Norges første fellow i det amerikanske sykepleieakademiet

FAAN: Wenche Karin Malmedal under utdelingsseremonien til American Academy of Nursing. Til venstre for Malmed er daværende president i American Academy of Nursing (AAN), Karen Cox, og til høyre er Kenneth White, resident-elect i AAN.

Sykepleier og førsteamunensis Wenche Karin Malmedal er den første, norske sykepleieren som har blitt fellow i The American Academy of Nursing. 

 – Det er ganske ærefullt og viktig for universitetene i USA å ha fellows som en del av staben, forteller Wenche Karin Malmedal til Sykepleien. 

En fellow er i akademiet et medlem av en gruppe utdannede mennesker. Sammen arbeider de med utveksling av kunnskap og praksis. 

 – Det finnes ikke noe tilsvarende for sykepleiere i Norge, sier Malmedal. 

I oktober ble Malmedal innlemmet i The American Academy of Nursing (AAN) sitt fellowship. AAN har som mål å fremme helsepolitikk, praksis og vitenskap. Akademiet har over 2700 medlemmer. Fellow-ene inkluderer blant annet foreningsledere, sykehussjefer, forskere, gründere og dekaner. 

I år var det fellows fra 17 forskjellige land, og 38 delstater som ble innlemmet som fellow-er i The American Academy of Nursing. I tillegg til Norge var det blant annet fellows fra Island, Tyskland og Finland. 

Ble nominert av amerikansk kollega 

I 2014 var Malmedal på et forskeropphold ved University of California, San Francisco, School of Nursing. Under oppholdet fikk hun god kontakt med en av kollegaene på universitetet. 

 – Hun lurte på om hun kunne foreslå meg som fellow. Det var også en annen kollega ved universitetet som gikk god for meg.

For å bli innlemmet må man blir nominert av to fellow-er. De fleste må selv oppsøke dem, men i dette tilfellet kom de til Malmedal. 

– Jeg måtte deretter skrive en søknad, og la ved CV-en min. Søknaden blir vurdert av en komité i akademiet som ser på det du har gjort tidligere, og på om det er tilstrekkelig, forteller hun. 

Malmedal har jobbet med undervisning og sykepleierutdanning i 30 år. Hun har i tillegg til sykepleierutdanningen en videreutdanning innen psykiatrisk sykepleie og master og doktorgrad i helsevitenskap. Akkurat nå er hun førsteamunensis ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU. 

Ønsker å åpne dører 

The American Academy of Nursing skriver på nettsiden at styrken ved et fellowship er deres delte kunnskap om sykepleie, noe som styrker deres innvirkning lokalt og globalt. 

Malmedal mener dette også er viktig. I tillegg til å dele kunnskap blir det også lettere å samarbeide på kryss og tvers av landegrenser, forteller hun. 

– Det finnes fellows rundt om i verden, om man ønsker å dra til Japan på en studietur, forskeropphold, eller ønsker samarbeid, så vet man at det er fellows der. Jeg tenker at vi kan støtte hverandre. 

Dette er også mye av grunnen til at hun ønsker å ta imot nominasjonen. Hun vil også at det nye nettverket skal kunne hjelpe andre. 

– Det å ha utvidet nettverket enda mer sånn at det kan være en døråpner for andre, er viktig for meg, sier Malmedal.

Sykepleieres kunnskap og oppfatninger om generisk bytte

Kommenter artikkel

Sammendrag

Bakgrunn: Flere studier påpeker at sykepleiere har for dårlige kunnskaper om legemidler. Feil i legemiddelhåndteringen i helsevesenet er også velkjent. Generisk bytte er en av arbeidsoppgavene innen legemiddelhåndtering der feil kan oppstå.

Hensikt: Å få innsikt i sykepleiernes kunnskap og oppfatninger om generisk bytte og vurdere hvorvidt praksisen samsvarer med krav i forskrifter, lokale prosedyrer og de mulighetene som finnes for oppslag av byttbare preparater.

Metode: Vi brukte en nettbasert spørreundersøkelse blant sykepleiere ved 23 kirurgiske og 28 medisinske sengeposter i tre helseforetak ved hjelp av programvaren Questback. Dataene ble bearbeidet i Excel-regneark, og vi benyttet deskriptiv statistikk for å beskrive variabler.

Resultat: Femtito prosent kjente til sykehusenes prosedyrer for generisk bytte, mens 87 prosent kjente sykehusenes byttelister. Det var bare 7 prosent som ikke ville lete videre i andre kilder dersom de ikke fant preparatet i byttelisten. Førti prosent mente at sykepleieren på egen hånd kunne bytte mellom alle legemidlene som er oppført under samme ATC-kode i Felleskatalogen.

Konklusjon: Mange sykepleiere manglet forståelsen av at godkjent bytteliste måtte være eneste kilde for generisk bytte. En vanlig misforståelse var at bytter kunne gjøres med utgangspunkt i ATC-registeret. Sykepleiere trenger kunnskap om hvordan de finner godkjent byttbare preparater i Felleskatalogen.

Flere norske studier peker på behovet for økt legemiddelkompetanse hos sykepleiere. En kvalitativ studie fra 2016 fant at det var et udekket behov for legemiddelkompetanse i sykehjem, og at opplæring i legemiddelhåndtering ikke ble tatt alvorlig nok (1).

Likeledes konkluderte en spørreskjemaundersøkelse fra 2013 med behov for mer kunnskap og etterutdanning eller kurs om legemidler og legemiddelhåndtering blant sykepleiere i sykehjem (2).

Også en norsk doktoravhandling fra 2016 konkluderte med at det er behov for å legge større vekt på praktisk legemiddelkompetanse i grunnutdanningen av sykepleiere, og at kompetansen vedlikeholdes og oppdateres gjennom praksisen som sykepleier (3).

Feil og generisk bytte

Feil i bruk og håndtering av legemidler er velkjent. En litteraturstudie fra 2007 gjennomgikk 35 originalartikler fra 1990–2005 om legemiddelrelaterte feil i helsevesenet og kom til at feil oppsto gjennomsnittlig i 5,7 prosent av alle tilfellene der legemidler ble gitt. Mer enn halvparten av feilene skjedde i forbindelse med legemiddelhåndteringsprosessen, og en av risikofaktorene var mangelfull farmakologikunnskap hos helsepersonellet (4).