fbpx Over 100 kommuner innførte besøksstans for personer med psykisk utviklingshemming Hopp til hovedinnhold

Over 100 kommuner innførte besøksstans for personer med psykisk utviklingshemming

Liten gutt møter stengt port.
BESØKSSTANS: Minst 2430 personer med psykisk utviklingshemming fikk innført besøksstans under pandemien, ifølge VG. Foto: NTB Scanpix / Samfoto / Mimsy Møller

133 norske kommuner bekrefter at de i en periode under koronapandemien stengte dørene for besøkende til personer med psykisk utviklingshemming.

Videre opplyser 26 kommuner at de innførte portforbud eller ba beboerne holde seg innendørs, skriver VG.

Mange personer med psykisk utviklingshemming bor i leiligheter i omsorgsboliger eller bofellesskap. Dette er private hjem. Under koronapandemien kom det aldri et pålegg fra nasjonale myndigheter om å stenge private hjem.

Ifølge VGs tall ble det totalt innført besøksstans for minst 2430 mennesker med psykisk utviklingshemming under pandemien.

Ville beskytte

Kommunene som avisa har vært i kontakt med, svarer at deres mål var å beskytte sårbare beboere. Noen kommuner opplyser at besøksstansen var frivillig, mens noen erkjenner at de har misforstått føringer fra helsemyndighetene.

Jussprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo mener at dersom den enkelte har forbud mot å gå ut, kan det være en frihetsberøvelse etter straffeloven.

– Dersom du ikke får lov til å få besøk i ditt eget hjem, kan det være en krenkelse av privatlivet, sier han til VG.

Les også:

Vil ha møte med statsministeren om koronapressede kommuner

KRAV: «Det er stilt store krav til kapasitet for testing og smittesporing. Samtidig skal det ordinære tjenestetilbudet opprettholdes fullt ut, og i noen tilfeller også utvides», skriver KS og arbeidstakerorganisasjoner i et samlet brev til statsministeren. Foto: Hanna Kristin Hjardar/VG

KS og arbeidstakerorganisasjonene ber statsministeren innkalle til møte for å diskutere koronapressede kommuner. 

I et brev som ble sendt 15. september, skriver KS og flere arbeidstakerorganisasjoner at de får tydelige signaler i «hver sine medlemskanaler om at situasjonen nå oppleves svært presset.»

Brevet er stilet til statsminister Erna Solberg og undertegnet av Unio, samt LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne, i tillegg til KS. 

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon, og Unio er NSFs hovedorganisasjon.

– Gjennom tilbakemeldinger fra våre kontakter i kommunene vet vi at mange ansatte er utsatt for press og stress. Dette kommer til å vare. Det må de som skal yte tjenester i kommunene også, sier leder Steffen Handal i Unio kommune, ifølge Unios nettside.

– Alle kommuner er nå organisert etter beredskap på gult nivå. Det er i denne situasjonen ikke lenger mulig å både oppfylle alle ekstra krav som følger av koronapandemien og samtidig gjennomføre alle andre oppgaver som normalt, sier styreleder i KS, Bjørn Arild Gram i en kommentar på KS' nettside.

– Etterslep

– Alle signalene vi har fått fra sykepleiere ute i kommunene, gjør at vi har fremmet ønsket om at statsminister Erna Solberg samler sammen til et trepartsmøte, sier leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

Hun sier brevet er sendt som en reaksjon på det samlede trykket i kommunene.

– Fra sykepleierne hører vi om omdisponering av ansatte, noe som går utover blant andre psykisk syke, demenssyke, samt barn og unge, og har ført til økt symptomtrykk hos pasienter. Det er et etterslep i kommunene også, ikke bare i sykehusene, mener hun.

«Skaper store utfordringer»

I brevet beskrives situasjonen slik: «Kommunene og fylkeskommunene skal sikre at både ansatte og tjenestemottakere unngår smittefarlige situasjoner, og terskelen for å holde seg hjemme ved mulige symptomer skal være lav. Krav til renhold er forsterket. Det er stilt store krav til kapasitet for testing og smittesporing. Samtidig skal det ordinære tjenestetilbudet opprettholdes fullt ut, og i noen tilfeller også utvides sammenliknet med hva som ville vært tilfelle i en mer normal hverdag.»

I sum skaper dette store utfordringer både for kommunene og fylkeskommunene som organisasjoner og arbeidsgivere, og for de ansatte, heter det i brevet.

Det er «et klart behov for et felles møte med statsminister, kommunalminister, finansminister og de mest berørte fagstatsrådene hvor vi kan diskutere det samlede trykket på kommunesektoren og hvordan forventninger og krav fra statlig side kan settes slik at disse er tilpasset den samlede ressurssituasjonen i sektoren», heter det i brevet.