Felles leker kan være en smittevei, kanskje spesielt mellom små barn som «spiser» på lekene. Risikoen for overføring vil være størst når det er stor aktivitet, og lekene nærmest går fra munn til munn. Hvor stor effekt det vil ha å rengjøre lekene daglig istedenfor en gang per uke, er vanskelig å si. Det er vel også usikkert om det er gjennomførbart å rengjøre alle lekene i avdelingen hver dag.

Ikke sprit mot norovirus

Norovirus, dette viruset som gir oppkast og diaré, spesielt i vinterhalvåret, fortjener ekstra oppmerksomhet, mener Inger-Lise Fonneland.

Bildet viser små hender som vasker seg
VANN, SÅPE OG PAPIRHÅNDKLÆR: Folkehelseinstituttet anbefaler mekanisk vasking med rennende lunkent vann og såpe fremfor å bruke alkoholbaserte desinfeksjonsmidler i barnehager. Tørking bør gjøres med papirhåndklær.

– Det kunne godt stått tydeligere at hånddesinfeksjon med sprit faktisk ikke hjelper noe særlig mot norovirus. Det ble vi innprentet på sykehuset, og det er det mange som ikke vet. De tenker at sprit er enda bedre enn håndvask med såpe og vann. Men det er faktisk omvendt med norovirus.

Under håndhygienerådene for barnehager står det i dag at det ikke anbefales alkoholbaserte desinfeksjonsmidler til barnehager, bortsett fra når håndvask ikke er tilgjengelig. Det står også at «i en utbruddssituasjon med en smittsom sykdom kan det være aktuelt å bruke desinfeksjonsmidler, men dette bør i hvert tilfelle diskuteres med kommunelegen.»

Her er Folkehelseinstituttets råd for barnehagetiltak ved norovirusutbrudd.

Hygienetiltak gir mindre sykdom

– Dette viser jo at det er gjort noe på denne fronten. Faktisk ser vi at enkle og smarte hygienetiltak har redusert problemet. Men fordi det «bare» er lokalt engasjement og lokale tiltak, skjer det ikke noe mer i resten av landet, sier Fonneland. 

Hun etterlyser forskning nok en gang.

– Hvis forbedret hygiene virkelig viser seg å ha stor effekt, må jo målet være å få til en endring i alle barnehager, så vi kan by våre aller minste og deres foreldre en bedre hverdag. Kanskje kan det også ha noe å si ved hvilken alder barnet begynner i barnehagen og hvor mye personell som er ansatt i barnehagen, sier Fonneland.

Folkehelseinstituttet ønsker mer forskning velkommen

Ved Folkehelseinstituttet kjenner ikke Mette Fagernes til at det pågår forskning nasjonalt på hygiene i barnehager, men ønsker det velkomment som et hjelpemiddel for å spisse anbefalingene.

– Jeg tenker imidlertid at rådene som finnes, omfatter de viktigste forholdene. Utfordringene ligger i hovedsak i manglende etterlevelse. Barnehagepersonell trenger mer opplæring og grunnleggende kunnskap om effektive tiltak for å hindre smitte mellom barna, sier hun og viser til at barnehagene er tett «befolket», noe som øker risikoen for smittespredning.

– Barna må læres opp

– Selv om barna generelt er friske og det ikke er behov for tiltak på samme nivå som i helsetjenesten, må man ta andre forholdsregler enn hjemme, sier Fagernes.

Hun ber personalet spesielt være oppmerksomme på god håndhygiene, kontakt med kroppsvæsker, mathåndtering og generelt renhold.

– Barna må læres opp i god toaletthygiene og god håndhygiene. Foreldrene må også ta sin del av ansvaret ved å følge barnevaksinasjonsprogrammet og holde barna hjemme når de er syke.

I tider med mye sykdom som omgangssyke og forkjølelse, anbefaler Fagernes at barnehagen vurderer å sette inn ekstra tiltak, som ekstra rengjøring av punkter som ofte blir berørt gjennom en aktiv dag i barnehagen.

– Personalet må også være ekstra oppmerksomme ved tegn på sykdom. Der det er mistanke om sykdom, må de om mulig holde barn atskilt fra andre barn til de blir hentet av foresatte.