fbpx Video om jordmødres betydning møter kritikk Hopp til hovedinnhold

Video om jordmødres betydning møter kritikk

Bildet viser Hanne Charlotte Schjelderup
TILBAKEVISER KRITIKK: Leder av Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, kaller kritikken mot forbundets video for en unødvendig ordkrig. Foto: Sunniva Gaski/NSF

Norsk forening for allmennmedisin mener en video fra Jordmorforbundet NSF sprer feilinformasjon og kan gi gravide falsk trygghet. Jordmorforbundet kaller kritikken skivebom.

Merk: Avsnittet under mellomtittelen «Ulike kilder» er oppdatert 13.8. med presisering fra Schjelderup om Cochrane-artikkel.

Tidligere i år publiserte Jordmorforbundet NSF en video på sin Facebook-side. Videoen er produsert i forbindelse med at Verdens helseorganisasjon har utpekt 2020 til sykepleiernes og jordmødrenes år.

I videoen fortelles det om hvordan jordmødre følger opp kvinner gjennom svangerskap, fødsel og barseltid, og det avrundes med noen påstander som har skapt debatt.

Det er merkelig at Jordmorforbundet går ut med denne informasjonen

Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin

Mot slutten av videoen hevdes det at «gravide som har jordmor i svangerskapet, har færre komplikasjoner, trenger mindre medisinsk smertelindring under fødselen og føder friskere barn nærmere termin».

Her kan du selv se den omdiskuterte videoen. Artikkelen fortsetter nedenfor.


– Dette er feil

Videoen har fått Norsk forening for allmennmedisin (NFA) til å reagere, melder Dagens Medisin.

– Dette er feil, og det er ikke evidens for å hevde at dette gjelder i Norge. Det er merkelig at Jordmorforbundet går ut med denne informasjonen, sier Marte Kvittum Tangen, leder i NFA, til avisen.

Tangen mener videoen kan gi gravide inntrykk av at det beste de kan gjøre, er å følges opp kun av jordmor og hevder at foreningen har fått mange henvendelser fra medlemmer om saken.

NFA har bedt Jordmorforbundet fjerne videoen eller moderere innholdet. Det akter forbundets leder Hanne Charlotte Schjelderup ikke å gjøre.

– Jordmorforbundets video er folkeopplysning, som baserer seg på fakta om jordmorledet svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg, understreker Schjelderup i sitt tilsvar til Dagens Medisin.

Vi nevner ikke fastlegene med ett ord i vår video, men fremmer kun jordmors kompetanse

Hanne Charlotte Schjelderup, leder Jordmorforbundet NSF

Ulike kilder

Schjelderup viser til en rekke ulike kilder hun mener underbygger påstandene i videoen, deriblant en Cochrane-artikkel med oppsummert forskning på feltet. Artikkelen ble først publisert i 2015, men oppdatert året etter. 

– Jordmorforbundet kan ikke bruke studier som senere har blitt oppdatert som evidens for sine påstander, argumenterer Tangen overfor Dagens Medisin.

I Dagens Medisin-artikkelen fremstilles det som om Jordmorforbundet tar utgangspunkt i den tidlige versjonen fra Cochrane, noe Schjelderup tilbakeviser overfor Sykepleien.

Schjelderup viser også til blant annet Jordmorboka fra 2017 og to norske studier som sammenlikner utfall hos lavrisikofødende som starter fødselen ved kvinneklinikk og jordmorstyrt fødestue. (Disse studiene kan leses her og her.)

– Det er viktig for Jordmorforbundet å fremme vår kompetanse slik at kvinner tar informerte valg når de har behov for våre tjenester, sier hun til Dagens Medisin.

Hun beskriver NFAs utspill som uheldig:

– Det er unødvendig ordkrig som dette som skaper dårlig samarbeidsklima, som slett ikke er ønskelig fra vår side. Vi nevner ikke fastlegene med ett ord i vår video, men fremmer kun jordmors kompetanse, sier hun til Dagens Medisin.

Les også:

– Det er uetiske forhold på Rikshospitalets nyfødtavdeling

BEGRENSNINGER: Ansatte strekker seg svært langt for å gjøre livet best mulig for barna, men rammene setter begrensninger som ikke lar seg overskride. Rikshospitalets nyfødtavdeling har kanskje landets minst funksjonelle lokaler for å dekke behovene til syke nyfødte og deres foreldre, skriver Moen. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Vi ville aldri akseptert den dårlige plassen på Rikshospitalets nyfødtavdeling om barna kunne dele sin opplevelse, skriver Atle Moen.

Anders Lødøen Vethe beskriver i en kronikk sin opplevelse av å bli far til et prematurt barn og hvordan han opplevde kontrasten mellom å være innlagt ved Rikshospitalets nyfødtavdeling og nyfødtavdelingen ved Drammen sykehus. (Kronikken ble først publisert på Aftenposten.no).

Rikshospitalets nyfødtavdeling har kanskje landets minst funksjonelle lokaler for å dekke behovene til syke nyfødte og deres foreldre. Samtidig har avdelingen ansvaret for behandling av de aller sykeste barna i Norge.

Stor belastning for syke barn

Gjennom de siste 10–15 årene har antall døgn med intensivbehandling steget kraftig, og pasientene er ikke sjelden under intensiv behandling gjennom uker og noen ganger måneder. Dette representerer en stor fysisk og psykisk belastning for sårbare barn med en hjerne i rask utvikling.

Barnet behøver ro og fysisk og psykisk skjerming, men i stedet eksponeres de mer eller mindre kontinuerlig for stress og støy fra omgivelser hvor behandling av et like sykt barn pågår i nabosengen mindre enn to meter unna. 

Ansatte strekker seg svært langt for å gjøre livet best mulig for barna, men rammene setter begrensninger.

Avdelingen er nesten ubeskrivelig trang. Og her skal helsepersonell gi høyteknologisk behandling ved bruk av avansert og til dels støyende medisinsk utstyr, foreldre gi støtte og omsorg og barnet utvikle seg og få erfaringer med livet som noe som er meningsfullt, og ikke kun består av smerter, angst og stress.

Ansatte strekker seg svært langt for å gjøre livet best mulig for barna, men rammene setter begrensninger som ikke lar seg overskride.

Topp behandling uten rammeverket

Vi har solid faglig dokumentasjon på at eksponering av nyfødte for kronisk stress og smerte kan gi alvorlige konsekvenser for helse og utvikling både på kort og lang sikt.

I 2012 rettet både barneombud og presse oppmerksomheten mot forholdene i avdelingen. Det ble lovet bedring bare man fikk på plass et nytt sykehus. Per i dag sies det at det vil skje i 2028 – 16 år etter at barneombud og presse var på besøk. Det ble nylig etablert to skjermede plasser på enkeltrom, men fortsatt ligger 16 av 20 senger i arealer uten tilstrekkelig mulighet for skjerming og ro. 

Det gis ikke mulighet til å skape en fysisk ramme rundt behandlingen som støtter barnets egen utvikling. 

I løpet av de neste åtte årene skal 5000 alvorlig syke barn med foreldre tilbringe 50 000 behandlingsdøgn i en avdeling som leverer avansert medisinsk behandling i internasjonal toppklasse. Men det gis ikke mulighet til å skape en fysisk ramme rundt behandlingen som støtter barnets egen utvikling, og lindrer og reduserer belastningen ved langvarig intensivbehandling.

Kan vi akseptere det?

Det er uetisk og ikke noe norsk helsevesen bør være bekjent av. Det ville aldri blitt akseptert dersom pasienten var voksen og i stand til å kommunisere sine opplevelser verbalt.

Kan ledelsen ved Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst, ansvarlige politikere, barneombud og de 5000 foreldrepar som ennå ikke vet at de kommer til å tilbringe tid med sitt nyfødte barn i vår avdeling de neste åtte årene, stilltiende akseptere det?

Innlegget ble først publisert på Aftenposten.no