fbpx Norsk Industri-general avviser sykepleiernes lønnskrav Hopp til hovedinnhold

Norsk Industri-general avviser sykepleiernes lønnskrav

Stein Lier-Hansen

Sykepleierne, som har stått i front under pandemien, har krevd et ekstra lønnsløft. Lederen av Norsk Industri mener det er en svært dårlig idé.

3. august skal Lier-Hansen og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri gjenåpne årets lønnsoppgjør sammen med motpartene i frontfagene, Fellesforbundet (LO) og Parat (YS). Forhandlingene ble satt på pause da landet ble pandemistengt i mars.

Lier-Hansen skrur forventningene kraftig ned før årets lønnsoppgjør. Det er ingen automatikk i stadig økt kjøpekraft, sier han. Norsk Industri-sjefen tegner et mørkt bilde av norsk økonomi og norsk industri i forkant av oppgjøret.

– Vi trenger egentlig å forhandle lønna ned, sier Lier-Hansen til NTB.

– Har vel fått overtidsbetalt

Om sykepleiernes ønske om å få et ekstra godt oppgjør som belønning for innsatsen under pandemien, sier han dette:

– Jeg er enig i at sykepleierne har jobbet hardt og gjort en kjempejobb, men det regner jeg med at de har fått overtidsbetalt for. Det at du har jobbet hardt ett år, betyr jo ikke at du skal ha en spesiell lønnsutvikling for all fremtid, sier han.

Larsen: – Lier-Hansen misforstår

I en kommentar til dette sier Norsk Sykepleierforbunds (NSF) leder Lill Sverresdatter Larsen at Lier-Hansen har misforstått hennes budskap. 

– Argumentet mitt handler ikke primært om den ekstraordinære innsatsen og smittefaren som personell i førstelinja har ytt i denne saken. Norge har i mange år hatt stor sykepleiermangel, dokumentert over flere år som den yrkesgruppen det er størst mangel på. Mangelen på intensivsykepleiere er bare ett eksempel. Mangelen på kvalifisert personale gjør hele samfunnet mer sårbart i en slik situasjon, og en satsing på sykepleierne ville gjort oss i stand til å møte en slik situasjon bedre neste gang. Da unngår vi unødig lange nedstengninger av samfunnet med alvorlige følger for næringslivet, sier Larsen til Sykepleien.

Larsen deler Lier-Hansens bekymring for økonomien, men mener likevel at frontfagsmodellen ikke er til hinder for at noen kan få mer.

– Det er mulig å si at noe må samfunnet investere i nå, disse investeringene kan ikke vente, og det at vi bestemmer oss for å gjøre dette, trenger ikke rokke ved frontfagsmodellen som sådan. Dette kunne også Lier-Hansen sagt i denne sammenhengen. I stedet velger han motsatt, sier NSF-lederen.

LO vil ikke koronajustere kravene

Partene venter nå på nye oppdaterte tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som kommer fredag. Særlig blir nye prognoser for prisstigningen viktig.

For arbeidstakersiden er det alltid et mål å få et resultat over prisstigningen for å sikre økt kjøpekraft. LO vedtok før koronaen krav om økt kjøpekraft. Fellesforbundets leder Jørn Eggum uttalte til NTB i forrige uke at han ikke ser noen grunn til å koronajustere kravene.

Det er ikke Lier-Hansen enig i:

– For meg er det ikke noe automatikk i at vi stadig skal ha økt kjøpekraft. Vi mener kjøpekraften i Norge er stor, kontrer han.

– Streik vil ikke bli forstått

– Å skulle gjennomføre lønnsforhandlinger i den krisesituasjonen Norge og verden nå er i, det er som et lite eksperiment. Det blir uhyre spesielt, konstaterer Stein Lier-Hansen til NTB.

– Frykter du for streik siden dere har så lite å gi?

– I den situasjonen landet er i nå, tror jeg ikke en streik ville blitt forstått. Det å starte en streik i en sånn situasjon vil for meg være en veldig klar pekepinn på at trepartssamarbeidet ikke har fungert, og at vi ikke klarte å håndtere forhandlingsinstituttet i en ekstraordinær situasjon, sier Lier-Hansen.

Vil ikke «åpne godteposen»

Årets oppgjør er et såkalt forbundsvist hovedoppgjør, som innebærer at man kan forhandle om andre ting enn bare lønn innenfor de ulike tariffområdene. Norsk Industri-sjefen heller imidlertid kaldt vann i årene til dem som håper på vesentlige endringer i avtalene i år.

– Vi som frontfag forhandler først. Min frykt er at dersom vi endrer for mye, så vil alle de andre ha argumenter for å endre, og da kan hele denne vanskelige situasjonen komme helt ut av kontroll. Vi kan ikke ta sjansen på at frontfagene «åpner godteposen», sånn at alle kan komme og forsyne seg, sier han.

– God kjøpekraft i Norge

Resultatene fra lønnsoppgjørene i de andre nordeuropeiske landene vil bli avgjørende for hva Norsk Industri kan akseptere av krav.

– Vi ligger allerede rundt 30 prosent over våre konkurrenter i timelønnskostnader, så vi må få til et lønnsoppgjør som ligger under det våre konkurrentland gir, ellers så svekker vi konkurranseevnen ytterligere, sier Lier-Hansen.

Fakta
Her er de viktigste datoene i årets utsatte tariffoppgjør:

Årets lønnsoppgjør ble satt på pause da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.

3. august: Oppgjøret starter igjen med partene i konkurranseutsatt industri i det såkalte frontfagsoppgjøret. Fellesforbundet i LO, Parat i YS og Norsk Industri i NHO er parter.

Andre viktige datoer i årets oppgjør:

19. juni: Teknisk beregningsutvalg (TBU) legger frem oppdaterte tall om norsk økonomi, som vil være et viktig premiss for årets oppgjør.

26. juni: NHOs representantskap gjennomgår sin forhandlingsinstruks.

21. august: Forhandlingsfrist i frontfagsoppgjøret. Hvis forhandlingene ikke når frem, vil oppgjøret gå til mekling ledet av riksmekler Mats Wilhelm Ruland.

25. august: Oppgjøret i Spekter-området i staten starter (med reservedato 26. august).

1. september: Oppgjøret i staten starter. Her forhandler hovedsammenslutningene med arbeidsgiverne i staten representert ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

3. september: Kommuneoppgjøret starter.

15. september: Forhandlingsfrist i stat- og kommuneoppgjørene.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, som for eksempel arbeidstid, velferdspermisjoner, tillegg m.m.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse