fbpx Sykehusene får klar beskjed: Fødselsomsorgen skal styrkes Hopp til hovedinnhold

Sykehusene får klar beskjed: Fødsels­omsorgen skal styrkes

Hanne Charlotte Schjelderup og Lill Sverresdatter Larsen
FINANSIERING: Vi foreslår at jordmødre i kommunene må likestilles finansielt i svangerskapsomsorgen med fastlegene, sier Jordmorforbundets leder, Hanne Charlotte Schjelderup, og forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen. Foto: NSF

Leder i Jordmorforbundet Hanne Charlotte Schjelderup og NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen stoler på at sykehusene gjør som helseministeren sier.

23. juni møtte Jordmorforbundets leder, Hanne Charlotte Schjelderup, og forbundsleder i NSF, Lill Sverresdatter Larsen, opp på helseministerens kontor for å legge en felles strategi for å styrke fødselsomsorgen.

Tydelig beskjed

Det var statssekretær Anne Grethe Erlandsen som deltok i møte på vegne av helseminister Bent Høie.

– Hva kom ut av møtet?

– Erlandsen sa at helseministeren ha sendt klar beskjed til helseforetakene om at fødselsomsorgen skal  styrkes. Det kan ikke sies tydeligere, sier Schjelderup.

Bakgrunnen for dette og et tidligere møte er rapporten  helseministeren bestilte for å få oversikt over fødetilbudet ved landets sykehus.

– Rapporten kommer med en rekke anbefalinger for hvordan fødselsomsorgen bør styrkes. Dette er anbefalinger som er helt i tråd med Jordmorforbundet og NSFs egne anbefalinger. Det er vi kjempefornøyd med, sier Schjelderup (se faktaboks nederst i saken).

Nå får altså sykehusene klar beskjed fra Høie:

– Sykehusene må nå opprette flere utdanningsstillinger for jordmødre, de må sikre følgetjeneste med jordmor og bevilge mer penger. Erlandsen sa til oss på møtet at anbefalingene «skal» implementeres, sier Schjelderup. 

– Tror du sykehusene gjør det? Og at fødselsomsorgen faktisk blir styrket?

– Ja, oppdragsdokumentet skal følges opp, sier hun.

Øremerker ikke midler

Men selv om sykehusene nå får en klar ordre fra helseministeren, følger det ikke med øremerkede midler. Det betyr at pengene må tas fra andre områder.

– Hvor skal pengene tas fra?

– Sykehusene får seks milliarder mer i forbindelse med covid-19. Det betyr at sykehusene har fått mer penger i revidert budsjett, sier Schjelderup.

– Men disse pengene er vel ikke tenkt å gå til fødselsomsorgen?

– Høie er tydelig på at midlene også skal gå til fødselsomsorg, sier hun.

Schjelderup sier hun vil følge nøye med på hvordan foretakene følger opp oppdraget fra regjeringen, og at de prioritere fødselsomsorgen i form av å bevilge mer penger. 

– Vi har også sendt inn et innspill om å få en «forløpsfinansiering» av fødselsomsorgen. Vi foreslår at jordmødre i kommunene må likestilles finansielt med fastlegene i svangerskapsomsorgen. En bedre finansiering med forløp på tvers av forvaltningsnivå vil gi bedre ressursbruk, tryggere tjenester og virke rekrutterende på jordmødre, sier hun. 

– Har helseministeren sagt ja til det?

– Etter politisk gjennomslag i Stortinget har vi sammen med Helsedirektoratet laget en rapport i 2019 om ulike modeller for å likestille jordmødre og fastleger finansielt i svangerskapsomsorgen. Vi ønsker oss en pilot basert på dette arbeidet. Dette er noe vi vil følge opp videre og har hatt møter med departementet om, sier hun.

Schjelderup mener Jordmorforbundet og NSF har gode forslag til løsninger og at de nå er blitt hørt på viktige områder i arbeidet for å styrke landets fødselsomsorg. 

Rapportens anbefalinger

Arbeidsgruppen har kommet frem til følgende anbefalinger:

Bemanning og kompetanse ved fødeinstitusjoner

  • Sykehusene bør planlegge for at det er kvalifisert personell tilgjengelig for den behandling den gravide trenger. Bemanning bør tilpasses antall pasienter i avdelingen i henhold til definert ansvarsområde og i tråd med kvalitets- og kompetansekrav definert i Nasjonale kvalitetskrav til fødeinstitusjoner
  • Det bør utarbeides nasjonale normtall for bemanning ved fødeinstitusjonene som ivaretar krav til kvalitet og kompetanse i fødselsomsorgen.
  • Helseforetakene bør ha en langsiktig plan for å rekruttere, beholde og utdanne helsepersonell i fødeinstitusjonene som dekker behovet for god kvalitet i fødselsomsorgen

Seleksjonskriteriene

  • Seleksjonskriteriene for fødsler slik disse er nedfelt i veilederen Et trygt fødetilbud bør gjennomgås og vurderes på bakgrunn av endringer i kompleksitet i fødepopulasjon og behov for oppdatert kunnskapsgrunnlag.

Finansiering

  • De regionale helseforetakene/helseforetakene har gjennom sine inntektsfordelingssystemer ansvar for at fødeenhetene får tilstrekkelig økonomisk handlingsrom til å innfri kravene til kvalitet, kompetanse og bemanning i fødselsomsorgen. Dette kan i noen tilfeller innebære at foretakene bør vurdere å øke andelen rammefinansiering til fødeavdelingene.
  • Helsedirektoratet bør følge opp behov for justeringer i klassifikasjonssystemet og modellen for kostnadsberegninger, i tråd med forhold belyst i denne rapporten. Målet er å sikre at ISF gir et riktig bilde av kompleksitet og ressursbruk for ulike typer fødsler og behandlingsforløp. Det bør også sikres at tiltak for å forebygge komplikasjoner fanges opp i modellen.
  • Helsedirektoratet bør utrede videre muligheten for å finansiere (deler av) fødselsomsorgen som helhetlige tjenesteforløp. Dette kan integreres i det pågående utviklingsarbeidet knyttet til forløpsfinansiering i ISF. 

Følgetjeneste

  • De regionale helseforetakene bør implementere nasjonale føringer for følgetjeneste og beredskap og sikre at fødende kvinner får trygghet og kvalitet i helsetilbudet.
  • Det anbefales økt jordmorkompetanse i kommunene. Det bør vurderes å opprette kombinasjonsstillinger kommune/sykehus for jordmødre.

Kilde: Rapporten «Endring i fødepopulasjon og konsekvenser for bemanning og finansieringssystem»

– Alle trenger jordmor

LIVSVIKTIG JOBB: Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier, skriver Schjelderup og Sverresdatter Larsen.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Gratulerer med dagen – alle landets jordmødre! I dag er det Den internasjonale jordmordagen i det året WHO har utnevnt til å være sykepleiernes og jordmødrenes internasjonale år.

Lite visste vi, ved inngangen til året, at en hel verden virkelig skulle få øynene opp for vår betydning. Vi hadde planlagt ulike markeringer av året for å synliggjøre yrket vårt, men da pandemien nådde Norge, hadde vi plutselig alles øyne på oss. Hvordan ville helsevesenet håndtere dette?

Tilpasninger over natten

Vi har ikke fått markert året slik vi ønsket, men vi har til de grader fått vist hvor viktig jobben vår er for landets kvinner, barn og nybakte familier. Jordmødre over hele landet gjør en formidabel innsats, og de har vist seg svært gode på omstillinger og tilpasninger i en vanskelig tid. Nærmest over natta måtte vi gjøre jobben vår på nye måter.

En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Vi har tilrettelagt tjenestene våre etter beste evne og uten at det skulle få for store konsekvenser for gravide, fødende, barselkvinner og deres familier. En stor honnør til våre ledere som har vært dyktige samt arbeidet hardt og målrettet i denne tiden.

Det har vært endring av prosedyrer, tilpasninger med redusert besøk og ledsagelse av partner i føde- og barselavdelinger, svangerskapskontroller og fødsler på isolat/smitterom og barseltid uten besøk.

En ny digital vind

Det har vært fullskala simulering av akuttsituasjoner hos kvinner med mistanke eller bekreftet smitte med covid-19, smittevernsprosedyrer, omlagte turnuser, hjemmekontor, vaktlag, gul beredskap og avstand på vaktrommet.

Digitalisering av jordmortjenesten fikk plutselig en ny vind. Avstandsoppfølging med telefon- og videokonsultasjoner i svangerskapsomsorgen fikk Jordmorforbundet raskt på plass i samarbeid med Helsedirektoratet, og fødsler med ledsagere på Skype har vi hatt både her og der. Jordmødre kan! Og vi er stolte.

Én av tre uten jordmor

Ifølge WHO vil det mangle ni millioner sykepleiere og jordmødre for å oppnå universell helsedekning innen ti år. På verdensbasis må én av tre kvinner føde uten jordmor til stede. For mange barn og mødre slutter det nye livet før det har begynt.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel.

På verdensbasis er blødning den hyppigste årsaken til at mødre dør under fødsel. Over 300 000 kvinner dør hvert år i forbindelse med graviditet og fødsel, og mange steder mangler man kunnskap om, og tilgang til, prevensjon og trygg abort. I løpet av de siste 20 årene har antall kvinner som blør unormalt mye under fødsel økt, også, i vår del av verden, noe også Aftenposten har skrevet om. 

Stolt av Norge

Ifølge Redd Barna dør 2,2 millioner barn hvert år under fødsel eller i løpet av sin første levedag. De peker på at nesten halvparten kunne vært reddet med kyndig fødselshjelp til stede.

Den kritiske mangelen på kvalifiserte fødselshjelpere i verden gjør at den positive utviklingen i kampen mot mødre- og barnedødelighet bremses. Jordmødre er trent til å takle komplikasjoner som kan oppstå før, under og etter fødsel.

Landets jordmødre strekker seg langt hver dag for å opprettholde en fødselsomsorg vi kan være stolt av i Norge. Vårt iherdige arbeid bidrar sterkt til lave mødre- og spedbarnsdødelighet. Litt for ofte går det på bekostning av dobesøk og spisepauser. Og litt for ofte går vi på akkord med hva vi mener er god kvalitet for at alle skal få litt.

Flere kommuner uten jordmor

I november 2019 gjennomførte Jordmorforbundet NSF en medlemsundersøkelse. Svar som at vi ikke greier å opprettholde kravet om kontinuerlig tilstedeværelse av jordmor til kvinner i fødsel, ikke får tilstrekkelig tid til å sjekke prosedyrer og ikke får overvåket kvinnen og barn tilstrekkelig i fødsel ble gitt for ofte.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor.

Flere kommuner har ennå ikke ansatt jordmor, og det er kun om lag 500 jordmødre som 55 000 gravide årlig deler på. Få kommuner følger retningslinjer om tidlig hjemmebesøk av jordmor etter fødsel. Følgetjeneste av jordmor til kvinner med lang reisevei til fødested har færre enn 20 prosent av kommuner på plass.

Det er enda ikke et reelt tilbud til kvinner om å kun gå til jordmor for oppfølging hvis de ønsker det selv om forskning viser at jordmoroppfølging i svangerskapet gir best resultat med friskere mødre og barn og flere fødsler nærmere termin.

Behovet for jordmødre øker

Norske gravide er blitt eldre, sykere og veier mer. Dette gir mer komplikasjoner. Vi har ikke fått tilført ressurser i takt med behovet for en styrket tjeneste. Redusert arbeidspress er den viktigste faktoren for at våre medlemmer skal stå i jobben til pensjonsalder. Vi har brukt denne undersøkelsen i arbeidet vi – sammen med Helsedirektoratet – har utført på vegne av regjeringen.

Bemanningsbehovet i jordmortjenesten er kartlagt. Rapporten ble overlevert HOD rett før pandemien traff Norge, men vi har store forventninger til at anbefalingene fra arbeidsgruppen blir implementert i praksis. Fødselstallet går ned, men behovet for jordmødre øker på grunn av økt kompleksitet blant kvinnene som skal føde.

Prekær jordmormangel må løses

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser en dramatisk nedgang i sysselsatte jordmødre. Mange eldre jordmødre vil gå av med pensjon de nærmeste årene, og vi mangler allerede et stort antall jordmødre.

Rapporten beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden.

Rapporten «Bemanningsutfordringer ved helseforetakene», utarbeidet av Riksrevisjonen, beskriver tydelig behovet for flere jordmødre nå og i fremtiden. De peker også på utfordringen ved at helseforetakene selv ikke har oversikt over hva de vil komme til å trenge. 

Jordmorforbundet bidrar med løsningen

Vi trenger økt utdanningskapasitet og flere utdanningsstillinger for jordmødre. Vi trenger ytterligere styrking av kommunal jordmortjeneste med faste stillinger slik at tjenesten blir tilgjengelig og kan utvikles til det beste for samfunnet. Vi trenger en finansieringsmodell som gjør at Kommune-Norge ikke taper på jordmoroppfølging i svangerskapet fremfor gratis oppfølging hos fastlegen som staten betaler.

Vi må ha en finansieringsmodell som ivaretar den komplekse tjenesten i sykehusene som fødselsomsorgen faktisk er. Jordmorforbundet ønsker samarbeid med regjeringen for å løse jordmormangelen for å sikre at vi har nok jordmorkompetanse for fremtiden. Da må arbeidsbetingelsene være slik at vi holder jordmødrene i arbeid.

Vår kompetanse skal brukes klokt til det beste for pasientene våre. Det må legges til rette for hensiktsmessig oppgavefordeling for å styrke folkehelsen. Jordmødre skal ivareta det friske og holde det normale normalt. I tillegg skal vi ivareta det syke og unngå ytterligere komplikasjoner og risiko. Vi trenger hele stillinger og nok jordmødre på jobb.

Tjenesten må henge sammen

Vi må ha en tjeneste som henger sammen uten store mangler i vesentlige deler av fødselsomsorgen, som for eksempel i prehospital tjeneste der det er store mangler i følgetjenesten. Vi kan ikke ha det slik at viktige samfunnsoppgaver blir utført basert på frivillig basis av jordmødre i distriktene.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter.

Både jordmødrene, kvinnene og barna fortjener godt organiserte tjenester som ivaretar alle aspekter. Det kan ikke være opp til hvert enkelt helseforetak hvordan de organiserer tjenestene sine. Jordmorforbundet vil ha nasjonale føringer som er helt nødvendig for å få på plass likeverdige helsetjenester uavhengig om du bor på Møre, Senja eller i Oslo.

Vi kan spare oss bort fra kvalitet. Men det er ikke spesielt smart.

Jordmor, takk for jobben du gjør hver dag!