fbpx NSF ber sykepleiere bruke lovverket for å få opp stillingsbrøken Hopp til hovedinnhold

NSF ber sykepleiere bruke lovverket for å få opp stillingsbrøken

Turnusplan, vaktliste, helsefremmende turnus. Drammen sykehus
TVISTELØSNINGSNEMNDA: I fjor klaget totalt 23 sykepleiere på avslag til større stillingsbrøk fra arbeidsgiver med en av de to hjemlene i Arbeidsmiljøloven. 10 fikk avslag, åtte fikk medhold, fire fikk delvis medhold og én sak ble avvist. Foto: Marit Fonn

Jobber du ufrivillig deltid? Benytt deg av lovverket, oppfordrer NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen. 

Arbeidsmiljøloven sørger for at deltidsansatte har noen rettigheter dersom arbeidsgiver skal lyse ut nye stillinger. (se faktaboks nederst i saken). Et eksempel:

Dersom en sykepleier har en 50 prosent stilling, men egentlig ønsker en 100 prosent fast stilling. Du jobber da ufrivillig deltid og får rettigheter i form av fortrinnsrett nedfelt i Arbeidsmiljøloven. Det betyr i praksis at dersom din arbeidsgiver lyser ut en ny stilling, for eksempel på 75 prosent, kan du søke om å få 50 prosent av stillingen, slik at du får 100 prosent stilling og vise til fortrinnsretten.

Arbeidsgiver kan nekte

Men selv om du har rettigheter, er det ikke alltid slik at arbeidsgiver er enig i tolkningen. Hvis arbeidsgiver nekter deg å bruke fortrinnsretten, kan du klage, og saken havner da hos tvisteløsningsnemnda.

Hvert år havner menge slike saker på nemndas bord. I 2019 behandlet de 83 saker, og så langt i år har de behandlet 28 saker, mens 21 er under behandling. (se tabell under).

En vanlig årsak til at sakene havner hos tvisteløsningsnemnda når det gjelder sykepleiere, er at arbeidsgiver mener fortrinnsretten vil skape problemer for driften. Ikke sjelden er det å få helgeturnusen til å gå opp, et argument som brukes.

Faktisk arbeidstid

Men ønsker du større stillingsbrøk, finnes det også andre muligheter i lovverket. Arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a, gir for eksempel deltidsansatte rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid (se faktaboks nederst i saken). 

Ett eksempel:

Dersom du er fast ansatt i 50 prosent stilling, men faktisk jobber 80 prosent på grunn av ekstravakter du påtar deg, og som er den brøken du ønsker, an du ha rett til større stillingsbrøk. Du må imidlertid dokumentere at du i snitt, over tolv måneder, har jobbet 30 prosent mer enn din faktiske stilling.

Du kan på eget initiativ fremme et slikt krav til arbeidsgiver, men husk å legge ved lønnsslipper og arbeidsplaner som er relevant dokumentasjon for kravet.

18 sykepleiere klaget i fjor

Avslår arbeidsgiver kravet, kan du sende klage til Tvisteløsningsnemnda. I 2019 var det totalt 14 sykepleiere som gjorde det. Fire fikk medhold i klagen, og like mange fikk delvis medhold. Seks sykepleiere fikk avslag. 

Så langt i år har sykepleiere klaget inn to saker som er ferdigbehandlet. (se tabell under)

Hvis vi ser på sykepleiere som klaget på avslag til større stillingsbrøk fra arbeidsgiver med en av de to hjemlene i Arbeidsmiljøloven i 2019, ble det sendt inn totalt 23 klager. 10 fikk avslag, åtte fikk medhold, fire fikk delvis medhold og én sak ble avvist.

Heltidskultur

Det er mangel på sykepleiere, og mangelen vil etter all sannsynlighet bare øke i årene fremover. Både politikere og Sykepleierforbundet ønsker at helsevesenet derfor må ansette flest mulig i hele stillinger. Likevel er det få saker i Tvisteløsningsnemnda som gjelder sykepleiere. Kan det skyldes at sykepleiere ikke er klar over hvilke rettigheter de har?

– Vi opplever at våre medlemmer er godt kjent med rettighetene knyttet til fortrinnsrett og rett til utvidet stilling gjennom faktisk arbeidstid, svarer NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun sier videre at NSF har hatt et stort fokus på bestemmelsen om fortrinnsrett for deltidsansatte helt fra bestemmelsen kom.

– Vi var også i sin tid en pådriver for å få på plass denne rettigheten, sier hun.

Mye løses utenfor nemnda

Sykepleierforbundet har gitt tillitsvalgte opplæring om lovverket.

– I de første årene etter at denne bestemmelsen kom, var da også sykepleiere den yrkesgruppen som hadde desidert flest saker til behandling i nemnda, sier Larsen.

Men de i de senere årene har det vært en merkbar nedgang i antallet tvistesaker blant sykepleiere. Larsen mener årsaken er sammensatt.

– Økt bevissthet om rettigheter til heltid kombinert med større fokus ute i virksomhetene på viktigheten av heltid, har nok ført til at flere sykepleiere har fått større stilling uten å måtte gå veien om tvisteløsningsnemnda, sier Larsen og legger til:

– Samtidig er det fortsatt noen som møter sterk motstand – selv etter å ha fått medhold i nemnda. Dette er noe saken fra Sykehuset Østfold, hvor fire sykepleiere er saksøkt av sin arbeidsgiver, viser.

Les også: Sykehuset Østfold saksøker fire sykepleiere som ønsker å jobbe heltid

Risikerer mer ubekvem arbeidstid

Bestemmelsen om rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid er en nyere rettighet.

– Til tross for at NSF har gitt informasjon og opplæring også om denne bestemmelsen, ser vi at sykepleiere i liten grad har fremmet saker for nemnda, sier Larsen.

Hun tror en viktig årsak til det, er at sykepleiere som krever stillingsutvidelse etter denne bestemmelsen risikerer å bli pålagt mer ubekvem arbeidstid. Med andre ord: mer helgearbeid.

– Det har sammenheng med uttalelser i forarbeidene til loven, noe NSF uttrykte uenighet om da bestemmelsen ble innført, sier Larsen.

Forbundslederen oppfordrer sykepleiere til å bruke rettighetene som ligger i lovverket.

– Ta kontakt med tillitsvalgte, eller NSFs fylkeskontor, dersom du trenger veiledning og hjelp, råder hun.

Paragraf 14–3 i Arbeidsmiljøloven om fortrinnsrett for deltidsansatte
  1. (1) Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde en del av en stilling.
  2. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.
  3. Før arbeidsgiver fatter beslutning om ansettelse i stilling som arbeidstaker krever fortrinnsrett til, skal spørsmålet så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstaker, med mindre arbeidstaker selv ikke ønsker det.
  4. Fortrinnsrett etter § 14-2, med unntak av § 14–2 andre ledd første punktum, går foran fortrinnsrett for deltidsansatte.
  5. Tvist om fortrinnsrett for deltidsansatte etter § 14–3 avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17–2.
Arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a gir deltidsansatte rett til utvidet stilling tilsvarende faktisk arbeidstid

Bestemmelsen lyder:

  1. Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.
  2. Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17–2.

Hun har med loven i hånd skaffet over 40 sykepleiere økt stilling

Mona Børrestad
ALT SKAL MED: – Når en sykepleier kommer til meg og ønsker større stilling, går jeg inn i GAT og finner raskt ut om sykepleieren har jobbet mye ekstra de siste 12 månedene. Jeg tar med alt av merarbeid og overtid. Når jeg har regnet ut timer og minutter, sender jeg inn et krav om økt stillingsbrøk for sykepleieren til HR, sier Mona Børrestad. Foto: Privat

Hovedtillitsvalgt ved Sykehuset Telemark, Mona Børrestad, bruker arbeidsmiljøloven for å få sykepleierne opp i stilling. Her kan du lese oppskriften.

Hovedtillitsvalgt ved Sykehuset Telemark, Mona Børrestad, har de siste par årene jobbet hardt for at sykepleiere skal få større stillinger.

Med loven i hånd

Arbeidsmiljølovens paragraf 14-4a er tydelig på at deltidsansatte som jevnlig de siste 12 månedene har jobbet mer enn sin stilling, har krav på en stillingsbrøk som er lik den arbeidstiden de faktisk jobber (se faktaboks nederst i saken).

Det er denne lovhjemmelen Mona Børrestad har brukt som verktøy.

– Jeg anslår at vi ved hjelp av loven har klart å øke stillingen til over 40 sykepleiere, sier hun.

Børrestad forteller at noen av sykepleierne har vært innom henne i to runder.

– Noen av dem vi har klart å løfte opp i stilling, kommer tilbake etter 12 måneder for å få en enda større stillingsbrøk.

Ingen av sakene Børrestad har sendt inn krav på, har havnet i Tvistløsningsnemnda.

– Vi har lært litt underveis. Den første saken vi hadde etter at loven trådte i kraft i 2013, brukte vi ni måneder på, sier hun.

Utfordringen var at både de tillitsvalgte og HR-avdelingen var usikre på hvordan dette skulle håndteres.

– Nå har vi fått gode rutiner på dette, og jeg har en fast kontaktperson i HR som håndterer kravene jeg sender inn. Jeg sender dessuten aldri inn krav som jeg ikke mener er riktige, sier Børrestad.

Enkelt regnestykke

– Hvordan sender du inn krav, og hvordan regner du ut hvor stor stillingsbrøken burde være?

– Det er et enkelt regnestykke, sier Børrestad.

Tidligere var et årsverk regnet å være 1846 timer. Men etter et vedtak i Tvisteløsningsnemnda er ferie trukket fra, slik at et årsverk er 1668,5 timer.

– Dersom en sykepleier har jobbet overtid 300 timer de siste 12 månedene, ganger du 300 med 100 og deler på 1668,5. Sykepleieren har da rett til å få utvidet sin stilling med 18 prosent, forklarer Børrestad.

Utdrag fra vedtak i tvisteløsningsnemda:

Opptjent stillingsøkning må etter flertallets oppfatning beregnes med utgangspunkt i brutto årstimetall i full stilling fratrukket ferie idet det vil være den arbeidstiden som tilsvarer 100 prosent stilling. Brutto arbeidstid i arbeidstakers stilling er oppgitt å være 1846 timer per år med en ukentlig arbeidstid på 35,5 timer i snitt. Etter fradrag for fem ukers ferie blir utgangspunktet for nemndas beregning av opptjent stillingsøkning et årstimetall på 1668,5 timer.

Kilde: Vedtak i Tvisteløsningsnemnda

– Ta med alt av merarbeid

Ved Sykehuset Telemark bruker de personalsystemet GAT.

– Når en sykepleier kommer til meg og ønsker større stilling, går jeg inn i GAT og finner raskt ut om sykepleieren har jobbet mye ekstra de siste 12 månedene. Jeg tar med alt av merarbeid og overtid. Når jeg har regnet ut timer og minutter, sender jeg inn et krav om økt stillingsbrøk for sykepleieren til HR.

– Så enkelt er det, sier hun.

– Når har sykepleiere som jobber ekstra, ikke rett til utvidet stilling?

– Sykepleierne kan ikke bare ha tatt ekstravakter i perioder som for eksempel om sommeren eller i julen. Loven sier at du må ha jobbet jevnlig mer enn avtalt arbeidstid de siste 12 månedene. Det ser jeg også raskt i GAT. Det er naturlig at det er noen opphold i ekstrajobbing på grunn av ferie. Men dersom det er opphold på ekstrajobbing over mer enn fem–seks uker uten en god forklaring, kan det være vanskelig å få gjennomslag for økt stillingsbrøk.

Vikarpool

Etter det Sykepleien kjenner til, er det mange som opplever at de kan få utvidet stillingsbrøk, men at de da ofte må finne seg i at denne delen av stillingen knyttes til sykehuset, eller sykehjemmets vikarpool.

– I begynnelsen opplevde vi også det. Etter hvert ga bemanningsenheten beskjed om at de ikke klarte å håndtere alle disse små stillingsbrøkene. I kravene jeg sender inn til HR, formulerer jeg det slik at kravet om økt stillingsbrøk legges til den avdelingen hvor sykepleieren har utført merarbeidet. Det går stort sett greit, sier hun.

Ledere vil ha hjelp

– Det som er nytt, er at ledere ved avdelinger kommer til oss for hjelp, sier Børrestad.

Trang økonomi og mangel på sykepleiere er hovedgrunnen.

– Lederne ønsker at vi skal sende inn krav på vegne av enkeltpersoner om større stillingsbrøk. Lederne klarer ikke selv, innenfor de økonomiske rammene de har, å få opp stillingsprosenten. Det er jo interessant at vi kan samarbeide på den måten, sier hun.

– Telemark er en versting

– Er det mange som vil ha større stilling?

– Ja. Det er ikke til å legge skjul på at Telemark er en versting når det gjelder deltidsstillinger. Det lyses så å si ikke ut hele stillinger. Folk må jo kunne leve av jobben sin, så den jobben vi gjør ved å stille krav med loven i hånd, er viktig, sier hun.

– En av sykepleierne jeg fikk opp i full stilling, jobbet svært mye ekstra. Da jeg slo opp i GAT, jobbet hun langt over 100 prosent. Hun hadde i så måte krav på mer enn 100 prosent stilling, men det kan jo selvfølgelig sykehuset ikke gi.

Her er Børrestads oppskrift for å skrive krav om økt stillingsprosent:

1. Finn frem ansatt i GAT.

2. Finn rapporter og velg å se på «merarbeid utover normal arbeidstid».

3. Huk av datoer 12 måneder tilbake fra dagens dato. Kravet regnes tilbake fra den dagen kravet blir fremmet.

4. Huk av for overtid før/etter vakt, ekstravakter og det som dreier seg om faktisk merarbeid for den ansatte. Alt den ansatte har registrert som merarbeid i GAT, det være seg en halvtime overtid etter vakt, skal regnes med.

5. Ta antallet timer merarbeid i løpet av de siste 12 måneder, gang timene med 100, og del med 1668,5 timer som er det timeantallet for arbeid i full stilling som skal legges til grunn.

Eksempel: En ansatt som har arbeidet 300 timer overtid de siste 12 månedene får et regnestykke som ser slik ut:

300 x 100 = 30 000

30000 : 1668,5 = 17,98 prosent.

– Det vil si at vi kan fremme et krav på 18 prosent økt fast stilling for den ansatte, sier Børrestad.

LES: Jobber du mye ekstra? Da kan du ha rett til større stillingsbrøk

§ 14-4 a. Rett til stilling for deltidsansatte tilsvarende faktisk arbeidstid

(1) Deltidsansatte som de siste 12 måneder jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid, har rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid i denne perioden, med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger foreligger. Tolvmånedersperioden skal beregnes med utgangspunkt i det tidspunkt arbeidstaker fremmet sitt krav.

(2) Tvist om rett etter denne bestemmelsen avgjøres av tvisteløsningsnemnda, jf. § 17-2.

Kilde: Arbeidstilsynet