fbpx Jordmor hedres med gatekunst: – Jeg har den kuleste jobben i verden Hopp til hovedinnhold

Jordmor hedres med gatekunst: – Jeg har den kuleste jobben i verden

– Jeg har den kuleste jobben i verden, sier jordmor Sidsel Nyland på Ahus, som nå er portrettert. To av døtrene vil ha samme yrke: – De sier jeg alltid er glad når jeg skal på jobb.

I dag, 24. september, avdukes bildet «Arrival» på flyplassen på Gardermoen. I ankomstområdet.

Det er jordmor Sidsel Nyland som er portrettert, med en fornøyd baby i hendene. Bak skimtes et foster flytende i havet. Graffitikunstneren Børge Brekke har malt bildet.

Nyland er tredje kvinne ut i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) gatekunstprosjekt.

Hedrer sykepleiere og jordmødre i 2020

Det er sykepleiernes og jordmødrenes år i år, har Verdens helseorganisasjon erklært. Bakgrunnen er at det er 200 år siden Florence Nightingale ble født. Med gatekunstprosjektet vil NSF gjøre noe ekstra ut av det – for å hylle yrkesgruppen forbundet er til for.

Utvalgte sykepleiere er valgt av sine egne til å bli portrettert. Les om kriteriene nederst i saken.

Tidligere portretterte er intensivsykepleier Anniken Maamoen fra Oslo universitetssykehus og Irene Vågen, som jobber i geriatrien på Os utenfor Bergen.

– Jeg jobber mest natt

Sidsel Nyland (53) jobber på Akershus universitetssykehus (Ahus).

– Jeg har akkurat stått opp etter nattevakt, sier hun når Sykepleien ringer henne, noen dager før avdukingen.

– Jeg jobber mest natt.

– Hvorfor det?

– Det fungerer for meg, det er et bra team og en annen stemning enn på dagtid. Det er hyggelig å jobbe natt, tro det eller ei.

– Du tåler å skifte døgnrytmeskifte?

– Ja, man må klare å sove på dagtid.

– Artig å bli kjent med kunstneren

Nyland ble jordmor i 1994. Hun jobbet først på Aker sykehus, som ble nedlagt 2004.

– Da måtte jeg velge hvilket sykehus jeg ville gå til. Jeg valgte Ahus, siden jeg bor på Gardermoen.

Hun kan se flytårnet fra stuevinduet sitt.

– Jeg er født og oppvokst her, så fly er jeg vant til, forteller hun.

– Hvorfor ble du valgt av dine egne for å bli portrettert, tror du?

– Det vet jeg ikke, jeg har ikke fått vite noe om det. Jeg tenker at alle kunne ha blitt valgt ut. Men jeg føler meg litt beæret, og jeg syns prosjektet er spennende. Det var artig å bli kjent med kunstneren.

Som altså er Børge Brekke. Les om hvordan han har jobbet med bildet nede i saken.

Følger opp gravide med fødselsangst

– Hvordan ble dere kjent?

– Først hadde vi noen telefonsamtaler. Han ville vite hva som er viktig for meg. Så kom han hjem til meg og tok bilder av meg.

Brekke fikk blant annet vite at en jordmor ikke bare tar imot barn.

Siden 2004 har Sidsel Nyland drevet med Embla-samtaler. Det vil si at hun følger opp gravide som er redde for å føde, eller som har belastninger i livet som gjør at de trenger ekstra oppfølging.

– Det kan være mange årsaker til fødselsangst, forklarer Nyland.

Døtrene skal bli jordmødre

– Hva vil du si om jordmoryrket?

– Jeg pleier å si at jeg har den kuleste jobben i verden.

To av hennes tre døtre går på sykepleieutdanningen for å bli jordmor.

– «Vi vil ha samme jobb som deg, du gleder deg jo alltid til å gå på jobben», sier de til meg. Det er ikke alle forunt å ha det gøy på jobben etter så lang tid, sier hun.

– Det er vel slitsomt og?

– Det er det jo. Vi har mange fødsler, vi har for lite bemanning, vi har for lite plass. Det er tøffe tak å stå i innimellom.

Men hun legger fort til:

– Vi får så mye tilbake i denne jobben. Derfor er jeg ikke lei av å jobbe turnus etter så mange år. Jeg kan fortsatt bli rørt av vakre, nydelige fødeøyeblikk.

– Det viktige for en jordmor er å være nær og oppbyggede, så den fødende glemmer instrumentene i føderommet. At det er mye duppedingser er bra i fødslene der det trengs, sier hun.

– Vi må overvåke flere fødsler enn før

Det er altså over 25 år siden hun ble jordmor. Antallet barn hun har tatt imot er firesifret.

– Har det skjedd endringer i yrket?

– Absolutt. Samfunnet har endret seg, mange gravide har tilleggssykdommer. Det gjør at vi må overvåke flere fødsler enn før. Det har kommet mer teknologi inn i jordmorfaget, selv om det å føde ikke er en sykdom.

– Hva er de tilleggssykdommene?

– Det er blitt flere med annen kulturell bakgrunn, som ikke har samme oppfølging fra barnsbein. De vet ikke selv om sykdommene, det dukker opp når de blir gravide. Det er livsstilssykdommer. Høy bmi (kroppsmasseindeks), svangerskapsdiabetes.

– Epidural er bra til sitt bruk

– Hva tenker du om det?

– Vi overvåker mer. Flere fødsler blir igangsatt, det kan bli en lengre og mer smertefull prosess for den fødende. Epiduralbruk har økt veldig de siste ti årene. Med sine fordeler og ulemper.

Hun utdyper:

– Epidural er bra til sitt bruk, spesielt der fødselen går i langdrag. Men vi har badekar på alle fødestuer, så friske gravide kan også bruke vann som smertelindring og føde i vann om de ønsker. Det er bra at fødekvinner har flere valgmuligheter.

Redde for å tape kontroll under fødsel

– Når jeg har Embla-samtaler, er mange kvinner redde for tap av kontroll. Vi jobber oss frem til fødselsplaner, der kvinnen føler at hun har en viss grad av kontroll og med mål om å legge kontroll til side, og å stole på den som skal hjelpe – altså jordmoren. Vi jobber med naturen, så absolutt forutsigbarhet er vanskelig å oppnå, sier Nyland.

– Kvinner må tørre å stole på kroppen sin. Men historier i sosiale medier skaper mer og unødvendig redsel, mener Nyland.

Ser seg selv som en personlig trener

– Det handler om å se på fødselen som en normal prosess, og hvordan man ser på seg selv som damer.

– Hvordan da?

– Jeg er opptatt av at de skal kjenne mestringsfølelse, at de skal tørre å føde, stole på kroppen sin. At de kan, i stedet for å tenke risiko, eller dette får jeg ikke til. Jeg ser meg selv som en personlig trener eller coach. Jeg ser til at kvinnen finner energi og tenker «det skal bli spennende å se på hva det er å føde».

– Og nå blir du og kollegene dine hyllet?

– Jeg syns det er hyggelig. Vi fikk jo mye oppmerksomhet da koronaen kom. Kanskje samfunnet ser på oss med en annen type respekt. Det er fint.

Å være ledsager i koronatid

– Koronaen har holdt fedrene unna fødsel og barsel. Det er vel trist?

– Vi ser at det er vanskelig, Ledsager er absolutt en viktig støttespiller. Det merket vi særlig i starten da vi var usikre på retningslinjene.

Nå er reglene slik på Ahus, forteller Nyland:

– Friske ledsagere får være med på fødsel. De kan også være med på barselhotellet, hvis vi har ledig dobbeltrom. Oppfyller ikke kvinnen kriteriene for å komme på barselhotellet, må hun ligge på barselavdelingen. Der får ledsager kun komme på besøk.

Håndterer dødfødsler og setefødsler

– Har du mistet noen barn under fødsel?

– Ikke i fødsel, men jeg har tatt imot kvinner der vi ikke har funnet fosterlyd. Det er en viktig oppgave å få en dødfødsel til å bli en så god fødselsopplevelse som mulig. Den skal være verdt å huske, selv om det betyr masse sorg. Man har født et barn, og det skal være med de berørte resten av livet, sier Sidsel Nyland.

– Hva med setefødsler?

– Det syns jeg er kult. Det er mange tøffe damer som tør å føde i sete, de må vi heie på. Det er gynekolog som forløser, men vi er der og gjør det samme som ellers, sier Sidsel Nyland.

Kunstneren: Inspirert av Løvenes konge

Sidsel Nyland får ikke se portrettet av henne selv før under selve avdukingen. Der får hun også treffe kunstneren Børge Brekke igjen.

Sykepleien snakker med ham dagen før:

– Hva syns du om oppdraget?

– Helt fantastisk. Jeg elsker å få oppdrag. Jeg liker å løse oppgaver og å finne løsninger oppdragsgiveren ikke har tenkt på. Dette var midt i blinken, sier graffitikunstneren.

Motivet er inspirert av filmen Løvenes konge, der nyfødte Simba vises frem for flokken for første gang.

– I begynnelsen skulle bildet heter «delivery», forteller Brekke.

– Da tenkte jeg mer på mor, barn, masse blod og instrumenter.

Men tittelen ble endret til «arrival», og kunstneren vendte blikket mot barnet og jordmoren.

– Det var de som ble hovedpersonene. Mødre og fedre og sykehusmiljø ble uvesentlig. Jordmoren står der mellom det ufødte og det fødte liv. Det var en fryd å jobbe med.

Mellom det ufødte og det fødte

Havet er bakgrunn i bildet.

– Vi er utviklet i vann, og bor på en vannplanet, sier Brekke.

Modell for barnet er hans egen sønn som nyfødt, som han har et fotografi av.

– Jeg syns motivet ble selvforklarende: Å være mellom det ufødte og det fødte. Å vise den viktige rollen det er å bringe barnet til verden. Den biten gir meg frysninger på ryggen, sier Brekke.

Ofte festes kunsten han direkte på veggen. Denne gangen kunne han jobbe uavhengig av været.

– Jeg har jobbet i fred og ro i atelieret, en sjelden luksus. Jeg kunne konsentrere meg over tid og nyte prosessen.

Den varte cirka 14 dager.

Bildet er på ti kvadratmeter. Nå skal bildet henge en stund på Gardermoen.

– Hvor det ender, vet ikke jeg. NSF har bestilt og betalt bildet, sier graffitikunstneren.

Feirer med gratis webinar

Avdukingen av kunstverket skjer på stiftelsesdagen til Sykepleierforbundet, som ble etablert i 1912. Dermed fyller NSF 108 år i år.

NSF markerer dagen med et åpent og gratis webinar. Her vil blant annet helseminister Bent Høie dele tanker om fremtidens helsetjeneste. Komikerne og sykepleierne Ole Soo og Lars Berrum skal formidle hvordan det er å jobbe som sykepleier i dag.

Fakta
Om nominasjonen i gatekunstprosjektet


Dette utlyste Norsk Sykepleierforbund (NSF) i februar 2020:

  • Har du en kollega du mener fortjener å bli verdsatt? En som har banet vei og gått foran? Vært modig og stått i stormen, eller en som er faglig, dyktig og dedikert til yrket?
  • NSF vil markere sykepleieråret ved å hedre noen sykepleiere som vil bli portrettert av en gatekunstner ulike steder i landet.
  • Vi trenger forslag på gode rollemodeller; en tydelig, modig og stolt sykepleier som har gått foran.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse