fbpx Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk Hopp til hovedinnhold

Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk

Bildet viser Andrea Stoltenberg og Hege Kristine Dalen
SAMARBEIDER: Andrea Stoltenberg (til venstre) og Hege Kristine N. Dahlen skal sammenlikne svarene fra italiensk, britisk og norsk helsepersonell som har jobbet i frontlinjen med koronapasienter. De mangler cirka 100 svar fra Norge. Foto: Privat

Har «opplevd tvang» noe å si for psykisk velvære til helsepersonell som har stått i første rekke under koronapandemien? Det vil en internasjonal studie finne ut, for bedre å kunne hjelpe helsepersonellet.

– Opplevd tvang har ikke nødvendigvis noe med fysisk press å gjøre, men handler også om yrkespress og pliktfølelse. For eksempel at man jobber i en smitteutsatt posisjon til tross for at det er rasjonert på smittevernutstyr, forklarer Hege Kristine N. Dahlen, forskningsassistent med bachelor i psykologi, ved NTNU i Trondheim.

Best mulig hjelp

Hun gjetter at en del helsepersonell som har jobbet med bekreftede eller mistenkte covid-19-pasienter det siste året, har opplevd nettopp en slik type tvang. På engelsk kaller de det for «perceived coercion».

– Forskning fra SARS-epidemien for 17 år siden har vist hvor viktig det er at hjelpen tilpasses behovene til helsepersonellet, sier Dahlen og utdyper:

– For noen kan stresset med å jobbe i førstelinjen resultere i en form for traume når man står i det over så lang tid. Vi tenker at resultatene fra studien vil hjelpe oss til å kunne si noe om hva som forebygger psykisk slitasje hos helsepersonell.

Blant annet ønsker forskerne å finne ut hva helsepersonellet har stått i, for å kunne bidra til å utvikle bedre tiltak på arbeidsplassen for helsepersonell i krisesituasjoner.

Samarbeid mellom tre land

Med «vi» mener hun forskningsteam fra Italia, Storbritannia og Norge. De gjør en spørreundersøkelse både blant den vanlige befolkningen, men også blant helsepersonell i de tre landene.

Som forskningsassistent jobber Dahlen med rekruttering og litteraturanalyse, og hun vil bidra til dataanalysen og formidling av resultatene. Kollegaen hennes, Andrea Stoltenberg, tar doktorgrad i klinisk psykologi i Storbritannia og har ansvaret for helsepersonellstudien på tvers av de tre landene. De samarbeider tett og møtes på Zoom flere ganger i uka.

Studien er finansiert av University College London (UCL) i samarbeid med Institutt for Psykisk Helse ved Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), med professor Roger Almvik som øverste ansvarlig i Norge.

300 fra hvert land

De skal samle inn 300 svar fra helsepersonell fra hvert land for å få signifikante funn. Helsepersonell kan være både studenter i praksis, lærlinger og autorisert personell.

– Vil dere gjøre sammenlikninger mellom landene og de ulike helseprofesjonene?

– Ja, mellom landene, men ikke mellom profesjonene. Vi undersøker helsepersonell som en generell gruppe som har stått, og fortsatt står, midt i en pandemi. Poenget er å finne ut mer om hvordan opplevelser av tvang i en slik krisesituasjon påvirker deres psykiske velvære. Selv om de ulike profesjonsutøverne trolig har hatt noen ulike erfaringer.

– Forventer dere å finne forskjeller mellom landene?

– Ja, selv om de ikke ligger så langt fra hverandre geografisk, har de opplevd pandemien på ulike måter, med ulikt smittetrykk og ulik tilgang på smittevernutstyr. Men faktorene som bidrar til psykisk uhelse, vil antakelig være like på tvers av landene.

Mangler norske svar

Datainnsamlingen begynner å nærme seg slutten, men det mangler fremdeles rundt 100 svar fra Norge.

– Vi har hatt problemer med å få inn nok svar, fordi helsepersonell i frontlinjen er så overarbeidet og slitne av alt som har med korona å gjøre at bare det å bruke et kvarter til å svare på en slik undersøkelse kan oppleves slitsomt. Det har vi forståelse og respekt for, men samtidig er det så viktig at deres erfaringer kommer tydelig frem i denne forskningen som gjøres nå, sier Hege Kristine N. Dahlen.

Har du jobbet eller jobber du med bekreftede eller mistenkte covid-19 pasienter, er du velkommen til å delta her.

Du kan lese mer om hele forskningsprosjektet her.

Familieforpliktelser stresser sykepleiere under koronapandemien

bildet viser sliten sykepleier med smittevernsutstyr
KORONA-PSYKE: Mellom 10-20 prosent av helsearbeiderne rapporterer angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien, viser en norsk kunnskapsoppsummering av utenlandske studier. (Illustrasjonsfoto: Syda productions/Mostphotos)

Sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine. Det er blant funnene i en kunnskapsoppsummering om helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Forskere ved Folkehelseinstituttet (FHI) har tatt for seg 59 studier, flesteparten kinesiske og ingen norske, som undersøker helsearbeideres psykiske helse under koronapandemien.

Til sammen har 54 707 helsearbeidere vært med i studiene som inngår i kunnskapsoppsummeringen som publiseres i november i Psychiatry ResearchFlesteparten var sykepleiere og leger, men også annet helsepersonell og yrkesgrupper som teknikere, sykehusadministratorer og rengjøringspersonell var med.

Vil ha smittevern og hvile, ikke psykolog

Så mye som mellom en og to av fem helsearbeidere rapporterte angst, depresjon, stress og/eller søvnproblem under koronapandemien.

Forskerne peker på tre hovedfunn:

  • Helsearbeideres psykiske problem henger sammen med organisatoriske faktorer, slik som arbeidsmengde og eksponering for covid-19-pasienter.
  • Helsearbeidere er mer interessert i smittevernsutstyr, hvile og sosial støtte, enn i profesjonell psykologisk hjelp.
  • Intervensjoner fokuserer mer på å adressere individuell psykisk helse, noe som tyder på en mismatch mellom hva helsearbeidere vil ha og trenger, og det tilbudet som faktisk er tilgjengelig for dem.

Tre kvalitative studier om sykepleiere

– Skilte sykepleierne seg ut på noen måte fra de andre helsearbeiderne?

– Over halvparten av studiene handlet om sykepleiere. Men vi analyserte ikke dataene med hensyn til type helsepersonell, så jeg kan ikke si om noen resultater gjaldt kun leger eller kun sykepleiere, sier forsker Ashley Muller ved FHI.

Bildet viser Ashley Muller
FØRSTEFORFATTER: Ashley Muller er forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av kunnskapsoppsummeringen. (Foto: privat)

Hun opplyser at tre av studiene var kvalitative. Alle tre var kinesiske og handlet kun om sykepleiere.

– Det betyr at vi i hvert fall kan si tydelig at akkurat disse resultatene gjelder sykepleiere, sier Muller.

Hun mener kvalitative studier er mest interessante fordi de dokumenterer komplekse og til dels motstridende resultater.

– For eksempel følte sykepleierne ansvar for å beskytte sine pasienter fra korona og for å være i frontlinjen og beskytte samfunnet, samtidig som de var opprørte over at arbeidsgiver ikke beskyttet dem. De var også usikre på om det var viktigere å beskytte barna der hjemme enn sine pasienter. De sa at støtte fra venner var viktig, samtidig som de unngikk kontakt, sier hun og forklarer:

– Kvalitative metoder klarer å håndtere funn som handler om vanskelige avveiinger og motsigelser bedre enn en kvantitativ spørreundersøkelse.

Bekymret for familien

– Hva viser de tre kvalitative studiene?

 Kort oppsummert: at sykepleiere er mest stresset over risikoen for å smitte familiene sine.

I Kina er det vanlig at spesielt kvinner passer på både barn og gamle foreldre hjemme.

– Kombinasjonen av å være bekymret både over å smitte foreldre i risikogruppen, å måtte plutselig passe på hjemmeskole for barn, å fortsette med alt annet omsorgs- og husarbeid i familien, er kjempebelastende. Dette tenker jeg er veldig aktuelt for norske sykepleiere også, sier Ashley Muller.

Ellers viste studiene at sykepleiere ville ha mer informasjon fra sykehusene og mer smittevernsutstyr, selv om de ikke jobbet direkte med covid-19-pasienter.

Konsekvenser

Hvilke konsekvenser bør funnene deres få?

– Helsepersonells psykiske helse bør forstås før det utvikles og gjennomføres tiltak for å hjelpe dem. Ledelsen bør spørre sykepleierne og annet helsepersonell, ikke bare om hvordan de har det, men hva slags tiltak de kan benytte seg av. Hvis det er jobben som er stressende og belastende med for lange vakter, ikke nok hviletid, manglende informasjon om smittevernsprosedyrer og så videre, bør dette håndteres. Det må tenkes større enn det individuelle nivået, sier Muller.