fbpx Er dette de eneste mannlige jordmødrene i Norge? Hopp til hovedinnhold

Er dette de eneste mannlige jordmødrene i Norge?

FLEST I NORD: Disse fire mannlige jordmødrene jobber med fødende, tre av dem i Nord-Norge: Paul Larsen i Narvik, Christer Holst (øverst) i Bodø, Sør-Sudan og Sierra Leone, Gunnar Baumgarten-Austrheim i Vesterålen (under) og Jose Zarazaga i Haugesund. Foto: Privat og Leger uten grenser

Det er langt mellom menn som ønsker å bli jordmødre. Sykepleien fant bare fire som er i jobb på fødeavdelinger eller i kommunene.

Sykepleien skrev nylig om Åsgeir Almvik, Norges eneste mannlige jordmorstudent. Og spørsmålet oppsto om hvor mange mannlige jordmødre som egentlig finnes?

Siden 1978 har jordmorstudiet vært åpent for menn. Den første som utdannet seg, Jan Bakke, var ferdig i 1988. Han jobbet i ti år på fødeavdelingen EC Dahl, som senere ble til St. Olavs hospital i Trondheim. Etterpå har han jobbet med et privat helsetilbud og ikke praktisert som jordmor.

En av de aktive vi fant, Paul Larsen, forteller at han var den sjuende mannen som hadde utdannet seg til jordmor da han var fersk i 1988. Les mer om Larsen lenger nede i saken.

En del av pionermennene har altså gått av med pensjon eller forlatt yrket, og rekrutteringen av menn til yrket ser ut til å ha tørket kraftig inn. De siste ti årene har bare to fullført utdanningen i Norge, og bare én er altså under utdanning, ifølge tall fra Norsk senter for forskningsdata på Universitetet i Bergen.

Ifølge Helsedirektoratet er det 22 menn av de totalt 6711 jordmødrene som har autorisasjon i Norge i dag. Av disse kan noen være utdannet i andre land.

Vil finne jordmormennene

Nå skal Senter for kvinne-, barn- og familiehelse ved Universitetet i Sør-Øst-Norge undersøke hvorfor så få menn søker seg til jordmoryrket.

– Vi ønsker generelt et større mangfold i studentmassen. Det vil si at det ikke bare er kvinner på typiske studieretninger for kvinner, og omvendt, at det ikke bare er menn på for eksempel ingeniørstudiet. Vi ønsker å vite mer om hvilke forhold som gjør at det er slik, sier Halvor Austenå ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). 

– Vår ambisjon er å få snakke med alle de 22 mennene som har autorisasjon som jordmor, eller i hvert fall 15–20 av dem. Det blir en kvalitativ studie, forteller Austenå, som er seniorrådgiver ved USN-rektorens stab.

Foreløpig har han bare 7–8 navn på blokka og ønsker tips om hvor resten av de 22 befinner seg.

Er yrkestittelen en barriere?

Spørsmålene forskerne stiller, er hva som motvirker det at menn ønsker å bli jordmor, hvordan mannlige jordmødre opplever studieløpet og hvordan de blir møtt av gravide og fødende kvinner, kolleger, familie og venner.

– Ved å snakke med dem som har vært i området en stund, vil vi få en dypere forståelse av hva de opplever som barrierer mot at flere menn søker seg til jordmoryrket, sier Austenå.

– Vi vil også kunne få et svar angående yrkestittelen, om eventuelt jordmortittelen er en av barrierene, legger han til.

Studenter synes det er et unaturlig valg

En masteroppgave fra Universitetet i Sørøst-Norge i 2019 viste at mannlige sykepleierstudenter ikke så på det som et naturlig valg å utdanne seg videre til jordmor. Riktignok var bare sju studenter intervjuet i studien, i fokusgrupper, litt få til å trekke bastante konklusjoner. Men dette var noe av det som kom frem:

  • Studentene synes jordmor er et unaturlig yrkesvalg for menn, fordi det er en «kvinnegreie». De mener forventningene i samfunnet tilsier at jordmødre er kvinner på grunn av yrkets historie, og blant annet fordi de selv ikke føder barn og dermed ikke kan fortelle en kvinne hvordan hun skal føde. Dette mener studentene ikke vil gi den nødvendige tilliten hos fødekvinnene og deres familier.
  • Studentene er klar over at jordmoryrket er interessant, siden det kan være veldig akutt, og at man arbeider selvstendig og har mye ansvar – men de mener likevel at det blir feil å velge dette for en mann.
  • De opplever stereotypering på grunn av sitt yrkesvalg og har blant annet fått spørsmål om sin legning, fordi de har valgt å bli sykepleier. Dette tror de vil forverres hvis de velger å bli jordmor.
  • Jordmortittelen bidrar til at faget er et unaturlig yrkesvalg for menn. Den oppfattes ekskluderende. Men om de først hadde valgt det, ville det ikke være noe problem å bli kalt jordmor.
  • Det er få rollemodeller. Mannlige jordmødre bør treffe studenter i større grad for å vise hva yrket innebærer.
  • Det er vanskelig å komme inn på masteren, på grunn av høyt karakternivå. Etterpå er det vanskelig å få fast jobb. Siden en del mannlige sykepleierstudenter er eldre og dermed mer etablerte, frister ikke en så usikker tilværelse.

Opplever det som drømmeyrket

Mannlige jordmødre Sykepleien har snakket med, tegner et annet bilde av det å være mann og jordmor. Samtlige er strålende fornøyde med sitt yrkesvalg og møter i all hovedsak positive reaksjoner.

Her kan du lese litt om hva de forteller (les hele artikler ved å klikke på lenkene):

Paul Larsen, UNN i Narvik: – Jeg ville valgt det samme på nytt

Paul Larsen, jordmor

Paul Larsen kan se tilbake på et langt yrkesliv som jordmor. I februar når han pensjonsalderen som 62-åring, men han vil fortsette å ta vakter som jordmor.

– Det blir mange intense og fine opplevelser sammen med de fødende. Det er sterke inntrykk når fødselen står på, sier han om hvordan han opplever yrket.

– Det er fantastisk å se det første lykkelige møtet mellom foreldre og barnet. Den spontane gleden, latter, gråt, snørr og tårer.

Det meste av yrkeslivet har han vært i Nord-Norge. Han har likt de små fødestuene og vært en tilhenger av hjemmefødsler når forholdene har ligget til rette for det.

Det gjorde det en stormfull vinterdag i 1991, da han tok imot sin egen datter.

Les hele saken om Paul Larsen og hans liv som jordmor her: – Jeg ville valgt det samme på nytt

Christer Holst, Nordlandssykehuset Bodø og Leger uten grenser: – Det er flott å kunne være med på å bidra til at kvinnene kan føde trygt

Christer Holst med kollegaer

– Det at det skal så lite til for å redde mor og barn, gjør det meningsfylt å gjøre en innsats der det ikke fins et fungerende helsevesen.

Det sier jordmor Christer Holst, som har delt arbeidstiden mellom Nordlandssykehuset i Bodø og i alt tre oppdrag for Leger uten grenser. Han har vært to ganger på oppdrag i Sør-Sudan og en gang i Sierra Leone.

– Bare det å ta noe så enkelt som en urinprøve og et blodtrykk kan redde liv. Å gi medisin mot urinveisinfeksjon kan avverge en eventuell senabort eller en prematur fødsel. Det er kanskje bare en tablett som skal til. Og blodtrykksmåling kan identifisere svangerskapsforgiftning, sier Holst.

På bildet står han sammen med jordmorkollega Ecema Stephen og Clara Bisman utenfor svangerskapsavdelingen ved helsestasjonen til Leger uten grenser i Yei i Sør-Sudan.

Les hele artikkelen om Christer Holst her:  Det er et fag som alle andre fag

Jose Zarazaga, Haugesund sykehus: – Vi er like, vi jordmødrene, det har ikke noe å si hva som er vårt kjønn

Jordmor Jose Zarazaga

– Jeg tenker på meg selv som jordmor, ikke mannlig jordmor, understreker Jose Zarazaga.

– Først hvis pasienten påpeker det, tenker jeg over det.

Det hender sjelden, men Zarazaga har hatt noen ubehagelige episoder.

Les hele artikkelen om spanjolen Jose Zarazaga og hvordan han ble koronafast i Haugesund her: Dette er et drømmeyrke

Gunnar Baumgarten-Austrheim, Stokmarknes sykehus og Øksnes kommune: – Tittelen bærer jeg med stolthet. La nå jordmora jobbe i fred!

Jordmor Gunnar Baumgarten-Austrheim

Gunnar Baumgarten-Austrheim har slått seg ned på en liten øy i Øksnes kommune i Vesterålen. Der bor han og kona, samt en flokk villsauer.

Det var i 2011 han utdannet seg til jordmor i Tromsø.

– Det var ikke min idé, altså, sier han på telefon fra øya i nord.

Før jobbet han i demensomsorgen og mener det og jordmorjobben har visse likhetstrekk. Det gjelder å finne en måte å kommunisere på.

Nå har han ordlister på arabisk, farsi og somali i bakhånd, i nord finnes folk fra mange land: 

– Gjestearbeiderne er som regel gode i engelsk, men kanskje ikke asylsøkerne, så «press», «vent», «du er flink» og «blødninger» er ord jeg har på ordlistene.

Les hele artikkelen om Gunnar Baumgarten-Austrheim her: – Tittelen bærer jeg med stolthet

 

Kjenner du flere mannlige jordmødre? Tips oss på e-post: ellen.morland@sykepleien.no

Oppdatering 8. februar: Etter at denne artikkelen ble publisert, har Sykepleien fått mange tips om jordmor Atle Sitter på Namsos sykehus. Vi har snakket med ham, og han ønsker ikke å bli intervjuet, men har ikke noe imot å bli nevnt.

Les også:

– Jeg måtte sjekke om menn egentlig hadde lov til å bli jordmor

Åsgeir Almvik
FLEST POSITIVE: Han var forberedt på å møte skepsis som mannlig jordmorstudent, men 90 prosent er positive, opplevde Åsgeir Almvik. Foto: Erik M. Sundt

Åsgeir Almvik er for tiden Norges eneste mannlige jordmorstudent.

Da Almvik studerte til sykepleier, fikk han en aha-opplevelse i undervisningsdelen om reproduksjon og menstruasjonssyklusen. Og tenkte: Dette er fremtiden!

Noen få år senere befant han seg i jordmorpraksis på Føde-barsel A på Sykehuset Østfold Kalnes. Nå er en praksisperiode på åtte uker der unnagjort, men i februar skal han tilbake. Som masterstudent i jordmor ved Universitetet i Sør-Øst-Norge var han først gjennom noen måneder med teori.

Interessant fysiologi

Drømmen om å bli jordmor er altså i ferd med å bli virkelighet for Åsgeir Almvik. Og den tidligere skuespilleren er superfornøyd med sitt nye yrke.

– Det er utrolig fascinerende at det lar seg gjøre å gro et menneske inni et annet menneske. Og all den fysiologien man kan som jordmor, kompetansen man da kan bruke til å hjelpe til å få barnet ut, det er utrolig interessant, sier han.

Og så er det mye glede i ta del i.

– I andre deler av sykepleien handler det om syke mennesker. Du kan lindre, gjøre en del for at pasientene skal blir friskere. Men her får jeg inn helt friske fødende damer og får ta del i den euforiske og flotte opplevelsen når ungen er ute.

– Men det går vel ikke alltid bra?

– Selvfølgelig – når det går galt, er det ikke noe verre sted enn på den fødestuen. Jeg har heldigvis ikke opplevd det verste ennå. Men det kommer til å skje, jeg er innstilt på det, sier Almvik.

Liker å jobbe selvstendig

Etter hvert som han har kommet inn i yrket, har han sett at det å ta imot barn bare én del av jobben.

– Den innebærer også å ivareta kvinnene før og etter de har født. Jordmødre har kunnskap om alt som skjer i kvinnekroppen før, under og etter en fødsel.

Han liker det å jobbe så selvstendig som en jordmor gjør, og også det at yrket har mye av det akutte i seg.

– Det at det er kort vei fra en fin fremgang i fødselen til at det plutselig kan bli en risikabel fødsel, gjør arbeidsdagen uforutsigbar, og det hører man ikke så mye om, sier han.

Jordmor er gjerne alene med fødekvinnen og eventuelt partner, men på fødeavdelingen er det alltid noen å konferere med om man er usikker.

– Som jordmor har jeg myndighet til å ta en del beslutninger. Først på slutten kaller man inn jordmor 2 og barnepleier. Slik gjøres det i hvert fall hos oss. Dette er ulikt mange andre sykepleierjobber, der man oftere må tilkalle legen før beslutninger tas.

Mener menn ikke kjenner godt nok til jordmorfaget

Almvik mener jordmorfaget burde appellere til flere menn.

– Jeg har tenkt mye på dette her. I jordmoryrket er det mye akutt, det er action, og det appellerer jo til menn. Men det virker som om menn i liten grad har oppdaget dette. Jeg tror det kan ha med tittelen jordmor å gjøre.

Da helsesykepleierne endret tittel, fra helsesøster, fikk det mye oppmerksomhet, og Almvik tror det hjalp til med å vekke interessen hos menn og synliggjøre hva yrket innebærer. Den oppmerksomheten mener han hadde vært en fordel å få for jordmoryrket også, uten at han tar stilling til spørsmålet om tittelendring.

– Jordmødre har en jobb å gjøre med å kommunisere hva ordet jordmor betyr, mener han. 

– Da jeg ble interessert i dette fagfeltet, måtte jeg sjekke om menn egentlig kan bli jordmor.

Får nesten bare positive reaksjoner

På Sykehuset Østfold Kalnes er han den eneste mannen blant jordmødrene.

– Hvordan reagerer de fødende på å få en mannlig jordmor?

– 90 prosent av reaksjonene jeg har fått, har vært positive, både fra fødende og partnerne. Jeg var forberedt på å møte mer skepsis, sier Almvik.

Om noen er skeptiske, imøtekommer han det.

– Hvis det er andre jordmødre på jobb, så prøver vi å bytte. Det viktigste er at kvinnene får en positiv opplevelse av fødselen. De er i en sårbar situasjon. Dette tar jeg ikke personlig så lenge det handler om kjønn. Hadde det vært noen som mente jeg ville gjøre en dårlig jobb, hadde det vært noe annet.

Åsgeir Almvik og Shqipe Aliu
FORNØYD: Seksjonsleder Shqipe Aliu og Åsgeir Almvik har jobbet sammen i flere år. Foto: Erik M. Sundt

– Og kollegaene, hva sier de?

– Noen sier: «Vi trenger flere mannlige jordmødre». Andre sier: «Vi trenger ikke mannlige jordmødre, vi har jo klart dette i alle år, men det er hyggelig at det også kommer menn.»

Alle er fornøyde

Seksjonsleder på Føde-barsel A, Shqipe Aliu, sier at det å ha Almvik på laget bare har vært en positiv erfaring.

Aliu ansatte Almvik på hjerteavdelingen da han var nyutdannet sykepleier. Og nå er hun igjen hans leder.

– Vi er veldig, veldig veldig fornøyde med ham! Og jeg har vært med på å ansette ham to ganger. Alle synes det er fantastisk og overraskende at en mann vil være hos oss, sier hun.

Få av studentene har utdanningsstilling

Almvik har fått en utdanningsstilling i fødeavdelingen, noe som betyr at han får 90 prosent lønn og må binde seg til tre år etter endt utdanning. Det er bare ham og en til på kullet i Horten, med 26 studenter, som har fått slike stillinger. De andre må altså finansiere utdanningen selv.

– Ufarliggjør yrket for andre menn

– Det gjør noe med arbeidsmiljøet å ha en mann her, mener Shqipe Aliu.

– Alle våre jordmødre er veldig dyktige, så det går ikke på det, men en mann har kanskje en annen tilnærming til yrket. Han bidrar til å ufarliggjøre yrket for andre menn. Det er positivt, og fødekvinnene er også fornøyde. Også de utenlandske. De er faktisk mer vant til menn når de skal føde, siden det i andre land er mer vanlig at det er gynekolog til stede.

– Man vokser som leder

Det at Almvik har jobbet på hjerteavdelingen som sykepleier tidligere, gjør at han har en HLR-kompetanse som kommer til nytte også på føden, legger Aliu til.

– Jeg er stolt av å følge ham opp og se at han får oppfylt sine drømmer. Man vokser på det som leder når man ser en medarbeider lykkes, sier hun.

Åsgeir Almvik
Foto: Erik M. Sundt

To mannlige jordmorstudenter på ti år

En ringerunde Sykepleien har foretatt, bekrefter at Almvik for tiden er eneste mann som studerer til jordmor.

Utdanningen finnes seks steder – Kjeller/Oslo, Stavanger, Bergen, Horten, Tromsø og Trondheim. Studiestedene kan fortelle om svært få mannlige søkere.

For å være kvalifisert, må man ha autorisasjon som sykepleier og minst ett års praksis (heltid) som sykepleier i klinisk pasientarbeid. Men karakternivået for å komme inn er høyt.

Statistikk fra Norsk senter for forskningsdata på Universitetet i Bergen viser at det de siste ti årene har vært 36 kvalifiserte søkere til jordmorutdanningene. Åtte har fått tilbud om plass, men bare to har fullført utdanningen siden 2010.

Ifølge Jordmorforbundet i Norsk Sykepleierforbund er mangelen på jordmødre kritisk og økende, og det jobber for at dagens utdanningskapasitet for jordmødre må dobles. I desember ba forbundet Helsedepartementet og Kunnskapsdepartementer om at det opprettes 100 nye utdanningsstillinger for master i jordmorfag og tolv nye utdanningsstillinger til videreutdanning i ultralyddiagnostikk.

Lov med menn fra 1972

Den første jordmorutdanningen ble åpnet i Kristiania i 1818 og var det den første formelle utdanningen for kvinner i Norge. Først i 1972 kom en lovendring som gjorde det mulig for menn å utdanne seg til jordmor. Norges første mannlige jordmor ble utdannet ved Statens jordmorskole i Bergen i 1978.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.