fbpx Ønsker at helsepersonell snakker bedre sammen Hopp til hovedinnhold

Ønsker at helsepersonell snakker bedre sammen

Bildet viser Ellen Benestad Moi ved Universitetet i Agder.

Ellen Benestad Moi vil ha helsepersonell til å stille de riktige spørsmålene i riktig rekkefølge når en pasient skal vurderes. Litt som piloter i en cockpit.

Hva om helsepersonell fikk en mer systematisk måte å kommunisere på i teamet rundt en pasient? Dette spørsmålet stilte tre amerikanske leger i den private sykehuskjeden Kaiser Permanente. Ideen hadde de fått fra militæret og luftfarten. For å unngå ulykker er det bestemte spørsmål som skal stilles, i en fast rekkefølge, i en cockpit i et fly.

Slik kan helsepersonell også jobbe, mente de, og endte opp med å lage systemet som på norsk har blitt hetende ISBAR.

Engasjerte seg i studentene

Omtrent på samme tiden, rundt årtusenskiftet, var Ellen Benestad Moi godt i gang med å jobbe med studenter. Hun er utdannet intensivsykepleier og har jobbet på sykehus i Oslo og Kristiansand.

– Jeg ble fort engasjert i arbeidet med studenter, forteller hun.

Etter hvert hoppet hun over til «den andre siden» – hun ble ansatt ved høyskolen for å undervise i videreutdanning i intensivsykepleie og følge opp studenter i praksis.

– Jeg fikk stadig tilbakemeldinger fra studentene om situasjoner der det hadde oppstått misforståelser. I veilednings- og refleksjonsgrupper diskuterte studentene hvordan de skulle nå frem med relevant informasjon. Dette gjentok seg år etter år, sier hun.

Studentene fortalte at de ikke ble hørt av enkelte leger, og om beslutninger som de mente var tatt på feil grunnlag, og det at man snakker forbi hverandre og snakker forskjellige «språk».

Punkt for punkt

Moi mener at ISBAR er et godt verktøy for å kommunisere bedre og unngå uønskede hendelser.

Hun har ansvaret for masterprogrammene i anestesi, operasjon og intensiv ved sykepleierutdanningen på Universitetet i Agder. Siden 2013 har ISBAR vært en del av pensum.

ISBAR går ut på å strukturere samtalene rundt pasienten i teamet som skal vurdere tiltak. Det skal sikre at de riktige spørsmålene blir stilt og besvart, og i riktig rekkefølge, gjennom disse punktene:

1. Identifikasjon: hvem er du, og hvem er pasienten?

2. Situasjon: å beskrive hva som er problemet

3. Bakgrunn: kort og relevant sykehistorie

4. Analyse: vurdere situasjonen og bakgrunnen

5. Råd: be om konkrete råd og tiltak

I forskningsartikkelen «Verktøyet ISBAR fører til bevisst og strukturert kommunikasjon for helsepersonell» utdypes dette nærmere. Artikkelen ble publisert i Sykepleien Forskning i januar 2019. 

Norge er sent ute

– Jeg har interessert meg mer og mer for dette. Hvordan kunne vi forbedre pasientsikkerheten ved å ta bedre beslutninger og minske eller unngå misforståelser, sier Moi.

Moi viser til studier fra blant annet USA og England, der det er påvist at kommunikasjonssvikt i behandlingsteam er en av de hyppigste årsakene til uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten. Cirka 70 prosent av årsakene er menneskelig svikt knyttet til ikke-tekniske ferdigheter som kommunikasjon, ledelse og det å ta avgjørelser, ifølge disse studiene.

– Jeg ble overrasket over at kommunikasjon ikke var nevnt spesifikt i Pasientsikkerhetsprogrammet fra 2014. Først i 2017 ble det tatt inn. Det er jo helt utrolig at det har tatt så lang tid å innføre dette i Norge, siden de begynte med det i USA på begynnelsen av 2000-tallet, sier hun.

Simulering effektiv læring

Studentene øver mye via simulering, og ISBAR er godt egnet til denne måten å lære på, mener Moi.

– Studentene får kommunikasjonsstrukturen under huden først etter 4–5 øvinger. Man må trene. Når det er nytt, er det lett å rote med rekkefølgen av spørsmålene. Da ser vi at teamet responderer annerledes.

– Også piloter simulerer i mange timer. ISBAR kvalitetssikrer at det som er formidlet, er forstått. Metoden er å spørre hverandre om igjen for å være sikker på at man har forstått motparten riktig. Egentlig er dette viktig å kunne i alle situasjoner i livet, både på arbeid og privat, legger hun til.

– Er det ikke en selvfølge for helsepersonell å legge vekt på å kommunisere godt?

– Dette er noe vi alltid har gjort, men ikke like tydelig som når kommunikasjonen blir systematisert på denne måten. Undersøkelser har vist at vi tror vi informerer i riktig rekkefølge, men det viser seg at det ikke skjer likevel. Og vi gjør det ulikt hver gang. Når kommunikasjon systematiseres, gjør alle det likt. Mottakeren vet da også hva slags informasjon som skal gis, sier Moi.

– Gøyere å jobbe når man får brukt kunnskapen

I 2016 gjorde Moi en studie for å kartlegge erfaringene med ISBAR til tre fokusgrupper av masterstudenter ved Universitetet i Agder. Det viste seg at studentene ble mer bevisste på hvordan de selv kommuniserte, og de ble tryggere på egen kunnskap ved å bruke ISBAR i klinisk praksis. De fikk også raskere oversikt over pasientsituasjoner.

– Vi sykepleiere har bakgrunnsinformasjon om pasienten og kan gi konkret informasjon om endringer vi har observert. Våre tanker og vurderinger om årsaker kommer tydeligere frem.

Moi mener at dette bidrar til en bedre arbeidshverdag for sykepleierne.

– Det er gøyere å jobbe når man får brukt kunnskapen. Man tør å si det om man er uenig, det blir faglige diskusjoner, sykepleierne kan bidra, og det blir tydeligere at vi har en viktig og nødvendig kompetanse.

Studentene tar med seg ISBAR videre

Nå er hennes tidligere masterstudenter pådrivere for å implementere ISBAR der de jobber etter endt master.

– Det varierer litt hvordan de blir møtt. Noen steder møter de kolleger som helst vil jobbe som de alltid har gjort. Det kan være forskjeller på både leger og sykepleiere i hvor positive de er til å ta i bruk et nytt system, men når leger får høre om resultatene for lavere dødelighet, da lytter de.

Studien fra 2016 viste også at det var utfordrende å ta i bruk ISBAR der det ikke var implementert i avdelingene fra før.

Moi mener man må bruke slike systemer med sunn fornuft og tilpasse bruken til pasientsituasjoner.

– Er for eksempel alle i teamet kjent med pasienten fra før, og du står ved pasientsengen, kan det første punktet med identifisering droppes.

Moi jobber nå med forskjellige prosjekter for å implementere ISBAR. Et av dem er at anestesi- og operasjonssykepleiere bruker verktøyet ved rapportoverføring av pasienter til postoperativ avdeling. Det pågår også et prosjekt i Songdalen kommune i Agder med å innføre simulering og ISBAR i kommunehelsetjenesten.

– Vi ser at verktøyet kan brukes også i flere sammenhenger enn det akutte. God kommunikasjon gir bedre resultater i alle former for samarbeid. Verktøyet brukes også mer i dokumentasjonssammenheng.

Mettet av nye verktøy

– Har ISBAR noen konkurrenter?

– Det finnes også andre systemer for kommunikasjon, men jeg kjenner ikke til at noe annet system i særlig grad er i bruk i Norge.

– Når du møter motstand, hva er kritikken?

– Noen tenker at vi tillegger ISBAR for mye vekt, at dette alene ikke er så avgjørende som vi vil ha det til.

– Jeg merker som lærer at ansatte i helsevesenet er litt mettet av nye systemer og verktøy. Noen mener at vi er i ferd med å standardisere helsevesenet for mye. Men stort sett har jeg fått positive tilbakemeldinger om at ISBAR er nyttig, og at sykepleierne gjerne skulle ha kjent til dette for lenge siden, sier Moi.

Denne artikkelen står i utgaven «Etikk, metode og verktøy», se faktaboks under:

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse