fbpx Ble provosert over NSFs høringssvar om samisk sykepleierutdanning Hopp til hovedinnhold

Ble provosert over NSFs hørings­svar om samisk sykepleier­utdanning

Bildet viser Anne Britt K Hætta
PROVOSERT: – Det virker som NSF ikke har tillit til kvaliteten på en samisk sykepleierutdanning, til tross for at vi ikke har fjernet noen av kravene som står i den norske utdanningen, sier Anne Britt K. Hætta. Hun leder programgruppen som har utarbeidet forslaget til retningslinje for samisk sykepleierutdanning. (Foto: privat)

Retningslinjene for den samiske sykepleierutdanningen har vært ute på høring, og NSFs svar provoserer programgruppen bak forslaget. De synes NSF er for negativ i sin tilbakemelding.

6. juni gikk høringsfristen ut for forslaget til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning. Den skal blant annet gjelde for studentene ved den samiske sykepleierutdanningen ved Samisk høgskole i Kautokeino fra 2023. Søkerne må kunne snakke enten nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk, og kan komme fra alle nordiske land.

Her er forslaget til retningslinje for den samiske sykepleierutdanningen.

Her er forskriften for den norske sykepleierutdanningen.

Det går allerede åtte sykepleierstudenter ved den samiske sykepleierutdanningen som startet i januar 2021, og studieplanen for den eksisterende utdanningen er lagt til grunn for forslaget til retningslinjen.

Skryt fra Helsedirektoratet

Instituttleder Anne Britt Klemetsen Hætta ved Samisk høgskole leder programgruppen som har utarbeidet retningslinjen.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått inn de samiske perspektiv i alle kompetanseområdene som allerede er der. Vi har tilpasset dem så studentene skal åpne opp for en samisk tenkemåte. De skal bli kulturelt trygge når de møter samiske pasienter og pårørende.

– Hva er du ekstra fornøyd med?

– At vi har fått lagt til et eget kompetanseområde om konsekvensene av fornorskningspolitikken. Og at forslaget er blitt så godt tatt imot av høringsinstansene. Spesielt svaret fra Helsedirektoratet var positivt. De mener at mye av det vi foreslår, også bør inn i den norske sykepleierutdanningen ved neste revidering.

Fornorskningspolitikk

Fornorskningspolitikk er en betegnelse som brukes om den offentlige politikk som norske myndigheter førte for å assimilere samene i det norske samfunnet. I om lag 100 år (fra cirka 1850) var den offisielle norske politikken at samene skulle assimileres i det norske samfunnet.

Fornorskningspolitikken ble ført ut fra det syn at «den eneste redning for lapperne er å absorberes av den norske nasjon». I dag er den offisielle holdning at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.

Kilde: Store norske leksikon

Mye nytt, ingenting går ut

Programgruppen hadde først 22 ekstra såkalte «lubber» (læringsutbyttebeskrivelser), men fikk kuttet det ned til 11.

– 11 er likevel en del. Hva har dere tatt ut for å få plass til alt?

– Ingenting, vi har tilpasset de eksisterende lubbene litt. Men det vil jo tilkomme noe ekstra litteratur.

– Hvordan skal dere få tid til alt det nye, studentene har jo bare de tre årene?

– Ja, det er en utfordring som flere av høringssvarene har kommentert. Flere av lubbene kan innarbeides greit i fagene. I mange tilfeller handler det bare om å legge til noen setninger i undervisningen. Vi har beregnet at det skal kunne la seg gjøre, men vi må jobbe litt mer med akkurat dette, sier Hætta.

Vanskelige ferdighetsbeskrivelser

Kapittel 3 handler om konsekvenser av fornorskningspolitikken, og under «Ferdigheter» står det at kandidaten skal kunne «anvende kunnskap om fornorskningen, kollektive traumer og kjenne igjen strategier som tas i bruk på individ-, gruppe- og institusjonsnivå for å motvirke konsekvenser av fornorskningen».

– Dette virker litt ullent. Hvilken konkret ferdighet er det snakk om her, egentlig?

– Det handler om å ha en forståelse basert på kunnskap om historien og hvilke konsekvenser fornorskningsprosessen kan ha hatt for pasientene, men også deres foreldre og besteforeldre. Man må observere og forstå, dermed blir ferdigheten hvordan du møter pasienten, mener Hætta.

Bildet viser Anne Britt K Hætta
UTFORDRING: Anne Britt K Hætta sier den største utfordringen i arbeidet med retningslinjen har vært at det er så lite samisk sykepleielitteratur og -terminologi tilgjengelig.  (Foto: privat)

Videre skal kandidaten kunne «planlegge og gjennomføre pleie og behandling til samiske pasienter, med bakgrunn i den felles historien befolkningen er bærere av».

– Hva betyr det i praksis?

– Det går på forståelse her også. Å kjenne til at samiske pasienter ikke er så vant til å snakke om seg selv, sykdommen og følelser. Mange går ikke til lege før de er døden nær.

Kandidaten skal også «kjenne til tradisjonelle helbredelsesmetoder og kan bidra til tilrettelegging og anvendelse».

Hætta understreker at det er snakk om å tilrettelegge så pasienten selv skal kunne anvende tradisjonelle helbredelsesmetoder, hvis det er ønskelig. Det er ikke sykepleieren som skal anvende dem.

NSF opptatt av etikk og norskkarakter

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har også gitt et høringssvar, der de først skriver at NSF er positiv til at det etableres en samisk sykepleierutdanning som ivaretar samisk språk og kultur.

Men så påpeker de ulike mangler: Flere ganger gjennom høringssvaret skriver NSF at karakterkravet må være 3 i norsk, selv om karakterkravene ikke er tatt opp i høringsforslaget.

– Vi har ikke mandat til å anbefale karakterkrav. Det er Kunnskapsdepartementets bord, så det virker merkelig at NSF er så opptatt av det i denne sammenhengen. Dette skal være en nordisk utdanning, også for svenske og finske studenter, derfor vil mye av pensumlitteraturen være på samisk eller engelsk, sier Hætta og fortsetter:

– Kunnskapsdepartementet bør kanskje vurdere om det skal være karakterkrav 3 i enten norsk eller i skandinavisk språk for opptak til den samiske sykepleierutdanningen.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
INNRØMMELSE: – Vi ser at vi ikke hadde trengt å si noe om karakterkravet, innrømmer forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. Hun svarer på kritikken lenger ned i saken. Foto: Marit Fonn

– Ble faktisk litt provosert

– Vi ble faktisk litt provosert av NSF sitt høringssvar, sier Hætta.

– Hvorfor det?

– Det virker som om de ikke har tillit til kvaliteten på en samisk sykepleierutdanning, til tross for at vi ikke har fjernet noen av kravene som står i den norske utdanningen.

– Kan du være litt mer konkret?

– NSF trekker frem kompetanse som allerede er ivaretatt av forslaget, som for eksempel at retningslinjene i større grad bør omfatte kunnskaper i etikk, etisk teori og etisk problemløsning, samt at de bør sikre et likeverdig faglig nivå og felles sluttkompetanse. Disse er i tråd med forskriften som ble iverksatt 01.07.2019. Eller mener NSF at de ikke er tilstrekkelig ivaretatt i den, spør Hætta og legger til:

– Innspillene kan også oppfattes dit hen at fordi utdanningen er på samisk og bygd på samisk kultur og forståelse, så kan det gå utover kvaliteten og pasientsikkerheten. Hvordan skal man ellers forstå innspillet?

Hætta forklarer nærmere:

– Kravet om 3 i norsk er nevnt hele tre ganger i innspillet fra NSF. Hvorfor er de ikke like opptatt av at det bør være karakterkrav i samisk? Dette er jo tross alt en samisk sykepleierutdanning, hvor formålet er å rekruttere studenter også fra Finland og Sverige. Hva med pasientsikkerheten for de samiske pasientene som ikke forstår norsk så godt, er ikke det viktig?

Her er de første fire punktene i NSFs innspill
  • Den samiske utdanningen må, i tillegg til kompetanse i samisk språk og kultur, sikre et likeverdig faglig nivå og felles sluttkompetanse, i tråd med den Norske utdanningen med forskrift som ble iverksatt 01.07.2019
  • Retningslinjene bør derfor i større grad omfatte kunnskaper i etikk, etiske teori og etisk problemløsning relatert til å begrunne valg og beslutninger i møter med vanskelige situasjoner
  • Hvis sykepleiere skal bidra til forsknings- og utviklingsarbeid, samt vurdere og anvende resultater fra slikt arbeid, må sykepleiere ha kunnskaper om forskningsetikk
  • Språklige variasjoner og barrierer kan medføre fare for kvalitet og pasientsikkerhet

– NSF har absolutt tillit

Fra NSF er det seniorrådgiver Eva Østvik og fagsjef Bente Lüdemann som har undertegnet høringssvaret, men forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen ønsker selv å svare på kritikken:

– NSF er veldig glad for at vi har fått en samisk sykepleierutdanning og har absolutt tillit til at kvaliteten er god. Erfaringene fra utdanningen vil trolig ha overføringsverdi også til den norske sykepleierutdanningen, sier hun.

 – Hvorfor er dere så opptatt av karakterkrav, når det ikke er foreslått å endre på det?

– Karakterkravet på 3 i matte og norsk er noe NSF og NSF Student har vært opptatt av lenge, og det sitter langt fremme i pannebrasken når vi snakker om inntakskrav til studiet. Men vi ser at vi ikke hadde trengt å si noe om det her.

Hvorfor etterlyser NSF mer etikk inn i undervisningen, når høringsforslaget ikke innebærer mindre etikk enn det som er for den norske sykepleierutdanningen?

– Dette gjorde vi både til høringene for den norske og den samiske sykepleierutdanningen, etter innspill fra Rådet for sykepleieetikk. Etikken er jo en stor del av sykepleiefaget og bør integreres mer i undervisningen over hele linja.

Uro for at det kan bli for mye

– NSF har ikke omtalt at det kan bli for mye for studentene, når det blir tilført 11 nye «lubber», i tillegg til alt det den norske sykepleierutdanningen inneholder. Er dere ikke opptatt av det?

– Jo, vi skriver at «programgruppen bør vurdere om læringsutbyttebeskrivelsene i kapittel 3; Konsekvenser av fornorskningspolitikken, kan inngå i de eksisterende kompetanseområdene». Det kunne definitivt vært begrunnet bedre, men det er uroen for at det kan bli for mye, som ligger bak det punktet.

Larsen understreker at NSF er svært glad om engasjerte folk tar kontakt dersom de reagerer på noe, slik at NSF gis mulighet til å fremme sitt synspunkt.

– Samisk sykepleierutdanning er viktig for et godt helsetjenestetilbud, og diskusjoner som dette gjør også oss klokere med tanke på senere diskusjoner eller høringssvar, sier forbundslederen.

Planen videre

Nå går programgruppen gjennom høringssvarene og utarbeider et endelig forslag, som sendes til regjeringen innen 15. september. Kunnskapsdepartementet skal godkjenne den endelige forskriften i november/desember 2021.

Her ligger alle dokumentene relatert til høringsforslaget og høringssvarene.

Les også:

Samisk sykepleier­utdanning: Målet er å utdanne kulturelt trygge sykepleiere

Bildet viser en sykepleier og en samisk pasient
URFOLKSPERSPEKTIV: Den samiske sykepleierutdanningen skal utdanne reflekterte sykepleiere som ivaretar behovene til de samiske pasientene. På bildet er Cathrine Brynjulfsen i samtale med en pasient. Illustrasjonsfoto: Stig Brøndbo / UiT

Det har vært lite oppmerksomhet på samiske perspektiver i norsk sykepleierutdanning. Den samiske sykepleierutdanningen skal utdanne sykepleiere som gjør samiske pasienter trygge.

Studier som er utført i nordsamiske områder i Finnmark, viser at den norske helsetjenesten kan være en utfordring for samiskspråklige pasienter når de har behov for helsehjelp.

Språklige og kulturelle barrierer oppstår mellom pasientene og pleierne. Pleierne oppfatter ikke nødvendigvis dette som et like stort problem som pasientene (1, 2).

Én studie påpeker at noen pasienter føler at det er vanskelig å snakke med terapeuter om sin psykiske helse i små samfunn der «alle kjenner alle», og at samisk språk derfor ikke nødvendigvis er å foretrekke i samtalene med terapeutene (3).

For at de samiske pasientene skal oppleve at de blir ivaretatt og får kulturelt tilpassede helsetjenester på sitt eget morsmål, er det viktig at behovene som blir kommunisert fra samiske pasienters ståsted, blir kjent og tas på alvor både i helsefaglig utdanning og i helsetjenesten.

Samiske pasienter i alle aldre skal slippe å bekymre seg over om de klarer å formidle sine symptomer på en måte som er tydelig og tilstrekkelig nok til at helsepersonell som sykepleiere og leger skal forstå og kunne gi riktig hjelp (2).

Utdanningen er et samarbeidsprosjekt

Arbeidet med å opprette og utvikle en samisk sykepleierutdanning har pågått i samarbeid mellom Sámi allaskuvla (Samisk høgskole) og UiT Norges arktiske universitet (UiT) siden 2015. Sámi allaskuvla, som ble etablert i 1989, gjennomfører alle utdanningene sine med studieplaner på samisk og med samiske faglige perspektiver.

Sykepleierutdanning på nordsamisk med vekt på samisk kultur har vært gjennomført to ganger tidligere på Sámi allaskuvla, i regi av Høgskolen i Finnmark i 1995 og 1998, samt én gang i Lakselv.

Profesjonsutdanningene som drives av Sámi allaskuvla, har en egen samisk forskrift eller rammeplan, som barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanning. Arbeids- og forskningsspråket er nordsamisk.

Det er i denne sammenhengen verdt å merke seg at både grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningene har hatt samisk rammeplan siden 2010 og 2013. Utdanningene har vært etablert ved Sámi allaskuvla over flere år og har en selvstendig akkreditering.

Sámi allaskuvla etablerte en prosjektstilling

Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT har over tid arbeidet med å opprette et bachelorprogram i sykepleie på Sámi allaskuvla. Instituttet har utarbeidet flere søknader om eksterne midler for både forprosjekt og etablering av selve utdanningsløpet.

I 2018 ble UiT tildelt 25 fullfinansierte studieplasser i revidert nasjonalbudsjett på eksisterende nasjonale retningslinjer for bachelor i sykepleie.

I den samme tildelingen fikk Sámi allaskuvla midler til å etablere en prosjektstilling for å støtte opp om arbeidet med å utarbeide en samisk sykepleierutdanning. Samarbeidet mellom de to utdanningsinstitusjonene er på denne måten en del av finansieringen av studieplassene.

Bakgrunnen for samisk sykepleierutdanning

Samene har eksistert som et folk med eget språk, egne næringstilpasninger og tradisjoner lenge før etableringen av nasjonalstatene. Etter grenseoppgangen i 1751 ble samene ett folk med bosettingsområder i fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland.

Samene har status som urfolk. Urfolk defineres som «folk som har bodd i et område før nasjonalstatene ble etablert og/eller området ble kolonisert, og den samiske delen av befolkningen er dermed et urfolk» (4).

Samenes status som urfolk er forankret gjennom Norges ratifisering av ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater i 1990 (4). ILO-konvensjonen anerkjenner behovet for å bevare og utvikle identitet, språk, kultur og religion.

Konvensjonen inneholder bestemmelser om blant annet landrettigheter, arbeidsliv, opplæring og ikke minst viktige rettigheter om trygd og helse (4).

Samene som urfolk har rett til en helsetjeneste som bygger på deres eget språk og kulturbakgrunn.

Ifølge ILO-konvensjonen (4) skal helsetjenester til urbefolkninger så langt det er mulig være forankret i lokalmiljøet. Det innebærer at samene som urfolk har rett til en helsetjeneste som bygger på deres eget språk og kulturbakgrunn.

Konvensjonen slår fast at helsetjenesten skal planlegges og administreres i samarbeid med urbefolkningen, og deriblant ta hensyn til både sosiale og kulturelle forhold som preger urfolkets samfunnsliv.

ILO-konvensjonen krever også at tradisjonelle behandlingspraksiser og forebyggende metoder skal ivaretas (4).

Utdanningstilbud skal møte urbefolkningens behov

Urfolksrettigheter innebærer også at samene har rett til utdanningstilbud som er særlig utviklet for å møte urbefolkningens behov basert på deres eget språk, kultur og historie (4, del VI).

Helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven fastslår samenes rettigheter som brukere av helsetjenester (5, 6). Det er eksplisitt slått fast at «informasjon som formidles til den enkelte pasient eller bruker, være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn» (6).

I 1995 ble «Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge» (7) utarbeidet av et utvalg oppnevnt av Sosial- og helsedepartementet.

Samer har rett til en samisk helsetjeneste

Tidlig på 2000-tallet fulgte regjeringen opp med en ny handlingsplan som bygget på planen fra 1995. Handlingsplanen tar utgangspunkt i de grunnleggende urbefolkningsrettighetene samene innehar som følge av ILO-konvensjon nr. 169.

Handlingsplanen 2002–2005 fastslår nok en gang at samene har rett til en samisk helsetjeneste. Dette utløser en plikt fra myndighetene til å legge til rette for en slik helsetjeneste (8).

Det overordnede målet med handlingsplanen er å sørge for likeverdige helse- og sosialtjenester for den samiske befolkningen.

Helsetjenesten til den samiske befolkningen må innebære kompetanse hos helsepersonell som bygger på både samisk språk og kultur.

Utvalget som utarbeidet planen, slo allerede den gangen fast at helsetjenesten til den samiske befolkningen må innebære kompetanse hos helsepersonell som bygger på både samisk språk og kultur.

Sametinget fikk i oppdrag å være pådriver for prosessen samt en formidler til departementene og regjeringen. Sametinget ble dermed en premissleverandør for arbeidet med en helsetjeneste for urbefolkningen (7, 8).

Helsetjenesten skal være kulturelt trygg for pasienter

Blix (9) har gjort en kunnskapsoppsummering som omhandler helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i dag.

Allerede i 1997 presiserte Kvernmo (10) nødvendigheten av å starte arbeidet med å utvikle og etablere en samisk helsetjeneste som ivaretar behovene til den samiske pasienten. I dag kan helsetjenesten oppleves som kulturelt trygg for de samiske pasientene.

«Kulturelt trygg sykepleie» (culturally safe nursing) er et begrep som har sin opprinnelse i New Zealand (11). Det teoretiske grunnlaget for begrepet kulturelt trygg sykepleie ble formulert som et konsept for sykepleieutøvelse av to Māori-sykepleiere.

De oppfattet de etablerte sykepleierutdanningene som kolonialistiske i fremstillingen av synet på sykdommer, helse og helseutfordringer hos Māori-folket. I tillegg manglet helsepersonell refleksjoner rundt kolonialiseringsprosessene.

Derfor ble kulturelt trygg sykepleie etablert som konsept og rammeplanfestet i sykepleierutdanningene i New Zealand og noe senere i Australia (11–13).

Begrepet kulturell trygghet strekker seg forbi begreper vi er mer kjent med, som kultursensitivitet og kulturkompetanse.

Kulturelt trygg sykepleie innebærer at sykepleierne gjennomgår en refleksjonsprosess over hvem de er som sykepleiere med maktposisjon, og hvem de er som medmenneske i møte med den andre.

Sykepleiere må følge etiske retningslinjer

I områder som er kolonialisert, vil alle ha erfaringer med assimileringspolitikkens konsekvenser, enten som representant fra minoriteten eller majoriteten (14).

Hvilke tanker en har om kolonialisering, assimileringsprosesser og undertrykking av minoriteter generelt og globalt, er viktig å reflektere over som sykepleier.

Det internasjonale sykepleierforbundets (ICN) etiske retningslinjer stadfester hvilke holdninger sykepleiere skal ha. Det er et godt grunnlag for selvrefleksjon (15).

Nesten ingen av de norske sykepleierutdanningene ivaretar samiske perspektiver i utdanningen.

Grunnlaget for kulturelt trygg sykepleie til samiske pasienter skal være fundamentert i en dypere forståelse av urfolks historie, behov og livsførsel med bakgrunn i kunnskap om og forståelse for traumatiske hendelser som tidligere generasjoner har gjennomgått (14).

Det burde vært fundamentert i alle sykepleierutdanninger i Norge. Pasientenes opplevelse og vurdering av om helsehjelpen de mottar, er kulturelt trygg, er av den største betydning og må evalueres ut fra pasientenes perspektiv (16).

I norsk sykepleierutdanning har det frem til nå vært lite oppmerksomhet på samiske perspektiver. En studie basert på studieplaner og litteraturlister fra 25 av 26 sykepleierutdanninger i Norge i 2014 viser at nesten ingen av de norske sykepleierutdanningene ivaretar samiske perspektiver i utdanningen (17). Det er tankevekkende.

Stadfestelsen i RETHOS-prosessen var viktig

I 2018 etablerte Sámi allaskuvla en arbeidsgruppe for å utrede behovet for og rekrutteringsgrunnlaget til en samisk sykepleierutdanning (18). Arbeidsgruppens rapport førte til viktig oppmerksomhet om rettigheter og behov knyttet til samiske pasienter og samisk helsetjeneste.

I samme tidsrom var den viktige prosessen om nye nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanning (RETHOS) i gang (19). Gjennom RETHOS-prosessen stilte Kunnskapsdepartementet krav om at samiske rettigheter og læringsutbytter knyttet til Norges urbefolkning skulle stadfestes mer eksplisitt enn tidligere.

Stadfestelsen i RETHOS-prosessen ble en viktig anerkjennelse av den samiske befolkningens behov for samiske helsetjenester.

Samisk sykepleierutdanning skal uteksaminere sykepleiere som skal ivareta pasienten ut fra samisk språk og kultur. Utdanningen som ble igangsatt i januar i år, legger særlig vekt på samiske kultur-, samfunns- og helseforhold og urfolkskompetanse generelt. Et hovedmål er å utdanne reflekterte sykepleiere som er kulturelt trygge i møte med pasienter og befolkningen.

Studieplanen må være på samisk

En egen samisk retningslinje skal utarbeides i år (20). Det er viktig å understreke at en samisk sykepleierutdanning som bygger på en egen samisk retningslinje, skal i sin helhet være basert på retningslinje for sykepleierutdanning, som allerede er utarbeidet gjennom RETHOS-prosessen.

Den skal i tillegg ha forsterkede læringsutbytter som eksplisitt ivaretar de samiske perspektivene for å sikre at de ikke på noe tidspunkt kan velges bort.

På sikt er det ønskelig at opptakskravet også blir i henhold til Sámi allaskuvlas innarbeidede opptakskrav for samisk språkkompetanse, altså at studentene må beherske samisk språk for å følge undervisningen, i tillegg til de øvrige nasjonale opptakskravene til sykepleierutdanning.

Et samisk fagmiljø innenfor sykepleievitenskapen må få anledning til å vokse.

Slik vil en kunne sikre at også arbeidsspråket blir samisk. Det vil fullt ut anerkjenne at utdanningen er samisk, og foregår på samisk språk i samiske områder.

Studieplanen, som skal være det styrende verktøyet i en samisk sykepleierutdanning, må også være på samisk språk. Det vil være sentralt at studieprogrammet skal foregå på samisk med samiske lærere så langt det er mulig i en oppbyggings- og utviklingsfase.

Å utvikle et samisk miljø for vitenskapelig ansatte med samisk språk- og kulturbakgrunn vil ta tid. Et samisk fagmiljø innenfor sykepleievitenskapen må få anledning til å vokse.

Konklusjon

Den overordnede målsettingen med en samisk sykepleierutdanning er et utdanningsprogram som er helt på høyde med ordinær norsk eller annen europeisk sykepleierutdanning som fører til norsk autorisasjon.

Å tildele autorisasjon betinger at alle nasjonale og internasjonale krav til sykepleierutdanningen overholdes, og at sluttkompetansen hos kandidater som uteksamineres, er tilsvarende den ordinære sykepleierutdanningen.

UiT og SA har en felles oppfatning om at å etablere en samisk sykepleierutdanning er et nødvendig tilsvar på både internasjonale og nasjonale føringer for en kulturelt trygg og språklig betinget helsetjeneste for Norges urbefolkning.

Referanser

1.       Mehus G, Bongo BA, Engnes JI, Moffitt P. Exploring why and how encounters with the Norwegian healthcare system can be considered culturally unsafe by North-Sami speaking patients and relatives: a qualitative study based on 11 interviews. International Journal of Circumpolar Health. 2019;78(1):1612703. DOI: 10.1080/22423982.2019.1612703

2.       Mehus G, Bongo Andersdatter B, Moffitt P. Important factors when communicating with sami patients about health, illness and care issues. Nordisk sygeplejeforskning. 2018;8(4):288–301. DOI: 10.18261/issn1892-2686-2018-04-04

3.       Dagsvold I, Møllersen S, Stordahl V. What can we talk about, in which language, in what way and with whom? Sami patients’ experiences of language choice and cultural norms in mental health treatment. International Journal of Circumpolar Health. 2015;74(1):26952. DOI: 10.3402/ijch.v74.26952

4.       ILO‑konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Kommunal- og moderniseringsdepartementet; 1990.

5.       Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30 (nedlastet 06.11.2020).

6.       Lov 02. juli 1999 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 (nedlastet 09.11.2020).

7.       NOU 1995: 6. Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning; 1995.

8.         Helse- og omsorgsdepartementet. Mangfold og likeverd – regjeringens handlingsplan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge 2002–2005. Oslo: Sosial- og helsedepartementet; 2001.

9.       Blix BH. Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkningen i Norge. Omsorgsbiblioteket. Tilgjengelig fra: https://omsorgsforskning.brage.unit.no/omsorgsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2412229/Helse-%20og%20omsorgstjenester%20til%20den%20Samiske%20befolkningen.pdf?sequence=1&isAllowed=y (nedlastet 09.11.2020).

10.     Kvernmo S. Developing sami health services – a medical and cultural challenge. I: Gaski H, red. Sami culture in a new era. Karasjok: Davvi Girji; 1997.

11.     Papps E, Ramdsen I. Cultural safety in nursing: The New Zealand experience. Int J Qual Health Care. 1996;8(5):491–7. DOI: 10.1093/intqhc/8.5.491

12.     Arieli D, Friedman VJ, Hirschfeld MJ. Challenges on the path to cultural safety in nursing education. Int Nurs Rev. 2012;59(2):187–93. DOI: 10.1111/j.1466-7657.2012.00982.x

13.     Stout MD, Downey B. Nursing, indigenous peoples and cultural safety: So what? Now what? Contemp Nurse. 2006;22(2):327–32. DOI: 10.5172/conu.2006.22.2.327 

14.     Minde H. Assimilation of the sami-implementation and consequences. Acta Borealia. 2003;20(2):25. DOI: 10.1080/08003830310002877

15.     International Council of Nurses. The ICN Code of ethics for nurses. Sveits: International Council of Nurses; 2012. Tilgjengelig fra: https://www.nsf.no/Content/113948/icn (nedlastet 09.11.2020).

16.     Curtis E, Jones R, Tipene-Leach D, Walker C, Loring B, Paine SJ, et al. Why cultural safety rather than cultural competency is required to achieve health equity: a literature review and recommended definition. Int J Equity Health. 2019;18(1):174. DOI: 10.1186/s12939-019-1082-3

17.     Eriksen L, Bongo BA, Mehus G. Indigenous peoples perspectives in education. Nurse education in Norway is without knowledge about indigenous peoples? Nordisk sygeplejeforskning. 2017;7(3):239–49.

18.     Andersen A, Bongo BA, Eira JB, Johnsen K. Grunnlag for samisk sykepleierutdanning: Samisk høgskoles faglige, økonomiske og infrastrukturelle grunnlag for å kunne tilby samisk sykepleierutdanning. Kautokeino: Sámi allaskuvla; 2019. Tilgjengelig fra: https://docplayer.me/68533196-Grunnlag-for-samisk-sykepleierutdanning.html (nedlastet 09.11.2020).

19.     Kunnskapsdepartementet. RETHOS: Fremdriftsplan. Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2020. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/hoyere-utdanning/utvikling-av-nasjonale-retningslinjer-for-helse--og-sosialfagutdanningene/fremdriftsplan/id2569508/ (nedlastet 09.11.2020).

20.     Kunnskapsdepartementet. Skal sikre at samiske sykepleierutdanning er spesialtilpasset samiske pasienter. Oslo: Kunnskapsdepartementet; 2020. Pressemelding nr. 20–23.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.