fbpx FHI: Mindre risiko for at respiratorkapasiteten sprenges Hopp til hovedinnhold

FHI: Mindre risiko for at respiratorkapasiteten sprenges

R-TALLET: En av mange sengeposter for intensivbehandling ved Sykehuset Østfold Kalnes. Med dagens smittesituasjon vil Norge ha nok respiratorplasser til å håndtere smittetoppen, ifølge en ny beregning fra FHI.

Risikoen for at Norge vil trenge mer enn 500 respiratorplasser til koronapasienter har falt fra 99,5 prosent til 5,5 prosent, ifølge FHIs siste beregninger.

Folkehelseinstituttets (FHI) siste modellering for hvordan koronapandemien vil utvikle seg i Norge viser at R-tallet på én uke har sunket fra 1,41 til 1,19.

Tallet forteller hvor mange hver koronasmittet smitter videre. Den siste beregningen på 1,41 fra onsdag tar for seg tiden etter ny tiltakspakke 26. oktober, mens beregningen fra uken før gjaldt for perioden etter 1. oktober.

Mindre eksplosivt

Nedgangen i R-tallet betyr at koronasmitten fortsatt øker her til lands – men i et langt lavere tempo. Og akkurat det får stor betydning for FHIs beregninger for hvordan pandemien vil utvikle seg dersom smitten holdes på samme nivå som i dag.

Med dagens smittesituasjon beregner FHI at pandemien vil nå en topp i mars/april. For bare én uke siden viste modellen en mulig topp i februar/mars.

Denne utsettelsen av smittetoppen kan bli viktig, nettopp siden det er ventet at man kan få en vaksine på nyåret. Da vil man rekke å vaksinere flere før smitten sprer seg mot toppnivået.

Lavere behov

Den siste analysen viser også at sannsynligheten for krisetilstander og overfylte sykehus har sunket betraktelig med dagens smittesituasjon.

For én uke siden, da R-tallet var på 1,41, beregnet FHI at risikoen for at man ville trenge mer enn 500 respiratorplasser på sykehus var på 99,5 prosent med samme smitteutvikling framover. Og at det var 18,5 prosents risiko for at man ville trenge mer enn 1.000 respiratorplasser.

Det var et slikt scenario helseminister Bent Høie (H) advarte om på regjeringens koronapressekonferanse 9. november, da han holdt opp en graf hvor smittepilen gikk rett til værs.

– Dersom vi ikke stanser spredningen av koronasmitten nå, kan jula bli preget av sykdom, dødsfall og overfylte sykehus, advarte han.

Halvannen uke etterpå kan FHIs beregninger tyde på vi er foreløpig er i ferd med å avverge et slikt scenario.

Nå viser ingen av FHIs beregningsmodeller at det vil bli behov for mer enn 1000 respiratorplasser i løpet av pandemien. Risikoen for behov for flere enn 500 respiratorplasser beregnes med dagens smittesituasjon til 5,5 prosent.

Tilstrekkelig kapasitet

I en normalsituasjon har Norge 289 intensivplasser, men helsevesenet har planer for å kunne øke kapasiteten opp til 1200 plasser ved behov. Totalt har Norge nå 1100 respiratorer, opplyser Helse- og omsorgsdepartementet.

Dermed vil altså ikke behovet overstige kapasiteten med dagens smittesituasjon, slik FHI beregner utviklingen.

Dersom smitten spres i samme tempo som i dag, beregner FHI likevel 1800 smittetilfeller daglig i neste uke, 190 nye innlagte i løpet av uken og 19 nye på respiratorbehandling.

– Vi ser en tydelig økende trend, skriver FHI.

Samtidig understrekes det at modellene de siste ukene har truffet feil og overvurdert hvor mange som vil bli innlagt på sykehus.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helsedepartementet påpeker at smittetallene nå er på nivå med uken før, og at kurven ikke har steget like bratt som de forutgående ukene.

– Det kan være en indikasjon på at tiltakene som nå er iverksatt, har hatt effekt, men det er altfor tidlig å konkludere på dette, sier hun til NTB

Regionale forskjeller

Rapporten beregner også R-tall for forskjellige deler av Norge i perioden fra 19 oktober. Kalkulasjonene viser at to fylker (Agder og Rogaland) har synkende smitte. I alle andre fylker øker smitten, men i varierende grad.

Slik er situasjonen beregnet i de forskjellige fylkene:

  • Oslo: 1,43
  • Rogaland: 0,76
  • Møre og Romsdal: 1,01
  • Nordland: 1,2
  • Viken: 1,21
  • Innlandet: 1,34
  • Vestfold og Telemark: 1,06
  • Agder: 0,56
  • Vestland: 1,07
  • Trøndelag: 1,05
  • Troms og Finnmark: 1,16

Intensivkapasiteten er nesten sprengt: – Men de svenske vikarene kommer fortsatt

Smittevern, intensivseksjonen, Ahus
SPESIALSYKEPLEIE: Det er greit å ha navnet sitt skrevet på åndedrettsvernet når det skal brukes under hele vakten. Intensivseksjonen har fullt opp med koronapasienter. 16 får respiratorbehandling. Foto: Anne Haga/Ahus

– Vi sporer opp andre spesialsykepleiere som jobber på andre avdelinger, sier leder Sylvi Vullum på intensivseksjonen på Ahus. – Heldigvis fortsetter våre faste svenske vikarer å komme til oss.

Nesten alle intensivplassene på Akershus universitetssykehus (Ahus) sykehuset er nå fylt opp av koronapasienter. Ahus ber andre sykehus om hjelp.

Ahus har i alt 60 pasienter som er innlagt med koronasmitte, 23 av dem er innlagt på intensiven. Av disse får 16 pasienter respiratorbehandling, ifølge sykehusets siste oppdatering.

– Vi trapper opp, fordi vi får stadig flere respiratorpasienter, bekrefter Sylvi Vullum, leder på intensivseksjonen.

Intensivseksjonen er underlagt anestesiavdelingen.

Vullum er selv intensivsykepleier.

– Vi fikk tidlig et høyt trykk

Ahus har bedt om å få låne respiratorer fra andre sykehus, ifølge nettstedet aldrimer. Helse Sør-Øst skal vurdere om pasienter i større grad må omdirigeres til andre sykehus.

Ahus har overført et mindre antall intensivpasienter med covid-19 til Oslo universitetssykehus (OUS).

– Vi har god kontroll i våre intensivområder, sier seksjonsleder Sylvi Vullum.

Sylvi Vullum, seksjonsleder
HENTER FRA ANDRE AVDELINGER: – Vi sporer opp andre spesialsykepleiere, også intensivsykepleiere, som jobber på andre avdelinger, sier seksjonsleder Sylvi Vullum, som selv er intensivsykepleier. Foto: Geir Boye Lindhjem/Ahus

– Vi er spente på utviklingen. Vi fikk tidlig et høyt trykk.

Tror at 65 vil trenge intensivbehandling

Med utgangspunkt i Folkehelseinstituttets risikovurdering og scenarioer planlegger sykehuset å kunne ha 185 smittede pasienter samtidig.

Tanken er at 65 vil trenge intensivbehandling, og inntil 120 vil kunne innlegges på sengepost, ifølge sykehusets nettside.

Ahus vil nå øke antallet intensivplasser til 33 i første omgang. Planen er deretter å øke med ytterligere 32 plasser.

– For å få til dette må det tas i bruk alternative lokaler som rigges til intensivplasser, opplyser pressesjef Geir Boye Lindhjem.

Kapasiteten økes i takt med utviklingen, sier han. Ahus vil også vurdere å ta i bruk arealer utenfor sykehuset.

Mest bekymret for intensivsykepleierne

Ahus har et stort nedslagsfelt:

– Rundt 600 000 innbyggere sokner til ett sykehus, som har én intensivavdeling. Til sammenlikning har Oslo universitetssykehus mange sykehus og flere intensivavdelinger, forklarer Sylvi Vullum.

– Når begynte dere å skjønne at det ikke går lenger?

– Vi har lagt planer for en pandemi. Det kom likevel litt overraskende at smitten spredde seg så fort i Norge, sier seksjonsleder Sylvi Vullum.

11. mars kom første koronapasient til Ahus.

– Hva er du mest bekymret for nå?

– Om vi klarer å ha nok god kompetanse til alle pasientene som kommer når pandemien når en topp.

– Og hvilken kompetanse tenker du på?

– Jeg tenker først og fremst på intensivsykepleierne, bekrefter Vullum.

Intensivseksjonen, Ahus
KLAR FOR PÅKLEDNING: Vaktskifte ved intensivseksjonen. Kort statusoppdatering og utdeling av øyebeskyttelse, før cirka 30 sykepleiere skal skifte til smittevernutstyr. Foto: Anne Haga/Ahus

Lærer opp anestesisykepleierne

– Hvor skal intensivsykepleierne komme fra, når enda flere trengs?

– Vi driver med opplæring av andre respiratorkyndige. Anestesisykepleiere, for eksempel. Og vi sporer opp andre spesialsykepleiere, også intensivsykepleiere, som jobber på andre avdelinger, sier Sylvi Vullum.

– Har dere funnet noen?

– Ja, alle som er ute i klinikkene med slik kompetanse, vet vi om.

– Svenske vikarer kommer fortsatt

Ahus har også blitt kontaktet av noen intensivsykepleiere som jobber i det private, og som ønsker seg tilbake til sykehus, opplyser Sylvi Vullum.

– Og vi har svenske vikarer, som kommer fortsatt.

Som såkalt samfunnskritisk personell får de passere grensen mellom Norge og Sverige uten å bli satt i karantene.

– Hvordan sikrer dere at de ikke kommer med smitte når de ikke går i karantene?

– De svenske vikarene følger de samme reglene som norske sykepleiere. Det vil si at de holder seg hjemme ved symptomer på korona, og eventuelt tester seg for smitte, sier Vullum.

Unntak fra karanteneplikt

Personer som krysser grensene mellom Sverige og Norge eller Finland og Norge når de reiser til og fra arbeid, og når de er i arbeid, har ikke karanteneplikt.

  • Helsepersonell som har dispensasjon fra utreiseforbudet, faller inn under gruppen som ut fra å ha kritiske samfunnsfunksjoner, kan få unntak fra karanteneplikt.

Kilde: Helsedirektoratet

Fra 10 til 23 respiratorer

Til vanlig har avdelingen 10 intensivplasser med respirator.

Nå er 23 respiratorer i bruk.

– Vi bygger gradvis på i takt med utviklingen av pandemien, sier Vullum.

– Men det hjelper ikke å ha respiratorer uten kompetente sykepleiere?

– Nei, kompetanse er hele tiden den mest kritiske faktoren.

– Ordner det seg?

– Bekymringen for kompetansemangel er reell. Bekymringen er ikke blitt mindre enn før. Vi mobiliserer derfor for å rekruttere kompetente medarbeidere.

Hun legger til:

– Jeg er stolt over hvor mange ulike avdelinger på Ahus som bidrar, og hvor bra det fungerer med logistikken.

Personale fra postoperativ- og operasjonsavdelinger er flyttet på.

– Vi har henvendt oss til våre naturlige samarbeidspartnere, utdyper Vullum.

– Vi snakker om spesialsykepleiere?

– I all hovedsak.

Har ansvar for 120 ansatte pluss alle på opplæring

Vullum har hørt om det nye nasjonale registeret som Helsedirektoratet har startet. Men Ahus har ikke hentet noen derfra.

Les om registeret: Ber ledige sykepleiere om å registrere seg i nasjonalt koronaregister

– Til nå har vi ordnet dette selv. Sykehusene er ute etter den samme arbeidskraften. Intensivpersonale er ettertraktet til vanlig. Vi vet hva som er på markedet, spesielt når utenlandske vikarer ikke kommer. Heldigvis fortsetter våre faste svenske vikarer å komme til oss, sier Sylvi Vullum.

– Har du noe ekstra å lokke intensivsykepleiere med?

– Nei, ingen økonomiske insentiver. Tror ikke andre sykehus har det, heller.

– Deltar du selv i pasientarbeid nå?

– Jeg har ansvar for 120 ansatte pluss alle på opplæring og planlegger for et økende antall pasienter. Det går mye tid til beredskap og ivaretakelse av personalet.

– Det blir lange dager på deg?

– Ja, det blir mye overtid.

Slipper å avgjøre hvem som skal testes

– Er mange ansatte i karantene?

– En del var i reisekarantene. Nå er alle tilbake fra den. Ikke mange er i karantene nå. Noen er borte på grunn av testing, blant annet de som har hatt koronasymptomer i minst 48 timer.

Antallet ansatte i karantene totalt på sykehuset er nå 218. Av dem vil 80 være tilbake på jobb i løpet av påsken, opplyser sykehuset. 23. mars var hele 768 ansatte i karantene.

27 av de ansatte har nå fått påvist covid-19. Fire pasienter har dødd av sykdommen.

Sykehuset har et callsenter der de ansatte kan ringe, hvis de er usikre på om de bør testes eller ikke.

– Det betyr at vi slipper å ta den avgjørelsen selv på avdelingen. Det er bra, for det ville vært litt problematisk å ta ansvaret med å si nei eller ja til testing, sier seksjonsleder Sylvi Vullum.

– De ansatte har blitt tryggere

– Hva ser du for deg fremover?

– Det er vanskelig å si hvordan pandemien utvikler seg. Vi følger med, men ingen vet. Vi forbereder oss på at det blir langvarig.

– Hva betyr det?

– Jeg tør ikke tippe. Over sommeren. Ser for meg måneder, ikke uker.

– Er de ansatte redde for å bli smittet?

– Ja, noen er det. Men de har blitt mer trygge etter å ha fått erfaring med rutiner og prosedyrer. Jeg ser at det er blitt mindre frykt.

– Nok utstyr?

– Det er av og på. Akkurat nå har vi fått det vi trenger. Men vi er usikre på leveransene fremover, sier seksjonsleder Sylvi Vullum.

– Kan de omtalte nødrespiratorene hjelpe dere?

– Vi har kun hørt om disse via mediene, så jeg kan ikke uttale meg om det, sier hun.

Sykehuset er fortsatt i gul beredskap, som er definert slik: Beredskapsledelse etableres, begrenset mobilisering av ekstra ressurser.