Munnbind-etikette: Identifiserte fire måter å bære dem på (tre av dem er feil)

Munnbind har vært et hyppig diskutert tema i 2020.

Fra å ikke anbefale bruk i offentligheten, har norske helsemyndigheter påbudt og anbefalt bruk i visse situasjoner.

Men det har vært mange oppslag om at munnbind brukes feil. Lederen i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen, sa for eksempel i juni at hun var rystet over feilbruken blant folk flest.

Fant fire varianter

Nå har en dansk assistentlege sett nærmere på folks bruk av dette smittevernutstyret.

Søren Jespersen, som jobber som akuttlege ved Nordsjællands hospital, har publisert en artikkel i julenummeret til Ugeskrift for læger. 

I likhet med andre medisinske tidsskrift, har Ugeskriftet en tradisjon for å trykke uhøytidelige artikler før jul.

I år tar Søren Jespersen for seg munnbind, og begynner med å problematisere selve begrepet.

Han peker på at terminologien ikke er presis, og at munnbind brukes om alle typer ansiktsbind, uansett hvor i ansiktet de er plassert.

Det er observert fire bruksvarianter, skriver han:

• Hakebind (ansiktsbind som er plassert nederst på ansiktet, men ikke dekker munnen)
• Munnbind (ansiktsbind som dekker munnen, og oftest også haken, men ikke nesen)
• Nesebind (ansiktsbind som dekker både nese og munn)
• Øredingler (ansiktsbind som henger og dingler over det ene øret, og ikke dekker noe som helst)

Jespersen bekrefter overfor Sykepleien at øredingler er en term han selv har funnet opp.

Dekker ikke nesen

Han spekulerer i artikkelen på om termen «munnbind» kan medvirke til at det er så vanlig å se munnbind som dekker munnen, men ikke nesen. 

Jespersen peker på bruk av hakebind ikke er effektivt til å begrense overføring av covid-19. Fordeler kan være at man i mindre grad berører ansiktet, og at det gjør det lettere å kommunisere.

Men han har ikke lykkes i å finne vitenskapelige studier på hakebind, eller hakebinds rolle i overføringen av covid-19.

Derfor tok han saken i egne hender.

Observasjoner utført av Jespersen selv, på en lokal kafé, avslørte en tendens til å bruke munnbind på tre måter: Enten som hakebind, som ikke ble berørt så ofte, eller som munn- eller nesebind, som ble berørt langt oftere.

Fant tre kategorier

Jespersens hypotese var: At de som bruker munnbindet som hakebind berører det i mindre grad enn de som bruker det som munn- og nesebind.

Han utførte derfor en observasjonsstudie over to dager. Metoden var å sette seg på kafé, kjøpe en drikke eller en smårett, og observere én ansatt i 30 minutter. Dette gjentok han ti ganger i løpet av en periode på to dager. Hans datamateriale består således av ti personer.

I løpet av de 30 minutter lange observasjonsperiodene ble munnbindene berørt mellom tre og 45 ganger.

Forskeren delte så de ti observerte personene inn i tre kategorier: a) de korrekte, b) hakebindsbrukerne og c) de energiske.

«De korrekte» brukte primært nesebind og berørte i liten grad ansiktet. «Hakebindbrukerne» brukte, som navnet tilsier, hakebind, og berørte i liten grad fjeset. «De energiske» byttet stadig posisjon på munnbindet, og berørte også ansiktet ofte.

I snitt berørte «de energiske» ansiktet 39 ganger i løpet av observasjonsperioden. 

Hakebind beskytter ikke

Selv om Jespersen mistenker at det finnes en gruppe hakebindbrukere som svært sjelden berører ansiktet, kan han ikke konkludere med det. Dessuten, som han selv skriver, «ville ikke eksistensen av en slik gruppe påvirke anbefalinger om bruk av munnbind».

En viktig grunn er at hakebind, sammenliknet med et korrekt plassert munn- og nesebind, ikke gir tilstrekkelig beskyttelse mot overføring av covid-19.

Kan ikke bruke øredingler

Jespersen bærer selv munnbind i jobben som lege.

– Jeg synes selv det er irriterende å gå med munnbind hele dagen, innrømmer han.

– Brillene dugger og skjegget klør, men i forhold til de belastningene vi ellers opplever på grunn av korona, og situasjonen i Sverige og resten av Europa, er bruk av munnbind ikke et stort tema.

– Hvordan bærer du selv munnbindet?

– Normalt bruker jeg nesebind, forteller han.

– Mine ører må være utformet på en gal måte, for jeg har store problemer med å bruke øredinglere. Jeg synes ofte munnbindet faller av og havner på gulvet. Kan være det handler om at jeg ikke har øvd nok på å få øredingleren til å henge helt rett, eller så er det kanskje mine briller som er i veien.

Han forteller at han også har utviklet en teknikk, der han ved å åpne og lukke munnen kan gå fra nesebind til hagebind uten å røre ansiktet.

– Men det er sjelden noe jeg bruker i praksis.

Gjorde etiske overveielser

Forskningen er gjort på folk flest, og ikke helsepersonell.

Jespersen sier at det meste av befolkningen i høy grad aksepterer å bruke munnbind der er det er påkrevet.

Men de er ikke trent i å bruke det, slik helsepersonell er.

Ideen til artikkelen fikk han etter å ha sett mange med dårlig munnbind-etikette.

Han presiserer at det på ingen måte var hans intensjon å henge ut ansatte på kafé. Og han gjorde etiske overveielser på om det var riktig å forske på kafé-ansatte.

Han valgte denne gruppen fordi de er lette å observere, de ofte har en travel hverdag og de har mye kundekontakt der det er påbudt med munnbind. De er heller ikke vant til å bruke munnbind fra før.

– Jeg så dem som et utsnitt av den generelle befolkningen, sier han.

Har ikke mage til å gå videre alene

– Hva slags reaksjoner har du fått?

– De har vært positive. For eksempel spurte en kollega om jeg synes han hadde en flott øredingler. Det har ikke vært én negativ kommentar.

Men Jespersen beskriver observasjonsstudien som svært krevende å utføre.

– Hver gang jeg skulle gjøre en observasjon, kjøpte jeg en caffè latte, en milkshake eller sandwich, beskriver han.

Å gå videre med et større studiemateriale er derfor utelukket om han må gjøre det for egen maskin.

– Jeg ser potensialet, men man må nok gjøre mellom 50 og 100 observasjoner for å få presise data. Og det tåler magen min rett og slett ikke, sier han.

– Men hvis jeg finner en større gruppe som vil utforske dette feltet nærmere, vil jeg gjerne hjelpe dem som seniorkonsulent.