fbpx Gravid kvinne døde på sykehuset i Namsos – fikk ikke forsvarlig helsehjelp Hopp til hovedinnhold

Gravid kvinne døde på sykehuset i Namsos – fikk ikke forsvarlig helsehjelp

Sykepleier som løper og stresser.
TILTAK: Sykehuset må innen 10. september melde fra til Fylkesmannen om hvilke kvalitetsforbedringstiltak som er gjennomført, eller som er planlagt å gjennomføre. Illustrasjonsfoto. Foto: Erik M. Sundt

En gravid kvinne i 20-årene og hennes ufødte barn døde på Sykehuset Namsos. Kvinnen fikk ikke forsvarlig helsehjelp, slår Fylkesmannen fast.

Hendelsen skjedde 21. mars. Fylkesmannen i Trøndelag fikk i oppdrag av Helsetilsynet å undersøke hendelsen, skriver NRK.

Forsvarlighetskravet ble brutt

– Sykehuset har brutt forsvarlighetskravet i spesialhelsetjenesteloven, som betyr at den helsehjelpen som ble gitt til henne, ikke er i tråd med det som forventes etter ferske helselovgivninger, sier fylkeslege Jan Vaage i Trøndelag.

Sykehuset må innen 10. september melde fra til Fylkesmannen om hvilke kvalitetsforbedringstiltak som er gjennomført, eller som er planlagt å gjennomføre.

– Det viktigste for oss nå er å bidra til at dette ikke skjer igjen, sier Vaage.

Innlagt med store smerter

Kvinnen hadde store smerter da hun ble innlagt. Det ble tatt flere prøver, og ingen av dem viste unormale resultater. Det ble derfor antatt at smertene var forårsaket av forstoppelse.

Fylkeslegen vil ikke uttale seg om dødsårsaken, men sier at det var en konsekvens av at kvinnen ble operert sent.

Adressa har tidligere skrevet at kvinnen var fem måneder på vei, og at hun kontaktet helsevesenet ni ganger før hun ble innlagt.

Nå skal Fylkesmannen sjekke at bestemor ikke utsettes for unødvendig tvang

Tor Engevik, sykepleier, faggruppeleder, faggruppen for geriatri og demens
TVANG: – Alle tiltak skal kunne etterprøves. Slike lokale løsninger med flasker på dørhåndtak og som det ikke er gjort vedtak om, kan ikke etterprøves, sier NSFs faggruppeleder for demens og geriatri, Tor Engevik. Foto: Marit Fonn

Er det greit å bruke plastflasker på dørhåndtak som varslingssystem på demensavdelinger? Nå gjennomfører fylkesmennene tilsyn med tvangsbruken ute i kommunehelsetjenesten.

I år skal landets fylkesmenn gjennomføre tilsyn med tvungent somatisk helsevern i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En av pasientgruppene fylkesmennene vil følge opp, er pasienter på demensavdelinger.

På grunn av koronapandemien er det imidlertid usikkert når tilsynene kan starte opp.

Litt om lovverket

Når fylkesmennene kommer på besøk, er det pasient- og brukerrettighetslovens kapittel 4A, som er utgangspunktet. Bruk av tvang etter denne lovbestemmelsen gjelder uansett hvilken diagnose pasienten har. Hjelpen må imidlertid være somatisk, og pasienten må mangle samtykkekompetanse.

Ifølge Helsetilsynets veileder er bestemmelsene i kapittel 4A særlig aktuelle for pasienter med demenssykdom.

Er det greit?

I januar hadde Trønder-Avisa [for abonnenter] flere oppslag fra et sykehjem i Steinkjer. En ansatt varslet avisen om hvordan ansatte holder kontroll på demente pasienter. Varsleren hadde tatt flere bilder for å dokumentere påstandene. Det ene bildet viser en stol som er plassert utenfor døra til et pasientrom på en lukket avdeling for demente. Døra lar seg da ikke åpne fra innsiden. (se skjermdump fra Trønder-Avisa under)

Skjermdump fra oppslag i Trønder-Avisa

Et annet bilde viser bruk av flasker på dørhåndtakene. Når døren åpnes fra innsiden, ramler flasken i gulvet og påkaller pleiernes oppmerksomhet.

Ukjent fenomen

Tor Engevik er leder i NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens. Han understreker at alle tiltak som griper inn i pasienters liv på sykehjem, skal være faglig godt begrunnet.

– Det handler om sårbare pasienter. Når vi som helsepersonell setter inn tiltak, er det svært viktig at vi ivaretar verdigheten til den det gjelder. Det er derfor utrolig viktig at alle tiltak blir gjort som 4A-vedtak, sier han.

Vedtak som er gjort etter 4A, skal sendes som kopi til Fylkesmannen, som da kan oppheve vedtaket om hvis man mener det ikke er godt nok begrunnet.

Å sette inn fysiske hindringer slik at en pasient ikke kommer seg ut fra rommet er Engevik helt tydelig på at ikke er slik det skal være.

– En pasient som selv låser døren for å føle seg trygg, er selvfølgelig greit. Det er imidlertid ikke greit at helsepersonell stenger pasienter inne på et rom uten at det er gjort et faglig begrunnet vedtak på hvorfor et så inngripende tiltak er eneste mulige løsning.

Engevik mistenker at et slikt tiltak ikke vil bli godkjent av Fylkesmannen, og at det også kan være i konflikt med regelverket for brannsikkerhet.

Slike tiltak er neppe dokumentert

Selv har Engevik aldri hørt om sykepleiere som bruker plastflasker eller kopper på dørhåndtak som varsling. Han er likevel kritisk til en slik praksis.

– Det kan være gode grunner til at for eksempel en nattevakt gjør dette, men problemet er at tiltaket neppe er dokumentert. Jeg kan heller ikke tenke meg at det er fattet 4A-vedtak på noe slikt, sier han.

Faggruppelederen mener tiltak som settes inn uten at det er gjort vedtak, er særlig bekymringsfullt. 

– Alle tiltak skal kunne etterprøves. Det forutsetter blant annet at det er ført inn i pasientens journal, og at det er skrevet ned en faglig begrunnelse på hvorfor tiltaket er gjort. Slike lokale løsninger med flasker på dørhåndtak og som det ikke er gjort vedtak om, kan ikke etterprøves.

Teknologiske løsninger er bedre

På en demensavdeling er det mange hensyn som skal tas.

– Poenget må være at når helsepersonell overvåker sine pasienter, så må det gjøres på lovlig vis. Er man redd for at pasienten skal falle? Ja, da bør det fattes vedtak om sensormatte ved sengen. Mener man at pasienten truer verdigheten til andre pasienter, kan det fattes vedtak om elektronisk døralarm. Tar man i bruk teknologiske virkemidler, må det søkes om og faglig begrunnes. Jeg anbefaler derfor at dersom det er nødvendig med overvåkning, så er det teknologiske løsninger som bør tas i bruk, sier Engevik.

Han synes uansett det er bra at disse problemstillingene tas opp.

– Sykepleiere og andre fagpersoner blir oppmuntret til å ha gode etiske og faglige diskusjoner om hvordan vi kan yte omsorg på en måte som gjør at den enkelte pasient opplever mest mulig verdighet, sier han.

Engevik understreker at lovverket er tydelig på at lav bemanning ikke kan brukes som begrunnelse til å innføre overvåkning eller annen tvang.

– Ved sykehjem som er lavt bemannet, er det derfor ekstra lurt å gjøre lovlige vedtak. Vedtak om tiltak kan også brukes som argument for å øke bemanningen ved avdelingen om det er nødvendig for å gi best mulig helsehjelp, sier han.

Når det gjelder praksisen på hvordan vedtak gjennomføres på sykehjem landet over, har ikke Engevik oversikt.

– Det er godt mulig at det er mange tiltak det ikke gjøres vedtak om slik loven krever. Når fylkesmennene når gjør tilsyn med dette, får vi forhåpentligvis noen svar, sier han.

Helsetilsynet har nylig gått ut med informasjon om at det kan bli vanskelig å gjennomføre ordinære tilsyn på vanlig måte på grunn av koronaviruset. Det betyr at en del planlagte tilsyn vil bli utsatt.