fbpx Hundrevis har jobbet som helsepersonell uten autorisasjon Hopp til hovedinnhold

Hundrevis har jobbet som helsepersonell uten autorisasjon

Ansatt triller vogn ned en sykehuskorridor
UAUTORISERT: Arbeidsgivere i helsevesenet har plikt til å sjekke at alle ansatte har lovpålagt autorisasjon, men det er det ikke alle som gjør. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Over 800 personer har de siste årene vært ansatt i norsk helsevesen uten å være registrert med autorisasjonen som kreves for stillingen.

– Oi.

Slik reagerer førsteamanuensis Anne Kjersti Befring da hun får høre hvor mange det dreier seg om.

Befring har ansvaret for helserett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo og har forfattet flere bøker i helse- og omsorgsrett.

Om ikke arbeidsgivere kontrollerer dette rutinemessig, risikerer man å ansette noen som ikke er skikket

Anne Kjersti Befring, førsteamanuensis ved juridisk fakultet, UIO

De siste fire årene har Helsedirektoratet sendt ut over 800 brev til norske fylkesmenn med tittelen «Melding om person som har utøvet yrket uten autorisasjon». Det viser en kartlegging Sykepleien har gjennomført.

Plikter å sjekke

– Om ikke arbeidsgivere kontrollerer dette rutinemessig, risikerer man å ansette noen som ikke er skikket. En slik kontrollmuligheten er jo hele poenget med autorisasjonsordningen, sier Befring, som i sin tid ledet arbeidet med helsepersonelloven av 1999.

Denne lovens paragraf 74 lyder:

«Bare den som har norsk autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning etter § 53, har rett til å benytte slik yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe helsepersonell.»

En autorisasjon skal ifølge Befring være registrert i Helsepersonellregisteret (HPR).

– Arbeidsgiver har juridisk plikt til å sjekke at den som ansattes, har autorisasjon for den yrkestittelen vedkommende ansettes til, understreker Befring.

Portrett av Anne Kjersti Befring
RISIKO: Førsteamanuensis Anne Kjersti Befring mener manglende kontroll av autorisasjoner åpner for at personer som ikke er skikket, blir ansatt som helsepersonell. Foto: UIO

Ansatt siden 80-tallet

En av sakene fra 2018 dreier seg om en person som skal ha vært ansatt som sykepleier i nærmere 40 år ved det som i dag er Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Ifølge brev fra Helsedirektoratet til fylkesmannen i Troms har vedkommende «ikke hatt autorisasjon som sykepleier og [...] dermed praktisert som sykepleier, uten en gyldig autorisasjon fra Helsedirektoratet».

– Det har vært store endringer på dette området siden den nevnte saken fra 80-tallet, og vi har de siste årene hatt gode og trygge systemer som ivaretar dette, sier Gro Sundstrøm, avdelingsleder for personal ved UNN.

Hun forklarer at det er personalavdelingen som nå er ansvarlig for å opprette arbeidsavtaler for ansatte ved UNN, og at sykehusets administrative system er automatisk integrert med Helsepersonellregisteret.

Dersom integrasjonsløsningen ikke gir treff, blir det ifølge Sundstrøm sendt en henvendelse til Helsedirektoratet for å undersøke saken nærmere.

– Vi iverksetter dermed ikke ansettelser før det foreligger godkjent autorisasjon, forsikrer Sundstrøm.

3 sykepleiereksempler
  • A har vært ansatt som sykepleier fra 1995 til 2017 – altså i 22 år – ved tre ulike avdelinger på et norsk sykehus. Ifølge brev fra Helsedirektoratet datert 5. juli 2017 har vedkommende ikke hatt autorisasjon som sykepleier.
  • B jobbet tre år som sykepleier ved to ulike kommunale bofellesskap og siden tre år på et sykehus. Ifølge brev fra Helsedirektoratet datert 25. april 2018 har vedkommende ikke hatt autorisasjon som sykepleier.
  • C har vært ansatt som sykepleier i en kommune fra 2001 til 2018 og jobbet i hjemmetjenesten og på sykehjem. Ifølge brev fra Helsedirektoratet datert 14. februar 2020 har vedkommende ikke hatt autorisasjon som sykepleier.

Har rutiner nå

To sykepleiere som har vært ansatt ved Nordlandssykehuset siden midten av 1990-tallet, hadde ikke autorisasjon da Helsedirektoratet sjekket dem i henholdsvis 2017 og 2019.

Seksjonsleder for HR Personal, Jon Erik Skare, kjenner ikke til de konkrete sakene, men forteller til Sykepleien at Nordlandssykehuset nå har rutiner for sjekk av autorisasjon ved alle nyansettelser.

Personalregisteret skal de siste par årene ha vært koplet opp mot Helsepersonellregisteret, og det skal dermed være umulig å ansette noen uten at vedkommende har riktig autorisasjon.

Vi har ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av alle ansatte

Jon Erik Skare, seksjonsleder HR Personal, Nordlandssykehuset

– Men mange av disse sakene dreier seg om personer som har vært ansatt samme sted over lengre tid. Sjekker dere alle ansatte?

– Vi har ikke foretatt noen systematisk gjennomgang av alle ansatte. Vi fanger bare opp når det gjøres endringer i stillingsforhold, eller det kommer slike meldinger fra Helsedirektoratet. Vi har ikke faste rutiner for å sjekke autorisasjon for personer som har et løpende ansettelsesforhold.

Ingen garanti

Ifølge Skare gjør dagens digitale personalregister det mulig å lage en rapport med sjekk av autorisasjon opp mot Helsepersonellregisteret for alle aktive ansatte. Han kjenner ikke til at dette til nå er gjort.

– Kan du garantere at alle som jobber ved Nordlandssykehuset i dag, har autorisasjonen som kreves for yrket de utøver?

– Nei, jeg kan vel egentlig ikke garantere det, når vi ikke har gjort et søk så langt tilbake i tid.

– Kan det være aktuelt å gjøre et slikt søk nå?

– Ja, det er en mulighet vi har hatt de siste par årene, med det nye systemet.

Sykepleien får opplyst at rapportmuligheten i det nåværende systemet har en begrensning tilbake til 2014. Ansatte som har sluttet før den tid, vil dermed neppe bli fanget opp gjennom et søk.

– Kunne dere ikke ha gjort det manuelt og sjekket alle ansatte i autorisasjonspliktige stillinger?

– I prinsippet, ja. Men det er jo ganske mange som jobber her og kontinuerlige endringer i ansattmassen. Det vil være både lite hensiktsmessig og svært ressurskrevende.

Kvalifisert, men uautorisert

I de aller fleste sakene Sykepleien har fått innsyn i, har den ansatte hatt de formelle kvalifikasjonene og utdannelsen som kreves for autorisasjon. Av ulike grunner har de likevel ikke vært registrert i HPR.

Helsedirektoratet har da som regel utstedt autorisasjon gjeldende fra den datoen brevet til fylkesmennene ble sendt.

Et søk i HPR-registeret bør være fast rutine for arbeidsgiver ved ansettelser av helsepersonell

Anne Farseth, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet

Det finnes derimot også tilfeller der kvalifikasjonene ikke har vært til stede. I tre av sakene som omhandler sykepleiere, er ikke autorisasjon blitt utstedt.

Sykepleien har også fått innsyn i en sak der en person i nærmere 20 år har jobbet som både hjelpepleier, omsorgsarbeider og helsesekretær i tre ulike kommuner samt på et sykehus uten å ha avlagt eksamen som kreves for stillingene. Vedkommende skal ha innrømmet dette.

Manglende kunnskap

– Et søk i HPR-registeret bør være fast rutine for arbeidsgiver ved ansettelser av helsepersonell.

Det skriver Anne Farseth, som er avdelingsdirektør for avdeling autorisasjon i Helsedirektoratet, i en e-post til Sykepleien.

I dag kan hvem som helst sjekke i Helsepersonellregisteret (HPR) om en person har gyldig autorisasjon, så lenge man kjenner vedkommendes fødselsdato og etternavn.

Det er derimot ikke alle arbeidsgivere som gjør rutinemessige kontroller av sine ansatte, noe antallet brev fra Helsedirektoratet vitner om.

Anne Farseth
KUNNSKAPSMANGEL: Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Anne Farseth tror mange av sakene der personer har vært ansatt uten registrert, lovpålagt autorisasjon, bunner i manglende kunnskap hos både arbeidsgiver og den ansatte selv. Foto: Helsedirektoratet

Ifølge Farseth avdekkes sakene gjerne i forbindelse med at noen faktisk søker autorisasjon.

– Dersom søker har en eldre utdanning på søknadstidspunktet, vil Helsedirektoratet foreta en tilsynssjekk via Helsetilsynet, forteller hun.

I noen tilfeller har søkeren lagt ved arbeidsattest som viser at vedkommende har benyttet seg av tittelen uten autorisasjon eller lisens. Da sender Helsedirektoratet rutinemessig en standardisert melding til fylkesmannen i det aktuelle fylket.

Ifølge Farseth bunner sakene ofte i manglende kunnskap om autorisasjonsordningen hos både arbeidsgiver og den ansatte selv.

Sentralt register

Tidligere var det fylkeslegekontorene og Helsetilsynet som hadde hovedansvar for registrering av autorisert helsepersonell her i landet.

I 2001 ble et sentralt Helsepersonellregister opprettet, under administrasjon av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

I 2016 overtok Helsedirektoratet ansvaret, og det er i dag de som gir autorisasjon eller lisens til de 29 yrkesgruppene i helse- og omsorgstjenesten som i henhold til helsepersonelloven er påkrevd å ha dette.

Mange av sakene Sykepleien har sett på, omhandler helsepersonell som har jobbet som dette før det sentrale registeret ble opprettet. Det kan da hende at de tidligere har hatt autorisasjon, men at opplysninger om dette av ulike grunner ikke har blitt overført til Helsepersonellregisteret.

Et hopp i antall saker

Lite tyder på at antallet saker om manglende autorisasjon er i ferd med å avta. Tvert imot gjorde antallet standardbrev utsendt fra Helsedirektoratet et hopp i februar og mars i år.

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


 


Ifølge Farseth er det ofte i forbindelse med lønnsforhandlinger eller skifte av arbeid at arbeidsgiver sjekker eller ber om autorisasjon, og det avdekkes at denne mangler.

– Det har også i den senere tid blitt innført nye datasystemer ute i tjenestene, hvor arbeidsgiver må registrere inn HPR-nummer i systemet for å kunne utbetale lønn. Dette kan også være en årsak til at det nå er registrert flere av denne type saker.

Har ikke oversikt

Helsedirektoratet fører ikke statistikk over sakene, og kan derfor ikke si om Sykepleiens kartlegging gir et adekvat bilde av situasjonen.

– Anser dere omfanget av slike saker å være problematisk?

– Helsedirektoratet er opptatt av å informere om autorisasjonsordningen og forsøker der vi kan å tette kunnskapshull om autorisasjon hos både arbeidsgiver og arbeidstakere.

Farseth viser også til direktoratets veileder for ansettelse av helsepersonell, som nylig ble oppdatert.

Flest helsefagarbeidere

20 av brevene fra Helsedirektoratet gjelder personer som har jobbet som sykepleier, uten registrert autorisasjon. Blant disse finnes ansatte i både kommune, helseforetak og private institusjoner.

Bunken inneholder også fire tilfeller av personer som skal ha blitt ansatt som jordmor uten autorisasjon.

Et overveldende flertall av de drøyt 800 sakene gjelder derimot helsefagarbeidere. 

Ifølge avdelingsdirektør Farseth, kan dette skyldes at mange av disse har hatt en eldre utdanning, som fagbrev som omsorgsarbeider og hjelpepleier, men vært ansatt som helsefagarbeider.

Artikkel fortsetter under diagrammet.


 


Frekvensen av brev har vært lavest til fylkesmennene i det som i dag er Vestland, Oslo og Viken samt Troms og Finnmark. I alle disse områdene har Helsedirektoratet avdekket rundt 0,13 slike saker per 1000 innbygger i løpet av de siste fire årene.

I den andre enden av skalaen finner vi Agder (0,24 saker per 1000 innbygger) og Innlandet (0,22 per 1000 innbyggere).

Artikkelen fortsetter under diagrammet.


 


Helsedirektoratet har siden 2016 sendt ut til sammen 82 brev om manglende autorisasjon til fylkesmennene i det som fra 1. januar i år er Innlandet fylke.

Fylkeslege for Innlandet Harald Vallgårda mener fenomenet er problematisk.

– Arbeidsgiver er forpliktet til å vite at personalet er riktig kvalifisert, ikke minst av hensyn til pasientsikkerheten, sier han til Sykepleien.

– Om man ikke sjekker, er det fare for at for eksempel noen som har mistet autorisasjonen, slipper gjennom.

– Hvordan følger dere opp slike saker?

– Vi har ikke gjort annet enn å sende generelle brev til arbeidsgiverne. Vi skriver at vi forventer at de i fremtiden følger våre råd og anbefalinger, men det er mulig vi også kunne fulgt opp med tilsyn.

Arbeidsgiver er forpliktet til å vite at personalet er riktig kvalifisert, ikke minst av hensyn til pasientsikkerheten

Harald Vallgårda, fylkeslege i Innland

– Vurderer dere å gjøre tilsyn i fremtiden?

– Dersom det viser seg at det er kommuner som er gjengangere med mange slike saker, kan det være aktuelt. Jeg tror vi ville fanget opp det.

Ingen konsekvenser

Rådgiver i Lise Kvam hos fylkesmannen i Vestland forteller at sakene de får brev om fra Helsedirektoratet, ofte gjelder helsepersonell som ikke er klar over at de mangler autorisasjon.

– De har for eksempel fått fagbrev og ikke vært klar over at de må søke autorisasjon i tillegg, skriver hun i en e-post.

Ifølge Kvam er det også saker der kommunen går gjennom sine ansatte, og oppdager at noen benytter en beskyttet tittel uten autorisasjon.

Fylkesmannen følger opp ved å sende et brev til arbeidsgiver, der de informerer om forpliktelsen til å sjekke ansattes autorisasjon og kvalifikasjoner.

– Vi ber om tilbakemelding fra kommunen eller virksomheten om rutinene deres, for å kontrollere om de ansatte har gyldig autorisasjon eller lisens og årsaken til at dette ikke er avdekket tidligere, forteller Kvam.

– Sakene får ingen konsekvenser for de involverte utover dette.

Les også:

Laget verktøy for å overvåke perifere venekatetre

Bildet viser Lise Tuset Gustad og Lise Husby Høvik.
HAR LAGET ENKELT VERKTØY: Lise Tuset Gustad (til venstre) og Lise Husby Høvik håper flere vil gjøre som dem: Sjekke hvordan det står til med de perifere venekatetrene. Foto: Helse Nord-Trøndelag

– Jeg var så sjokkert at jeg ikke klarte å la være å gjøre noe, sier Lise Tuset Gustad.

I 2014 var hun med på å samle data til en internasjonal studie om perifere venekatetre (pvk), kalt One Million Global Catheters Study.

Hun gjorde det nærmest som en tjeneste til forskningsmiljøet i Australia, som hun hadde fått mye hjelp av tidligere.

– Jeg tenkte at perifere venekatetre er noe vi har kontroll på i Norge, sier hun på telefon fra Levanger.

– Men jeg ble så overrasket.

136 katetre

Studien baserer seg på data om perifere venekatetre samlet inn i løpet av én dag. I Norge deltok Sykehuset Levanger og St. Olavs hospital i Trondheim med data fra 136 pvk, på i alt 121 pasienter innlagt på medisinsk eller kirurgisk sengepost.

I Levanger ble data samlet inn av Lise Tuset Gustad i november 2014, mens dataene fra St. Olav er samlet inn i februar 2015 av Lise Husby Høvik.

Dataene viste:

  • 3 av 10 hadde ulike kliniske problemer, som pasientrapportert smerte, rødhet, hevelse, lekkasje eller blod i infusjonssettet
  • 3 av 10 hadde tilsølte eller løse bandasjer
  • 7 av 10 hadde ingen dokumentasjon på om de var tilsett siste døgn
  • Nesten 4 av 10 var ikke i bruk

Dette mener de er alvorlig, siden pvk kan være inngangsport for infeksjoner i blodbanen, som i verste fall kan føre til sepsis.

Laget skjema

Dataene er ikke publisert før nå. 

Les mer her: Bruk av perifere venekatetre ved to norske sykehus

Det skyldes at det ikke var lov å publisere delresultater før resultatet av den internasjonale studien var klar. 

Men allerede i 2014, etter å ha samlet data fra Sykehuset i Levanger, skjønte Lise Tuset Gustad og daværende fagutviklingssykepleier Benedikte Røtvold at de måtte handle.

Løsningen ble å lage et verktøy for å overvåke praksis med perifere venekatetre. På engelsk heter det Peripheral Intravenous Catheter mini questionnaire eller PIVC miniQ.

– Det er et skjema for å overvåke kvaliteten, forklarer hun.

– Og det er enkelt å bruke.

Bildet viser Lise Tuset Gustad og Benedikte Røtvold.
LAGET VERKTØYET: Lise Tuset Gustad og Benedikte Røtvold, som nå jobber som anestesisykepleier, men tidligere var fagutviklingssykepleier. Foto: Sissel Laila Nyberg

Kan få opp til 16 avvik

Ved hjelp av skjemaet kan man overvåke pvk-standarden på systemnivå og for eksempel gjøre en prevalensundersøkelse annenhver måned.

– Man bruker ett skjema for hvert kateter og krysser av på til sammen 16 punkter, forklarer Lise Tuset Gustad.

– Hele 16?

– Ja, og det tar bare noen minutter.

Punktene som skal vurderes, er blant annet: Smerte/ømhet, rødhet, hevelse, tilsølt bandasje, indikasjon og om det bare er fiksert med tape. 

Hvert punkt gir 0 eller 1 poeng. Et pvk med 0 poeng er perfekt i forhold til prosedyre. Et pvk med 6 poeng har 6 avvik i forhold til prosedyre.

– Jeg har sett på pvk med 9 avvik, forteller hun.

– Da er de veldig stygge.

Validerte skjemaet

Men kan dette skjemaet brukes andre steder enn i Levanger? Eller, sagt på en annen måte: Hvor valid er det?

Det har Lise Husby Høvik tatt fatt i. Det var hun som samlet data om pvk fra St. Olavs hospital. Som del av sin doktorgrad validerte hun også skjemaet. 

Dette arbeidet er publisert og kan leses her: Monitoring quality of care for peripheral intravenous catheters; feasibility and reliability of the peripheral intravenous catheters mini questionnaire (PIVC-miniQ)

Konklusjonen er at verktøyet enkelt kan brukes for å forbedre kvaliteten på perifere venekatetre, men at det er nødvendig å teste det i andre land.

På St. Olav er det tatt i bruk i forbedringsprogrammet HAI-fritt sykehus, der det å forebygge blodstrømsinfeksjoner er ett innsatsområde.

– Trenger standardisert prosedyre

Lise Husby Høvik forteller om stor internasjonal interesse, fra blant annet Brasil, Tyrkia og Vietnam.

– Og norske medisinstudenter i Nepal har gjentatt det jeg har gjort, med blant andre nepalske sykepleiere.

Der er prosedyren for pvk litt annerledes enn i Midt-Norge. For eksempel er det ikke prosedyre å føre innleggelsesdato for pvk i kurven, men på bandasjen.

Ifølge Lise Tuset Gustad viser dette behovet for å få en standardisert prosedyre for pvk.

– Har dere fått henvendelser fra andre sykehus i Norge?

– Nei. Men vi har skjemaet på norsk, sier Lise Tuset Gustad.

– Det er bare å ta kontakt, så sender vi det. Jeg anbefaler å ta en prevalensundersøkelse for å se hvordan det står til.

Perifert venekateter
Bildet viser innleggelse av perifert venekateter.

Kalles også perifer venekanyle eller venflon, som er et produktnavn.

Et hult rør av plast eller metall stikkes gjennom huden og inn i en overflatisk vene. Gjennom dette røret kan det gis medikamenter eller væske rett i blodbanen.

Kilde: Store medisinske leksikon

PIVC miniQ

Et verktøy for å overvåke praksis for perifere venekatetre. Utarbeidet av Lise Tuset Gustad og Benedikte Røtvold, og validert av Lise Husby Høvik.

Med på laget er også fag- og forskningssykepleier Kari Hanne Gjeilo, anestesilege og leder for Geminisenter for sepsisforskning Erik Solligård, infeksjonsmedisiner og forsker Jan Kristian Damås, statistiker Stian Lydersen og pvk-forsker Claire M. Rickard fra Alliance for Vascular Access Teaching and Research (AVATAR).