fbpx 926 meldinger om mulige bivirkninger av koronavaksiner Hopp til hovedinnhold

926 meldinger om mulige bivirkninger av koronavaksiner

VAKSINEVAKT: Bydelene i Oslo har satt opp egne vaksinestasjoner for koronavaksine. Bildet er fra vaksinesenteret i Nordre Aker bydel. Foto: NTB

Legemiddelverket har til nå mottatt 926 meldinger om mistenkte bivirkninger ved koronavaksiner, 501 av sakene er behandlet. Det er 318 kvinner og 120 menn som har opplevd ulike bivirkninger av vaksinen.

Bivirkningene som er registrert gir ikke grunnlag for å endre på vaksinepraksisen ifølge Statens legemiddelverk.

Forbigående bivirkninger

De fleste meldingene gjelder forbigående bivirkninger som hodepine, utmattelse, uvelhetsfølelse, feber, kvalme og smerter i kroppen. Disse kommer gjerne første eller andre dag etter vaksinering og varer omtrent 2-3 døgn. De aller fleste som er vaksinert ser ut til å tåle vaksinen godt.

180 000 vaksiner

Tallene er for perioden 27. desember til 9. februar. De omfatter 180 000 vaksiner med første dose og 22 000 med andre dose. Det er 0,4 prosent av de vaksinerte som har opplevd bivirkninger, hvis man tar med alle vaksiner som er satt. Av de 282 tilfellene er 269 fra Pfizer-vaksinen og 13 fra Moderna, sistnevnte ble først tatt i bruk fra 15. januar.

I grafen under er tallene for samtlige 926 innrapporterte bivirkninger tatt med.

Lite alvorlige

Av de 501 tilfellene som er behandlet av Legemiddelverket regnes 362 som lite alvorlige. 57 av dem som alvorlige. Det er så langt behandlet 82 meldinger om dødsfall hos sykehjemsbeboere som er vaksinert. Flere av sykehjemsbeboerne som er vaksinert er svært skrøpelige eller terminalt syke pasienter. Normalt dør i snitt 45 personer hver dag på norske sykehjem eller tilsvarende institusjoner, ifølge Legemiddelverkets rapport.

Utreder dødsfallene

I flere av de meldte dødsfallene har melder oppgitt at de ikke mistenker sammenheng med vaksinasjon, men de meldes inn for sikkerhets skyld. Flere av pasientene var også alvorlig svekket i forkant av vaksinering, og hadde mange samtidige sykdommer og legemidler i bruk. 

Legemiddelverket arbeider nå med å opprette en ekstern gruppe geriatere som skal se nærmere på disse hendelsene slik at de får bedre innsikt i eventuelle årsakssammenhenger, ifølge Legemiddelverkets ukesrapport om bivirkninger.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.