fbpx Viser hvordan det er å jobbe på intensiv Hopp til hovedinnhold

Viser hvordan det er å jobbe på intensiv

Bildet viser Audhild Rue, Stephanie Surman og Marlene Therkelsen på medisinsk intensiv på Oslo universitetssykehus, Ullevål.
ALLTID MER Å LÆRE: Audhild Rue, Stephanie Surman og Marlene Therkelsen er tre av rundt 100 sykepleiere på medisinsk intensiv på Ullevål. Foto: @medisinsk_intenisv_ous

– Jeg trekkes mot det akutte og kritiske, sier Marlene Therkelsen.

Det Marlene Therkelsen liker best, er variasjonen. 

– Det er ulike caser, aldre og diagnoser, sier hun på telefon fra dagvakt på medisinsk intensiv på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

– Jeg trekkes mot det akutte og kritiske.

Sammen med kollegene Audhild Rue og Stephanie Surman står hun bak instagramkontoen @medisinsk_intensiv-ous, der de gir et innblikk i hverdagen på en intensivavdeling.

Denne uken overtar de Sykepleiens konto på Instagram. Se bilder: @sykepleien

Bildet viser en sykepleier som holder frem en sprøyte med blod til blodgassanalyse.
TAR MYE BLODGASS: Denne prøven kan blant annet fortelle hvor stor evne lungene har til å ta opp oksygen, og hvor effektivt pustearbeidet er. Foto: @medisinsk_intensiv_ous

Ikke bare folk som sover

– Jeg tror folk lurer på hvordan det er å jobbe her, sier Stephanie Surman.

Med koronapandemien opplever hun at både interessen for, og forståelsen av, intensivsykepleie har blitt større. 

– Før kunne jeg få kommentarer om at det ikke kunne være så komplisert, fordi folk bare sover, sier hun.

– Nå tror jeg flere har fått øynene opp for hva jobben vår går ut på.

Audhild Rue tror mange opplever intensivmiljøet som litt lukket.

– Få vet hva som rører seg på innsiden, og derfor vil vi synliggjøre hva som skjer, sier hun.

Bildet viser et stativ med sprøytepumper.
MANGE INFUSJONER SAMTIDIG: Smertestillende, beroligende, blodtrykksøkende, vanndrivende, elektrolytter og ernæring er eksempler på infusjoner som gis på medisinsk intensiv. Foto: @medisinsk_intensiv_ous

Under halvparten har intensivutdanning

Sepsis, svikt i ett eller flere organer, kols, intoxer, hjertestans, strangulasjoner, elektrolyttforstyrrelser, kramper og andre nevrologiske sykdommer. Det er hverdagen til de rundt hundre sykepleierne på medisinsk intensiv. Det siste året har de hatt en stor andel covid-pasienter som er avisolert fra intensivkohorten, og har også rotert på å gå inn i kohorten.

Avdelingen har ti senger, pluss en i reserve, og er delt opp i to enheter. På den ene gis respiratorbehandling, på den andre overvåkes selvpustende intensivpasienter.

Marlene Therkelsen synes hun lærer noe hele tiden, men føler behovet for mer formell kompetanse.

Til høsten starter hun på videreutdanning i intensivsykepleie. Da får hun en kompetanse avdelingen stadig etterspør. For selv om det er en intensivavdeling, er under halvparten av sykepleierne intensivutdannet.

– Vi rekrutterer godt fra sengepostene og får flinke sykepleiere, sier Audhild Rue.

– Men vi sliter med å få tak i intensivsykepleiere. En grunn til at vi er på Instagram, er at vi håper å rekruttere flere, sier hun.

Bildet viser en sykepleier som viser frem akutttralla.
SJEKKER AKUTTRALLA: Sykepleier John Willy gjør en rutinemessig sjekk av at akuttutstyret er på plass. Her er det blant annet utstyr og medisiner til å håndtere plutselig hjertestans eller akutt intubering. Foto: @medisinsk_intensiv_ous

Får mange spørsmål

Instagramkontoen drives etter sykehusets retningslinjer for sosiale medier.

Stephanie Surman forteller om god respons, og det bekrefter de to andre.

– Vi får mange spørsmål, både fra studenter og sykepleiere på sengepost. For eksempel lurer noen på hvordan vi håndterer sentralt venekateter, eller om vi får gitt alle infusjonene i perifert venekateter, forteller hun.

– Vi prøver å fortelle hvordan vi jobber. Vi kan tenke at ting er selvsagte, men for andre er det langt fra hverdagen.

Bildet viser Stephanie Surman.
MOBIL INTENSIVSYKEPLEIER: Stephanie Surman er klar til utrykning. Mobil intensivsykepleier kan hjelpe med å vurdere pasienter eller gjøre prosedyrer, og er et tilbud fra medisinsk intensiv til avdelingene i medisinsk klinikk. Foto: @medisinsk_intensiv_ous
Les også:

– Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket

Bildet viser flere ansatte på Gatehospitalet.
PÅ GATEHOSPITALET: Anette Fredriksen (nummer tre fra venstre) sammen med (fra venstre) lege Kine Meum og sykepleierne Trine Skjervold og Stine Isaksen. Foto: @gatehospitaletoslo

Egne avdelinger for damer og herrer, og Norges kanskje beste havregrøt. Gatehospitalet er ikke som andre hospitaler.

På Grønland i Oslo ligger et lite hospital. Bemannet med sykepleiere, vernepleiere, leger og fysioterapeut, er det et tilbud til dem med samtidig ruslidelse og somatisk sykdom.

Fra 11. januar tar Gatehospitalet over Sykepleiens konto på Instagram. Følg med her: @Sykepleien

Gatehospitalet har også sin egen konto: @gatehospitaletoslo

– Skal være et trygt og varmt sted

De som kommer hit, har et alvorlig rusproblem, hovedsakelig med illegale rusmidler. I tillegg er de somatisk syke. Diagnosene spenner bredt, fra sår til nyresvikt og kreft. Tre av de 24 sengeplassene er øremerket palliasjon.

Anette Fredriksen har vært sykepleier her siden 2010.

– Det er et fantastisk sted å jobbe, mener hun, som nå er en av tre avdelingsledere.

– Dette skal være et trygt og varmt sted. At det er det, handler både om de som velger å jobbe her og pasientene våre.

Dette forsøker de å vise frem gjennom sin konto på Instagram.

Bildet viser to sykepleiere som gir hverandre en klem gjennom en dør.
KLEMMING I KORONAENS TID: Her er det to av sykepleierne som gjør det på smittevernvis. Foto: @gatehospitaletoslo

Mister ikke muligheten

Gatehospitalet er ikke et lavterskeltilbud, med drop-in. For å legges inn her, kreves henvisning fra for eksempel sykehus eller fastlege. Mange vil hit, og ventelistene er lange.

Men det stilles strenge krav.

– Skal du være her, må du være helt rusfri, men vi tilbyr samme regime for substitusjonsbehandling som sykehusene, forteller Fredriksen,

Mange har også allerede slik behandling gjennom LAR.

– Det handler om at det skal være trygt å være her, for alle. Og for at de skal klare å være her. For mange er oppholdet livsnødvendig, og det kan være vanskeligere å være rusfri når andre ruser seg.

Å sikre at det er rusfritt innebærer for eksempel at personale følger med på turer ut.

– Vi pleier å si det sånn, sier Fredriksen: Våre dører er låst inn, men åpne ut. 

– Det er for å beskrive at det er frivillig å være pasient, men om man går ut, vil det anses som utskrivelse, og døren er stengt inn. Da må man vurdere nytt inntak igjen.

– Oppleves det problematisk at det er så strengt?

– Pasientene våre er veldig klar over dette før de kommer. For noen er det tøft, og vi opplever at helt nye pasienter bare klarer en dag eller to. Men da prøver vi å tenke: «Ok, neste gang klarer han eller hun kanskje å være her litt lenger». 

Må man reise, betyr det veldig sjelden at man ikke får komme igjen en annen gang.

– Vi ser det som et langvarig prosjekt, og det er viktig å skape allianser. Mange av pasientene her har levd forferdelig slitsomme liv. Vår holdning er: Vi prøver igjen, sier Anette Fredriksen.

Bildet viser ansatte og pasienter ute på tur i Oslo.
UT PÅ TUR: Full rusfrihet er et krav til alle pasienter på Gatehospitalet. Skal de ut, må det være med følge av ansatte. Her fra en rusletur i hospitalets nabolag i sentrum av Oslo. Foto: @gatehospitaletoslo

Vil være her lenger

Hun omtaler pasientgruppen som fantastisk.

– Det er kjempegøy å jobbe her, sier hun.

– Når vi tar bort rusen, står vi igjen med mennesket. Og mange av disse menneskene får vi lov til å bli kjent med gjennom mange år.

– Det er ekstremt mye humor og latter.

Gjennomsnittlig liggetid er rundt tre uker, mange vil gjerne være lenger.

– Til tross for at de har så lite «frihet», sier Fredriksen.

– Men her får de omsorg, varme, ernæring og helsehjelp.

En ting som skiller Gatehospitalet fra sykehus, er at alle måltider spises i fellesskap. Ansatte og pasienter sammen.

– Selvfølgelig med mer avstand nå under pandemien, men vi er opptatt av disse faste samlingspunktene.

Og et viktig punkt:

– På frokostmenyen har vi kanskje Norges beste havregrøt. Det forventer både kolleger og pasienter at nyansatte skal mestre, sier hun og smiler.

Egen herre- og dameavdeling

Hospitalet har tre avdelinger, en for herrer, en for damer og en blandet.

– Det er ikke så vanlig med ren herre- og dameavdeling?

– Nei. Da vi åpnet, var det bare én avdeling. Men så kom det en rapport om at kvinner fikk bedre behandling om de fikk være på egne kvinneavdelinger. I rusmiljøer har kvinner egne utfordringer, for eksempel erfaring med overgrep, og de kan profittere på å bli skilt fra gutta. sier Anette Fredriksen.

– Ikke dermed sagt at ikke også menn kan ha slike erfaringer, men kvinner i disse miljøene er nok ekstra utsatt. 

Hun erfarer at pasientene synes oppdelingen er all right.

– De sier det er mer avslappende.

Bildet viser sykepleiere som får opplæring i dialyse.
OPPLÆRING I NYRESYKEPLEIE: Mange av pasientene på Gatehospitalet har nyresvikt. Derfor samarbeider de ansatte tett med nyreavdelingen på Ullevål sykehus. Foto: @gatehospitaletoslo

Mange ulike oppgaver

Sykepleierne, som er den største gruppen ansatte, har mange ulike prosedyrer og oppgaver. 

– Vi er ikke et fullverdig sykehus og gir for eksempel ikke intravenøs behandling, sier Fredriksen.

– Men vi gjør mange prosedyrer, som sårstell, ultralyd og EKG. Hele tiden prøver vi å se helheten, ikke bare såret.

Det er mye kontakt med ulike NAV-kontorer, følging til ulike avtaler for eksempel på sykehus eller med fastlege, besøk av ruskonsulenter mens pasienten er inneliggende.

– Det er en stor del av jobben, sier Anette Fredriksen.

– Vi forsøker å «få til noe mer», noe som kan vare på utsiden av Gatehospitalet.

Gatehospitalet i Oslo
Bildet viser ansatte utenfor Gatehospitalet.
  • Et helse- og omsorgstilbud til mennesker med alvorlig rusmiddelavhengighet og somatisk sykdom eller problemer som ikke ivaretas av øvrig helsetjeneste
  • Tilbyr døgnpleie
  • Har tre avdelinger med til sammen 24 senger
  • Drives av Frelsesarmeen, på oppdrag fra Helsedirektoratet, og finansieres over statsbudsjettet
  • Samarbeider med kommunen, sykehus, fastleger, rusklinikker, feltpleie og andre ideelle aktører
  • Krever henvisning/søknad fra for eksempel sykehus, fastlege, feltpleiestasjoner eller andre rustiltak
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.