fbpx Bent Høie kalles inn på teppet etter infolekkasje om pasienter Hopp til hovedinnhold

Bent Høie kalles inn på teppet etter infolekkasje om pasienter

Bent Høie (H) leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget.
PINLIG: – Det er ganske pinlig for helseministeren at det er NRK som avdekker dette, og ikke interne kontrollsystemer, sier stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) til NRK. Foto: Stig Weston

Datatilsynet har bedt Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og sykehuset i Østfold forklare hvorfor taushetsbelagt pasientinformasjon var offentlig tilgjengelig på nettet.

Sp, SV, Frp og Ap kaller helseminister Bent Høie (H) inn på teppet etter at det ble kjent at sensitiv pasientinfo fra flere sykehus lå ute på nett.

– Det er helt uakseptabelt. Og så er det ganske pinlig for helseministeren at det er NRK som avdekker dette, og ikke interne kontrollsystemer, sier stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland (Ap) til NRK.

Datatilsynet ber om svar

Datatilsynet har bedt Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset Nord-Norge og sykehuset i Østfold forklare hvorfor taushetsbelagt pasientinformasjon var offentlig tilgjengelig på nettet.

18. mai 2020 mottok Datatilsynet varsel om at det var oppdaget 275 tilfeller over en periode på tre år av at taushetsbelagte opplysninger om pasienter var tilgjengelig i en offentlig postjournal.

Datatilsynet ser svært alvorlig på bruddene. Oslo universitetssykehus har fått frist til 28. juli for å svare på tilsynets spørsmål.

11. mai publiserte Universitetssykehuset Nord-Norge en postliste som var usladdet, og inneholdt både navn, personnummer og sakstitler. Feilen ble oppdaget og lista ble fjernet dagen etter. Sykehuset har her fått frist til 3. august for å svare på Datatilsynets spørsmål.

Stortingspolitikere vil ha svar

Helsedepartementet sier at det er sykehusenes ansvar å sikre pasientinformasjonen og understreker at de ser alvorlig på bruddene.

Torsdag sendte de fire partiene brev til helseministeren, der de kaller ham inn på Stortinget.

– Nå skal Datatilsynet se på de sakene som er kommet frem og se om det en sammenheng mellom dem, og om det er liknende problemstillinger. Det er viktig at dette arbeidet blir gjort på en grundig måte, slik at vi vet hva som skjer, sier statssekretær Inger Klippen (H).

Les også:

Liten tillit til at pasientinformasjon håndteres sikkert

Bilde av mange dataservere
BEKYMRET: Undersøkelsen viser at informasjon på avveie og misbruk er en like stor kilde til bekymring som feilbehandling. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

I en undersøkelse blant pasienter og helsepersonell sier 6 av 10 at de er bekymret for at sensitiv informasjon fra elektroniske pasientjournaler kan misbrukes eller komme på avveie.

DIPS er et dataselskap som lager e-helsesystemer som brukes ved de fleste helseforetak. Dataselskapet har fått Opinion og Norstat til å gjennomføre en undersøkelse blant pasienter og helsepersonell kalt Norsk e-helsebarometer.

Funn

2 av 10 svarer at de er svært bekymret for at uvedkommende kan få tilgang til sensitiv informasjon når pasientjournalen er tilgjengelig via internett. 4 av 10 er litt bekymret.

– Gjennomgangen viser at informasjon på avveie og misbruk er like stor kilde til bekymring som feilbehandling. Halvparten av de spurte er redd for at helsepersonell, uavhengig av hvor de jobber, kan lese hele journalen, skriver NTB.

Redd nettet kan erstatte personlig kontakt

Helsebarometeret tar utgangspunkt i svarene fra nesten 1 200 pasienter og 200 ansatte i helsesektoren. Spørreundersøkelsen ble gjennomført i april, og altså før IT-skandalen i Helse Sør-Øst ble avdekket av NRK.

Blant helsepersonell er det like stor andel som blant folk flest som bekymrer seg for at pasientopplysninger kan havne i uvedkommendes hender.

Men de er også mer urolige enn befolkningen generelt over at e-helseløsninger vil innebære utilgjengelig fagterminologi og vanskelige brukergrensesnitt. 2 av 3 helseansatte frykter at språket vil være vanskelig for pasienter å forstå, mens bare 1 av 3 pasienter mener det samme.

Helsepersonell er også opptatt av hvorvidt elektronisk pasientjournal og elektronisk kommunikasjon erstatter personlig kontakt med lege og helsepersonell. 35 prosent er bekymret for dette.

Timebestilling og bytte fastlege

Folk bruker nettjenestene primært til å velge eller bytte fastlege og til timebestilling, viser barometeret. Flere brukte nettet for å få utført disse tjenestene i år enn i fjor.

Få (13 prosent) bruker e-helseløsningene til å lese legens eller sykehusets vurderinger, og knapt noen (2 prosent) legger inn informasjon om egen sykdom eller leverer inn rapport underveis i et behandlingsopplegg.

Fortsatt er det et stykke igjen før e-helseløsninger er godt kjent. Nesten halvparten av de spurte vet ikke om de har tilgang på sin egen elektroniske pasientjournal, og mer enn hver fjerde av de spurte har aldri logget seg inn på helsenorge.no.

8 av 10 svarer likevel at de er positive til å ha tilgang til sin egen pasientjournal. Det som trekkes fram av flest, er muligheten for å lese legens vurdering og gå gjennom sin egen journal og historikk.