Fjoråret ga ny rekord for influensavaksiner

Kvinne med myk strikkegenser og mørkt glatt hår gjemmer ansiktet i et lommetørkle.
SNART SESONG: Fjorårets influensa herjet fra jul til april. Årets vaksine dekker bredere enn den som ble sendt ut i fjor, opplyser Folkehelseinstituttet.  

Aldri før har så mange nordmenn vaksinert seg mot influensa som i fjor. Også blant sykehusansatte stiger vaksinasjonsgraden, med Diakonhjemmet som det beste sykehuset i Oslo.

Totalt ble det distribuert 233 000 flere doser influensavaksine gjennom høsten og vinteren i fjor enn det som var tilfelle året før. Tallet for i fjor var tilsammen 858 800 doser, skriver Fagbladet Journalen.

Gjennom sesongen ble langt færre influensasyke innlagt på sykehus. Det var også færre som fikk intensivbehandling. Det kommer frem i en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Hvor mye vaksinen hadde å si for at epidemien ble mild i fjor, er imidlertid uklart. Effekten måles på et europeisk nivå.

– Vi vet faktisk ikke i hvilken grad den lavere sykeligheten skyldes det store antallet vaksinerte, sier seniorrådgiver Kjersti Rydland, som er klar på at vaksinen hjelper for den enkelte selv om det er vanskelig å finne den eksakte effekten på gruppenivå.

Ny vaksine

Årets influensavaksine dekker bredere enn fjorårets og er derfor litt dyrere. En subsidisert vaksine til risikogruppene koster i år 75 kroner. Vaksinene leveres noen uker senere enn i fjor.  

– Det gjør heldigvis ikke så mye. Det er jo en fordel å bli vaksinert nær opp til epidemien slik at immuniteten er høy, sier overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet til Fagbladet Journalen.

I fjor startet influensaepidemien rundt julaften og varte til slutten av mars. Den nådde toppen i midten av februar.

Helsepersonell godt vaksinert

I Oslo har vaksinasjonsgraden steget blant de ansatte ved flere sykehus.

Ved Oslo universitetssykehus (OUS) ble 73 prosent av de ansatte vaksinert mot influensa i fjor, mot 54 prosent året før. Best i klassen var imidlertid Diakonhjemmet sykehus, med 75 prosent vaksinerte. Lovisenberg nådde 70 prosent.

– Vi ville aldri klart det uten at helsepersonell vaksinerte hverandre, sa smittevernoverlege ved OUS Ragnhild Raastad til Sykepleien i fjor. 

Oslo universitetssykehus har mål om 80 prosent. Men ambisjonsnivået er høyt også andre steder i landet, med 75 prosent i Tromsø (UNN).

All vaksinering ved Oslo universitetssykehus er frivillig.

– Våre erfaringer er at det er mye å hente på frivillighet og intensivert informasjon, sier Ragnhild Raastad til Fagbladet Journalen.

– Fortsatt er det en del som ikke vet at de kan smitte andre uten selv å føle seg syk. Så lenge muligheten for frivillighet ikke er uttømt, ser jeg ikke det hensiktsmessige i å gjøre vaksinasjon obligatorisk.

Les også:

– Meld til politiet også, hvis du mistenker vold mot barn

Bildet viser politibetjent Anniken Inez Berge (til venstre) og seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland fra Kripos
BEVIS KAN GÅ TAPT: – Melder du bare til barnevernet, kan viktige bevis gå tapt, sier politibetjent Anniken Inez Berge (til venstre) og seniorrådgiver Heidi Fischer Bjelland fra Kripos. De har skrevet rapporten «Alvorlig vold mot små barn».

– Hvis du er det minste i tvil om et barn kan ha vært eller kan bli utsatt for vold, meld til politiet også, ikke bare til barnevernet, sier forfatterne bak Kripos-rapporten «Alvorlig vold mot små barn».

For første gang har Kripos gjort en systematisk gjennomgang av et utvalg saker med de mest alvorlige tilfellene av vold mot de yngste barna. Rapporten «Alvorlig vold mot små barn» går gjennom straffesaker om alvorlig vold mot barn under fire år, i perioden fra 2015 til 2018.

– Målsetningen med rapporten er å gi politiet og andre som arbeider med barn, en felles risikoforståelse. Vi ønsker å sette dem bedre i stand til å rette støtte, veiledning og ekstra tilsyn mot familier med særlig behov for det, sier Ketil Haukaas, sjef for Kripos.

90 alvorlige saker på fire år

Det er bare den mest alvorlige volden som er tatt med, det vil si voldshendelser der barnet har fått en alvorlig fysisk skade, varig mén eller har dødd. Skader som har ført til blåmerker, samt mindre sårskader medgår ikke.

  • Det var 90 slike saker i det fireårige tidsrommet,. Ti av disse barna døde.
  • Over halvparten av barna var fem måneder eller yngre da skaden ble avdekket. En fjerdedel av barna var to måneder eller
Les også: