fbpx Fortsatt usikkert om barn ned til tolv år skal vaksineres i Norge Hopp til hovedinnhold

Fortsatt usikkert om barn ned til tolv år skal vaksineres i Norge

Bildet viser en ungdom som får vaksine.
VAKSINERER UNGE: En ungdom i Montevideo, Uruguay får en dose av en koronavaksine. Landet vaksinerer ungdom mellom 12 og 17 år. Foto: Matilde Campodonico/AP/NTB

Danmark åpner for vaksinering av barn for å få en høy nok flokkimmunitet til å slå ned pandemien. FHI mener Norge kan komme langt ved å vaksinere de voksne.

– Norge har gode forutsetninger for å oppnå en høy vaksinasjonsdekning blant voksne, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl i Folkehelseinstituttet til NTB.

FHI er i gang med en utredning av om barn og unge skal inkluderes i vaksinasjonsprogrammet. De skal først vurdere aldersgruppen 16–17 i løpet av kort tid, før de over sommeren konkluderer for dem mellom 12 og 15.

Greve-Isdahl sier risikoen for enkelte alvorlige tilfeller, og vaksineringsgraden i befolkningen, må veies opp mot den begrensede kunnskapen man har om vaksinering av barn og unge.

Pfizer godkjent for ungdom

Det er allerede åpnet for at barn og unge fra tolv år og opp kan få vaksinen hvis de har alvorlig sykdom.

– Det er en fordel å bruke tid på å gjøre en grundig utredning. Det er mange faktorer som må vurderes dersom man skal tilby vaksine til friske ungdommer som selv har svært lav risiko for alvorlig sykdom, sier Greve-Isdahl.

Det er Pfizer-vaksinen FHI vurderer om norske ungdommer skal kunne få. Denne er godkjent av EUs legemiddelbyrå (EMA) for barn fra tolv år. Vaksinen er allerede tatt i bruk til ungdom flere steder.

– Viktig å overvåke

Legemiddelverket overvåker bruken av den.

– Det vil være svært viktig med god overvåkning, slik at eventuelle nye og uventede bivirkninger blir oppdaget så raskt som mulig, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til NTB.

– Moderna-vaksinen ser også ut til å virke bra hos barn, og søknad om godkjenning er under behandling hos EMA, sier Madsen.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sier at nettopp kunnskapen og erfaringen fra andre land vil bli viktig i arbeidet FHI er i gang med.

– Tordnende høy effektivitet

I Danmark starter trolig vaksineringen av barn mellom 12 og 15 år i september. Danskene har allerede godkjent vaksinen for alle over 16 år.

– Vaksinen er sikker for dem mellom 12 og 15, og effektiviteten er tordnende høy, sier Sundhedsstyrelsens direktør Søren Bostrøm.

– Vi vil gjerne ha mer data når det gjelder barn. Det forventer vi å få utover sommeren, fordi land som USA har tatt vaksinen fra Pfizer i bruk, sier han.

Sjekk din kommune i Sykepleiens vaksinekart

3 374 685 personer er vaksinert med første dose av koronavaksine i Norge, viser Folkehelseinstituttets (FHI) statistikk fredag. 1 728 612 personer har fått andre dose.

62,6 prosent av befolkningen har dermed fått første dose, mens 32,1 prosent av befolkningen er fullvaksinerte.

For befolkningen over 18 år er antallet henholdsvis 78,9 og 40,4 prosent.

Foreløpig har FHI registrert at 60 604 personer fikk første dose torsdag, og 20 655 personer fikk andre dose.

De som har gitt første dose til størst andel av befolkningen over 18 år, er Viken (85,9 prosent) og Oslo (84,5 prosent). Lavest andel er i Troms og Finnmark (68,7 prosent) og Nordland (70,8 prosent). For andre dose ligger fylkene Innlandet (43,3 prosent) og Vestfold og Telemark (42,9 prosent) best an.

Den første koronavaksinen i Norge ble satt den 27. desember og var produsert av Pfizer og Biontech. 15. januar ble første dose av Moderna-vaksinen satt, og 7. februar ble Astrazeneca-vaksinen tatt i bruk for helsepersonell.

Det kan være forsinkelser i registrering av vaksinasjon som fører til at tallene endrer seg over tid.

Prioriteringsrekkefølgen

Du blir kontaktet av fastlegen eller kommunen for vaksinasjon når det er din tur. Følg med på din kommunes nettside for detaljer. 

1. Beboere i sykehjem og utvalgte helsepersonellgrupper

2. Alder 85 år og eldre og utvalgte helsepersonellgrupper

3. Alder 75–84 år 

4. Alder 65–74 år og personer mellom 18 og 64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Organtransplantasjon
  • Immunsvikt
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift) 
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon 
  • Kroniske nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon

5. Alder 55–64 år med disse sykdommene/tilstandene:

  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling ved autoimmune sykdommer
  • Diabetes
  • Kronisk lungesykdom
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI på ≥ 35 kg/ eller høyere)
  • Demens
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag
  • Annen alvorlig og/eller kronisk sykdom som ikke er nevnt i listen over kan også gi økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dette vurderes individuelt av lege.

6. Alder 45–54 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

7. Alder 18–44 år med de samme sykdommer/tilstander som er listet opp i pkt. 5 

8. Alder 55–64 år 

9. Alder 45–54 år 

*Astma regnes som en kronisk lungesykdom blant personer som regelmessig bruker inhalasjonssteroider eller kortisontabletter. Personer som bruker hurtigvirkende anfallsmedisin av og til, regnes ikke å ha en kronisk lungesykdom.

Vaksinen er gratis, og det er ikke mulig å betale for å få vaksinen tidligere. 

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende risikogrupper.

Personer som bor eller midlertidig oppholder seg i Norge og tilhører disse gruppene, omfattes av vaksinetilbudet. 

Europol har gått ut med varsel om faren for at falske vaksiner vil øke i tiden fremover, derfor minner vi om at all bruk av godkjent koronavaksine i Norge skjer via kommuner og helseforetak.

Kilde: Folkehelseinstituttet

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.