fbpx FHI: Foreslår å lette på smittevernet for vaksinert helsepersonell Hopp til hovedinnhold

FHI: Foreslår å lette på smittevernet for vaksinert helsepersonell

Bildet viser to sykepleiere som står og ser på et ark.
FRA DA DET VAR VANLIG Å IKKE HA MUNNBIND: Men nå mener FHI at helsepersonell som har beskyttelse mot covid-19, kan normalisere kontakten med sine kolleger. Illustrasjonsfoto: Science Photo Library/NTB Scanpix

Dette påvirker blant annet bruk av munnbind, og hvor tett man kan sitte på morgenmøter. Men Oslo universitetssykehus følger egen prosedyre.

Fallende smittetall, færre sykehusinnlagte og stadig flere blir vaksinert. Det er bakgrunnen for at Folkehelseinstituttet anbefaler å lette opp på smitteverntiltakene for helsepersonell som har beskyttelse mot covid-19.

Men avdelingsdirektør Line Vold presiserer på FHIs nettsider at lettelsene må balanseres opp mot lokale forhold.

Har kunnskap om smittevern

FHI mener på generelt grunnlag at det er forsvarlig å gjøre lettelser for dem som er beskyttet mot covid-19. Det betyr de som enten er vaksinert eller har hatt sykdommen. 

Vold peker på at dagens smitteverntiltak er ressurskrevende og kan gå ut over normal drift. Samtidig skiller helsetjenesten seg fra andre deler av samfunnet, og derfor er det naturlig å lette på noen tiltak her.

Blant annet har helseinstitusjoner egne infeksjonskontrollprogrammer, og de ansatte har kunnskap og opplæring i smittevern.

I helsevesenet har man også tilgang på informasjon om pasienters vaksinasjonsstatus, og det blir gjort en grovsortering av pasienter og besøkende ved ankomst.

Dette er noen lettelser

For pasientkontakt:

Dersom vaksinert helsepersonell skal ha kontakt med pasienter som verken har symptomer på covid-19, eller har vært eksponert for covid-19, er det tilstrekkelig å bruke basale smittevernrutiner.

Les mer: Basale smittevernrutiner i helsetjenesten – veileder for helsepersonell

Helsepersonell som ikke er beskyttet mot covid-19, anbefales i samme situasjon å vurdere generell bruk av munnbind og øyebeskyttelse i områder med mye smitte, og der en meter avstand ikke kan opprettholdes.

Dersom pasientene er nærkontakt til en smittet, i karantene, isolasjon eller har symptomer på infeksjon, skal man bruke smittevernutstyr som anbefalt, uavhengig av om man har beskyttelse mot covid-19 eller ikke.

For kollegakontakt:

For dem som er beskyttet, kan kollegaer sitte tett sammen, dersom det er nødvendig for arbeidet, uten å bruke personlig beskyttelsesutstyr. De som ikke er beskyttet, bør holde en meters avstand og vurdere munnbind og øyebeskyttelse om ikke man greier å holde slik avstand.

Lettelsene omfatter for eksempel morgenmøter og internundervisning.

Kurs og faglige arrangementer omfattes av covid-19-forskriften og har derfor et krav om en meters avstand, både for de med og uten beskyttelse.

Mer om lettelsene kan leses her: Bruk av personlig beskyttelsesutstyr og lettelser til vaksinerte

Bildet viser en sykepleiere som tar på seg øyebeskyttelse.
BLITT VANLIG Å BRUKE: Men sykepleiere som enten er vaksinert, eller har hatt covid-19, kan kanskje få lettelser i smitteverntiltakene, dersom helsevesenet følger anbefalingen fra FHI. Illustrasjonsfoto: Stian Lysberg Solum/NTB

Egen prosedyre på OUS

Det FHI har publisert om lettelser, er anbefalinger. Det er opp til helseinstitusjonene å følge dem.

Oslo universitetssykehus (OUS) har sin egen prosedyre og kommer ikke til å lette på tiltakene slik FHI foreslår. Det opplyser hygienesykepleier Hege Helset.

Hun begrunner det blant annet med risikoen for gjennombruddsinfeksjon.

Gjennombruddsinfeksjon er infeksjoner som oppstår til tross for at den syke er vaksinert.

– Fullvaksinasjon gir 95 prosent beskyttelse, sier Helset.

– Det betyr at 1 av 20 kan få en gjennombruddsinfeksjon. Dersom de får en asymptomatisk infeksjon, risikerer vi at ansatte kommer på jobb og smitter pasienter eller uvaksinerte kolleger.

– Kan oppfattes som urettferdig

På OUS er heller ikke alle ansatte vaksinert, og det vil være uforholdsmessig å ha ulike regler for vaksinerte og uvaksinerte.

– Det er praktisk vanskelig og kunne også ha blitt oppfattet som urettferdig, så lenge det ikke er vaksiner til alle, påpeker Helset.

Da ville de vaksinerte fått to goder, både vaksine og lettelser i smitteverntiltakene.

Hun har eksempler på avdelinger der leger og sykepleiere har fått vaksine, men ikke kontorpersonell. Men de ansatte jobber tett sammen, så det ville blitt vanskelig å holde avstand til noen og ikke til andre. Derfor praktiserer OUS like regler for vaksinerte, uvaksinerte og de som har gjennomgått infeksjon med covid-19.

OUS har likevel lettet sin egen rutine og redusert kravet om avstand. Nå er det én, og ikke to meter, som gjelder i kontakt med både pasienter og kolleger.

– Om man skal være mindre enn en meter unna en pasient eller kollega i mer enn 15 minutter, må man på OUS bruke munnbind. Om pasienten eller kollegaen er uten munnbind, må man i tillegg ha øyebeskyttelse.

– Resultatet blir nok at de fleste går med munnbind hele vakten, sier Helset.

Hun sier at det nok er mange som ser frem til flere lettelser i smitteverntiltakene.

– Men jeg opplever at de ansatte er lojale overfor de tiltakene vi mener er nødvendige.

Les også:

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

En av fem eller flere har nå blitt ferdigvaksinert i kommunene. Sykepleiens utregninger viser at 168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel enn i hovedstaden.

Alle kommuner har nå passert 20 prosent ferdigvaksinerte. Mindre kommuner, som Rødøy, Bindal og Austevoll, ligger lengst ned på listen.

Alta har vaksinert under en av fem innbyggere

Noe overraskende finner vi også en større kommune som Alta blant de fem med lavest andel ferdigvaksinerte, ifølge FHIs nyeste tall. 22,7 prosent er ferdigvaksinert med to doser. Andelen med en dose er på 36 prosent.

Oslo er ikke på topp

168 kommuner har ferdigvaksinert en høyere andel av alle innbyggerne i kommunen enn det Oslo kommune har. Det er ikke tatt hensyn til alderssammensetningen i kommunene.

Oslo har ferdigvaksinert 28,5 prosent av innbyggerne. 99 kommuner har vaksinert over 30 prosent av innbyggerne. Hvaler og Utsira er de enste kommunene med over 40 prosent ferdigvaksinerte.

De andre storbyene

De andre store byene ligger bak Oslo. Bergen har 26,4 prosent ferdigvaksinerte, Trondheim 24,3 prosent, Stavanger 26,9 prosent og Tromsø 25,7 prosent som har fått to doser.

En dose til halvparten

16 kommuner har fått gitt første dose til over halvparten av alle innbyggerne. Utsira er snart oppe i 70 prosent. Blant disse 16 finner vi blant annet Viken-kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Moss.

47 kommuner har kommet lenger i vaksineringen med én dose enn Oslo, som ligger på 45,6 prosent. De fleste av disse vil nok nå 50 prosent i løpet av neste uke.

Frogn, Skien, Tønsberg, Asker, Kongsvinger, Levanger, Lier, Ås og Bamble er også blant disse kommunene. Mindre kommuner i Troms og Finnmark,som Tana og Karasjok, har også passert 45 prosent.

Forrige uke ble det distribuert ut 270 000 Pfizer- og 30 000 Moderna-vaksiner. I løpet av to ukers tid vil man passere fire millioner satte doser i Norge.

I alt 2 296 696 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser FHIs statistikk torsdag. 1 503 074 personer har fått andre dose.

Til sammen 42,6 prosent av befolkningen har altså fått første dose, og 27,9 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

Tallene i Sykepleiens kommunekart er basert på hele befolkningen.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 53,7 og 35,1 prosent.

Foreløpig har Folkehelseinstituttet (FHI) registrert at 59 355 personer fikk første dose onsdag, og 27 788 personer fikk andre dose.

 

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/ tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.