fbpx – Helt ufarlig å gjøre håndhygiene på smitterom Hopp til hovedinnhold

– Helt ufarlig å gjøre håndhygiene på smitterom

Bildet viser helsearbeidere i gule frakker som tar på hansker.
HINDRER IKKE ALL SMITTE: Å ta på hansker gjør det ikke mindre viktig å utføre håndhygiene mellom ulike prosedyrer. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB

At sykepleiere har på beskyttelsesutstyr, beskytter ikke pasienten fra å bli smittet av egne mikrober.

– Vi ser en tendens til at noen ser på beskyttelsesutstyret som en rustning, som de tar på seg før man går inn i smitterommet og beholder på til de er ute igjen, sier Mette Fagernes i Folkehelseinstituttet (FHI).

– Men det er ikke farlig å ta av hanskene inne på smitterom, og det må man gjøre for å rengjøre hendene mellom prosedyrer.

Bakterier fra ett sted til et annet

5. mai er verdens håndhygienedag, og i år retter FHI oppmerksomheten på bruk av hansker, eller nærmere bestemt bruk av hansker på smitterom.

Mette Fagernes, som er sykepleier og har doktorgrad i håndhygiene, minner om at helsepersonells hender kan være med på å overføre smitte, blant annet fra en del av pasientens kropp til en annen del. Det kan føre til at pasienter får infeksjoner som skyldes deres egne bakterier, såkalt endogen smitte.

Et eksempel kan være at det kommer bakterier fra avføring opp i et sår.

– Vi har ikke nøyaktige tall på hvor stor andel infeksjoner som skyldes endogen smitte. Men ut fra studier er det grunn til å tro at det er en stor andel, sier Mette Fagernes.

Kan gi falsk trygghet

Hun er bekymret for den generelle bruken av hansker i helsevesenet, noe som under koronapandemien har eksplodert.

– Vi har en diskusjon gående om man i det hele tatt trenger å bruke hansker, utover de vanlige indikasjonene, inne på et rom med smitte, sier hun.

– Og det er dem som mener man ikke trenger det, så lenge man utfører håndhygiene skikkelig.

Utfordringen med hansker er at de kan fungere som en falsk trygghet. Man opplever at man er beskyttet og utfører ikke håndhygiene så ofte som man burde.

På den måten bidrar hansker til dårligere hygiene.

– Hvordan vet dere at hanskebruk fører til mindre håndhygiene?

– Vi observerer det, og vi får tilbakemeldinger fra praksis om det, sier Mette Fagernes.

– I en fokusgruppeundersøkelse vi gjorde i 2017, fikk vi tilbakemeldinger om at håndhygiene på smitterom er veldig dårlig. Det kan versere en oppfatning om at «alt er smitte» der inne.

Men indikasjonene er de samme i og utenfor smitterom: Håndhygiene skal utføres før og etter rene prosedyrer. Bruker man hansker, innebærer det at hendene skal rengjøres før rene hansker tas på, og de skal vaskes etter at urene hansker er tatt av.

– Det er helt ufarlig å gjøre håndhygiene på et smitterom, påpeker Fagernes.

Hun minner om at hanskene må byttes, og håndhygiene utføres, mellom ulike prosedyrer. Man kan ikke ha de samme hanskene på når man går fra en oppgave over i rene eller aseptiske oppgaver.

Tenk på ting

Smitte kan overføres fra en del av pasientens kropp til en annen del. Men også via ting som er i rommet, dersom man tar rundt med kontaminerte hender, behanskede eller ikke.

– Har man tatt på urene flater, er det viktig å ikke ta på utstyr og inventar før man har rengjort hendene og eventuelt tatt på seg nye hansker, minner Mette Fagernes om.

Til årets markering har FHI blant annet laget to filmer om hanskebruk på smitterom og tilbyr fire webinarer, rettet mot ulike deler av helsetjenesten. 

Hvordan dagen markeres, er opp til hver enkelt.

I 2020 var Robert Stoltenberg hyret inn for å kaste glans over årets håndhygienedag. Les hva Roy Narvestad tenker om håndhygiene: Narvestad ser deg!

Bildet viser en sykepleier i gul smittefrakk som løfter en boks ned fra toppen av et skap.
INVENTAR OG UTSTYR: Om hanskene er besudlet, kan smitte spres til utstyr inne på pasientrommet. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB
Vil høre fra sykepleiere

Folkehelseinstituttet vil finne ut mer om hanskebruk og ber sykepleiere svare på en kort spørreundersøkelse. Den er anonym og handler om når de bruker hansker, om de gjør håndhygiene før og etter bruk, og hvilke vurderinger de gjør når de velger å bruke hansker og ikke.

Svarene skal brukes til å lage materiell til undervisning og opplysning.

Undersøkelsen er her: Spørreundersøkelse om bruk av hansker i helsetjenesten

Webinar 4., 5. og 6. mai

Fire webinarer, hvert tilpasset ulike deler av helsetjenesten, tilbys helsepersonell 4, 5. og 6. mai.

  • Helse- og omsorgstjenester i privat bolig og private hjem i samlokaliserte omsorgsboliger mv. (4. mai kl. 11.30-12.00)
  • Sykehjem (5. mai kl. 11.00-11.30)
  • Sykehus (5. mai kl. 12.00-12.30)
  • Helsetjenester med en-til-en kontakt (6. mai kl. 11.30-12.00)

Det er mulig å sende inn spørsmål i forkant til SHE-konferanse@fhi.no

Webinarene vil bli filmet og lagt ut på FHI sine nettsider, slik at det er mulig å se dem senere.

Les også:

Praksisstudenter får ikke vaksine

Bildene viser studenter fra Høgskolen i Oslo
IKKE PRIORITERT: Inntil videre får ikke studenter koronavaksine når de er utplassert i praksis, selv om de jobber med covid-pasienter. Arkivbilde: Stig M. Weston

Praksisstudenter som jobber med covid-pasienter er ikke prioritert i vaksinekøer.

Studenter ute i praksis får ikke koronavaksine, selv om de jobber tett med covid-pasienter, viser en spørrerunde Sykepleien har gjort. Sykehusene prioriterer faste ansatte.

Til nå har vi fått nok vaksiner til å vaksinere 48,8 prosent av våre ansatte. I denne prioriteringen når ikke studenter opp foreløpig, sier Stig Harthug, leder for vaksinasjonsrådet ved Haukeland universitetssykehus.

Han forteller at Helseforetakene til nå har fått tildelt vaksiner øremerket helsepersonell med pasientkontakt og instruks om å prioritere for å gjøre kritiske helsetjenester mindre sårbare. Det betyr at de ikke skal ta utgangspunkt i den enkeltes smitterisiko, men sikre at det er god dekning i kritisk personellgrupper.

Studenter er utrygge

Frode Smith er sykepleiestudent ved Lovisenberg Diakonale Høyskole (LDH). Før påske ble praksisplass byttet ut med teoretisk oppgave på grunn av et koronautbrudd på praksissted.

Nå er han utplassert sammen med tre medstudenter på en covid-avdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus.

– Her jobber vi tett opptil smittende pasienter hele tiden. Vi har på oss smittevernutstyr, men vi har ikke fått tilbud om vaksine, sier Smith.

Det er en litt utfordrende problemstilling, som lett kan føre til engasjement og uenighet.

Nina Jeanette Tollehaug, studentrådsgiver i Norsk Sykepleierforbund

En medstudent er stresset og veldig redd for å bli smittet, forteller han, og selv føler han seg ukomfortabel i situasjonen.

Han beskriver situasjonen som ganske absurd.

– Vi jobber bare med covid-pasienter, sier han.

Når de er inne på pasientrommene, steller de, gir oksygen, medisiner og hjelper til med tannpuss med mere. Noen ganger får pasientene hosteanfall bare 10 centimeter unna studentene.

– Selv om vi er beskyttet av smittevernutstyr, vet vi at vi ikke er 100 prosent beskyttet, et aggressivt virus som den engelske mutasjonen er ekstremt smittsomt, sier Smith.

Frode  Smith i smittevernutstyr
PÅ JOBB: Frode Smith i smittevernutstyr på covid-avdeling ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Foto: Privat

Ikke uvanlig sier NSF student

Vi får overraskende mange likelydende saker, sier Nina Jeanette Tollehaug, som er studentrådgiver i Norsk Sykepleierforbund.

Hun forteller at det er arbeidsgiver som har ansvar for studentene dersom de blir smittet eller skadet i forbindelse med praksis, på samme måte som om de hadde vært ansatte. 

Det er en litt utfordrende problemstilling, som lett kan føre til engasjement og uenighet, sier hun.

Tollehaug sier videre:

På den ene siden, helsepersonell prioriteres i vaksinekøen fordi de er i kontakt med smittede. Det er også sykepleierstudenter. På den andre siden gjør fremtidens sykepleiere nå det samme som alt helsepersonell allerede har gjort i ett år uten vaksine. 

Hennes råd til studentene er at de må være ekstra oppmerksomme på at det ikke blir gjort en reduksjon i smitteverntiltak basert på at de ansatte er vaksinerte og etterspørre opplæring i bruken av smittevernutstyr.

Ansatte prioriteres

Vi har fått god opplæring i smittevern, og hun som følger oss, passer godt på sier sykepleiestudent Frode Smith.

At Raymond Johansen & Co ikke har tenkt på studenter som jobber på rene covid-avdelinger, er dårlig synes jeg. Skikkelig dårlig.

Frode Smith, student

Han forteller at alle sykepleierne på avdelingen er vaksinert. Studentene har etterlyst en koronavaksine, men har fått til svar at ansatte er prioritert i første omgang.

De henvises til vaksineprogrammet i egen kommune eller om de har en jobb et annet sted.

– Jeg skjønner jo at sykehuset ikke kan gjøre noe, men at Raymond Johansen & Co ikke har tenkt på studenter som jobber på rene covid-avdelinger, er dårlig, synes jeg. Skikkelig dårlig, sier Smith.

Rektor Lars Mathisen ved Lovisenberg Diakonale Høgskole sier til Sykepleien:

– Høgskolen har vært involvert i spørsmål knyttet til vaksinering av studenter i flere fora, med respekt for at det er helsetjenestens ansvar for å gjøre sine prioriteringer basert på myndighetenes anbefalinger og tilgjengelighet på vaksine.

– Det er viktig for alle at studier og gjennomføring av praksis ikke stopper opp for studentene. Vi kan og har gjort mye for å tilby vaksinering mot sesonginfluensa under pandemien, men koronavaksine er ikke fritt tilgjengelig, sier Mathisen.

Lik prioritering

Fagdirektør Runa Heimstad ved St. Olav hospital sier dette:

– Nei, bare ansatte har fått vaksine hos oss. Vi mangler fortsatt mange vaksiner for å få vaksinert de med pasientrettet kontakt av våre faste ansatte. Imidlertid har vi regnet med våre sommervikarer, som ofte er studenter av forskjellig slag, inn i vår kalkyle for dose-behov.

På Haukeland har de ikke ennå tatt stilling til om årets sommervikarer vil bli tilbudt vaksine.

– Vi holder på med en avklaring av det spørsmålet nå, sier Stig Harthug.

Han sier også dette:

– Vær oppmerksom på at kommunene har fått andre prioriteringsmuligheter enn helseforetakene. De har anledning til å bruke 20 prosent av de dosene de får tildelt, til helsepersonell, og vi har sett at noen studenter som har deltidsjobb i kommunal helsetjeneste, har blitt vaksinert.

Trygg arbeidsplass

– Får studenter som blir satt til å jobbe direkte med covid-pasienter, ekstra oppfølging?

Alle vikarer skal få opplæring når de begynner, enten i regi av bemanningssenteret vårt eller avdelingen. Vi har ulike opplæringstiltak som også omfatter smittevern. Smitteverntiltak er viktig for å hindre smitte i jobben, og vi har til nå hatt svært få smittesituasjoner i arbeidssituasjonen. Det er nok flere ansatte som har vært smittet utenfor arbeidsplassen.

Vi oppfatter oss som en trygg arbeidsplass, sier Harthug.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.