fbpx – Helgebemanning regnes som fare for liv og helse Hopp til hovedinnhold

– Helgebemanning regnes som fare for liv og helse

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
PLIKTER Å MELDE: – Sykepleierne har plikt til å skrive avvik. Og hver gang det er fare for liv og helse for pasientene, har de plikt til å melde til tilsynsmyndighet, minner NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen om. Foto: Marit Fonn

– Den tvungne lønnsnemnden setter egentlig en bemanningsnorm. Nå er det vist at her er grensen for liv og helse. Altså ved helt vanlig helgebemanning, sier NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen.

– Jeg ber sykepleiere over hele landet være oppmerksomme på at helgebemanning regnes som fare for liv og helse, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– Det mener tydeligvis både arbeidsgiver og Statens helsetilsyn – og til slutt arbeidsministeren, ser det ut til. Ut fra det burde bli mange avvik: Hvordan blir det for helgen, hva med sommeren, sier hun.

Både streiken i kommunene (KS-området) og streiken i Oslo er blitt stoppet med tvungen lønnsnemnd, med begrunnelsen fare for liv og helse.

Farer: Brann og mangel på sårstell

I det første tilfelle var det Branntilsynet som mente det var fare for brann på et forbrenningsanlegg i Fredrikstad.

I det andre tilfellet var det Helsetilsynet som meldte om fare for liv og helse til departementet. Årsaken var at det var tatt ut flere sykepleiere i streik på samme avdeling på et sykehjem i Nordre Aker bydel i Oslo. Helsetilsynet mente det derfor kunne skje at pasienter ikke vil få nødvendig helsehjelp som administrering av insulin, intravenøs behandling og stell av stomi og sår.

Les mer om begrunnelsen her: Unio og Oslo kommune innkalt av arbeidsministeren

– Arbeidsgiverne både i Oslo og ellers har sendt mange tusen dispensasjonssøknader. De fleste har blitt godkjent, sier Larsen.

– Plikt til å melde

Larsen viser til at Unios streikekomiteer har lagt seg på et nivå for helge- og feriebemanning når de har vurdert dispensasjonssøknadene med tanke på fare for liv og helse.

– Oppfordrer du sykepleierne til å skrive avvik?

– Absolutt, sykepleierne har plikt til å skrive avvik. Og hver gang det er fare for liv og helse for pasientene, har de plikt til å melde til tilsynsmyndighet.

– Nemnden setter egentlig en bemanningsnorm

– Som for eksempel særlig kan skje i helgene?

– Det den tvungne lønnsnemnden setter, er egentlig en bemanningsnorm. Som vi selvfølgelig vil forholde oss til i månedene fremover. Vi har lenge etterspurt en sånn norm.

– Nå er det vist at her er grensen for liv og helse. Altså ved helt vanlig helgebemanning. Og bedre bemanning enn under sommerferieavvikling, sier NSF-lederen. 

«Om et streikeuttak som tilsvarer helgebemanning betyr fare for liv og helse, så ønsker jeg Helsetilsynet velkommen på tilsyn hver eneste helg, helligdag og ferie framover», skriver Lill Sverresdatter Larsen på Facebook i dag, 8. juni.

Unio streiker fortsatt – i sykehusene

Larsen minner om at Unio Spekter fortsatt er i streik i sykehusene.

Les om streiken: Sykehusene: 207 sykepleiere i streik

Etter at to streiker er stoppet av tvungen lønnsnemnd, spør hun seg om sykepleierne har reell streikerett.

– Frykter du at også denne streiken blir kortvarig?

– Vi har et ansvarlig uttak, og som helsepersonell setter vi selvfølgelig ikke liv og helse i fare, sier Larsen.

Men hun viser til tidligere erfaringer:

– Historisk vet vi likevel at gjennom 60 år så har sykepleiernes streik endt i tvungen lønnsnemnd. Nettopp derfor er det nødvendig å se på lønnsdannelsen i offentlig sektor på nytt. Vi trenger et system for tariffoppgjør som fungerer også i offentlig sektor, sier forbundslederen.

Les også: Slik har det gått når sykepleiere har streiket

– Har sykepleiere reell streikerett?

Streikevest
ET SPILL? Blir faren for liv og helse brukt i et maktspill som kan føre til at sykepleiere ikke har en reell streikerett? spør Sykepleiens redaktør. Foto: Marit Fonn

Så skjedde det igjen. Tvungen lønnsnemnd. Det er som hakk i plata. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Sykepleierstreik – tvungen lønnsnemnd. Igjen og igjen.

Fredagen ettermiddag kom meldingen de fleste av oss regnet med ville komme på et eller annet tidspunkt. For vi har sett det så uendelig mange ganger før. Denne gangen kom det raskt. I 10 dager varte streiken mellom Unio og KS, før trumfkortet med påskriften «Fare for liv og helse» ble trukket opp av hatten på en måte som ga gjenklang hos ansvarlige myndigheter og i regjering.

Skuffet, frustrerte og sinte

Etter 10 dager med en rettmessig og lovlig streik grep regjeringen inn. Etter 10 dager med mer enn 3000 innvilgede dispensasjonssøknader totalt, og 2111 søknader og 1643 innvilgede søknader for sykepleiere, var det slutt.

Streiken i kommunesektoren var en så stor fare for liv og helse at den måtte stoppes, mener regjeringen. Tilbake sitter skuffede og frustrerte sykepleiere, lærere og andre helt sentrale samfunnsstøtter. Så var det ikke deres tur denne gangen, heller.

En pandemi som til fulle har vist hvor viktige disse yrkesgruppene er for samfunnet var heller ikke nok. Sykepleiermangel i dag, og ikke minst fremover, var ikke nok til at KS åpnet pengesekken litt mer denne gangen. Store utfordringer med både rekruttering og sykepleiere som finner seg noe annet å gjøre, bekymrer kanskje ikke KS særlig mye? Kompetente sykepleiere er avgjørende for å sikre fremtidens helse- og omsorgstjenester i Kommune-Norge. 

Tidenes rareste begrunnelse?

Slik jeg forstår dette, var den utløsende faktoren for tvungen lønnsnemnd fare for brann i et gjenvinningsanlegg i Fredrikstad. Åtte streikende operatører i Maskinforbundet veltet lasset for mer enn 20 000 sykepleiere og lærere.

En dårligere begrunnelse for å avblåse en helt lovlig streik tror jeg vi må lete lenge etter. Særlig sett i lys av at Unio ville gi dispensasjon for de åtte operatørene ved anlegget som en stakket stund på underlig vis kom i begivenhetenes sentrum.

Både brannvesenet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap advarte om at faren for en alvorlig brann var overhengende. Det er all grunn til å ta det på ytterste alvor. Og ja, det er også delte meninger om hendelsesforløpet som førte til at tvungen lønnsnemnd ble en realitet.

Men dette handler i liten grad om brannfare i plankebyen, og neppe i særlig grad om operatørene i Maskinforbundet heller. Det handler om frontfagsmodellen, om maktkamp mellom arbeidsgiveren representert ved KS, og arbeidstakere representert ved Unio.

Ikke minst handler det om konsekvensene av et bedre oppgjør for Unio enn andre. Hadde Unio nådd frem med et bedre resultat enn 2.8 prosent, ville nye forhandlinger med Akademikerne og andre ventet KS. Det ville KS unngå for enhver pris.

Pasienter rammes

Streik er et lovlig, men sterkt virkemiddel i lønnsforhandlinger og vil i de aller fleste tilfeller ramme uskyldige. Når sykepleiere eller annet helsepersonell streiker, er det vanskelig å unngå at pasienter rammes. Det er svært uheldig. Selvsagt er det det.

Ingen, og aller minst sykepleiere, ønsker en situasjon hvor deres lønnskamp får konsekvenser for pasienter. Sykepleiernes jobb er å redde liv, samt å gi pleie og omsorg av høy kvalitet til dem som trenger det. Det kan likevel ikke frata dem å ha streikerett på lik linje med andre arbeidstakere her til lands.

Sykepleiere er smertelig klar over konsekvensene av at de streiker. Nettopp derfor har Unio i denne streiken skjermet alle sykepleiere som jobber med smitteforebygging, smittesporing, testing og vaksinering, samt barn, psykisk syke og døende. Og nettopp derfor har Unio innvilget dispensasjonssøknader på løpende bånd. Og det har ikke manglet på søknader fra KS. Deres jobb er å forsikre seg om at liv og helse ikke settes i fare. Ingen kan akseptere at menneskers liv settes på spill i en konflikt, uansett hvor viktig kampen som kjempes er. 

Fare for liv og helse kan bli et maktmiddel

Et spørsmål som må stilles nå, er hvor grensen går for hva som er en reell fare for liv og helse, og når faren brukes i et kynisk maktspill. Akkurat nå sitter jeg med en ubehagelig følelse av maktspill, snarere enn ivaretakelse av liv og helse i streiken som er avblåst. Nå er resultatet opp til Rikslønnsnemnda.

Spillet er imidlertid slett ikke over. Det er streik mellom Unio og Oslo kommune, og mellom Unio og Spekter. I hovedstaden er man allerede i full gang med å pepre Unio med mer eller mindre velbegrunnede dispensasjonssøknader. Spekter har på vegne av helseforetakene lagt seg på en linje uten søknader om dispensasjoner. Unio må også ta ansvar, og sikre at liv og helse ikke settes i fare. 

Min tro på at sykepleiere har en reell streikerett er de siste dagene betydelig svekket. Grunnen er ikke bare fredagens vedtak om tvungen lønnsnemnd, men også gjennomgangen Sykepleien har gjort av resultatene i tidligere sykepleierstreiker. Det er bare å slå fast at sykepleierstreik er lik tvungen lønnsnemnd.

Det lover ikke godt for de to pågående streikene, sett med sykepleierbrillene på. Og det lover ikke godt for alle oss som mener sykepleiere må ha samme rett til å streike som andre yrkesgrupper. Jeg er slett ikke sikker på om sykepleiere har reel streikerett. Det bekymrer meg.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.