fbpx Ble provosert over NSFs høringssvar om samisk sykepleierutdanning Hopp til hovedinnhold

Ble provosert over NSFs hørings­svar om samisk sykepleier­utdanning

Bildet viser Anne Britt K Hætta

Retningslinjene for den samiske sykepleierutdanningen har vært ute på høring, og NSFs svar provoserer programgruppen bak forslaget. De synes NSF er for negativ i sin tilbakemelding.

6. juni gikk høringsfristen ut for forslaget til forskrift om nasjonal retningslinje for samisk sykepleierutdanning. Den skal blant annet gjelde for studentene ved den samiske sykepleierutdanningen ved Samisk høgskole i Kautokeino fra 2023. Søkerne må kunne snakke enten nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk, og kan komme fra alle nordiske land.

Her er forslaget til retningslinje for den samiske sykepleierutdanningen.

Her er forskriften for den norske sykepleierutdanningen.

Det går allerede åtte sykepleierstudenter ved den samiske sykepleierutdanningen som startet i januar 2021, og studieplanen for den eksisterende utdanningen er lagt til grunn for forslaget til retningslinjen.

Skryt fra Helsedirektoratet

Instituttleder Anne Britt Klemetsen Hætta ved Samisk høgskole leder programgruppen som har utarbeidet retningslinjen.

– Jeg er fornøyd med at vi har fått inn de samiske perspektiv i alle kompetanseområdene som allerede er der. Vi har tilpasset dem så studentene skal åpne opp for en samisk tenkemåte. De skal bli kulturelt trygge når de møter samiske pasienter og pårørende.

– Hva er du ekstra fornøyd med?

– At vi har fått lagt til et eget kompetanseområde om konsekvensene av fornorskningspolitikken. Og at forslaget er blitt så godt tatt imot av høringsinstansene. Spesielt svaret fra Helsedirektoratet var positivt. De mener at mye av det vi foreslår, også bør inn i den norske sykepleierutdanningen ved neste revidering.

Fakta
Fornorskningspolitikk

Fornorskningspolitikk er en betegnelse som brukes om den offentlige politikk som norske myndigheter førte for å assimilere samene i det norske samfunnet. I om lag 100 år (fra cirka 1850) var den offisielle norske politikken at samene skulle assimileres i det norske samfunnet.

Fornorskningspolitikken ble ført ut fra det syn at «den eneste redning for lapperne er å absorberes av den norske nasjon». I dag er den offisielle holdning at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk – samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og sitt samfunnsliv.

Kilde: Store norske leksikon

Mye nytt, ingenting går ut

Programgruppen hadde først 22 ekstra såkalte «lubber» (læringsutbyttebeskrivelser), men fikk kuttet det ned til 11.

– 11 er likevel en del. Hva har dere tatt ut for å få plass til alt?

– Ingenting, vi har tilpasset de eksisterende lubbene litt. Men det vil jo tilkomme noe ekstra litteratur.

– Hvordan skal dere få tid til alt det nye, studentene har jo bare de tre årene?

– Ja, det er en utfordring som flere av høringssvarene har kommentert. Flere av lubbene kan innarbeides greit i fagene. I mange tilfeller handler det bare om å legge til noen setninger i undervisningen. Vi har beregnet at det skal kunne la seg gjøre, men vi må jobbe litt mer med akkurat dette, sier Hætta.

Vanskelige ferdighetsbeskrivelser

Kapittel 3 handler om konsekvenser av fornorskningspolitikken, og under «Ferdigheter» står det at kandidaten skal kunne «anvende kunnskap om fornorskningen, kollektive traumer og kjenne igjen strategier som tas i bruk på individ-, gruppe- og institusjonsnivå for å motvirke konsekvenser av fornorskningen».

– Dette virker litt ullent. Hvilken konkret ferdighet er det snakk om her, egentlig?

– Det handler om å ha en forståelse basert på kunnskap om historien og hvilke konsekvenser fornorskningsprosessen kan ha hatt for pasientene, men også deres foreldre og besteforeldre. Man må observere og forstå, dermed blir ferdigheten hvordan du møter pasienten, mener Hætta.

Bildet viser Anne Britt K Hætta

Videre skal kandidaten kunne «planlegge og gjennomføre pleie og behandling til samiske pasienter, med bakgrunn i den felles historien befolkningen er bærere av».

– Hva betyr det i praksis?

– Det går på forståelse her også. Å kjenne til at samiske pasienter ikke er så vant til å snakke om seg selv, sykdommen og følelser. Mange går ikke til lege før de er døden nær.

Kandidaten skal også «kjenne til tradisjonelle helbredelsesmetoder og kan bidra til tilrettelegging og anvendelse».

Hætta understreker at det er snakk om å tilrettelegge så pasienten selv skal kunne anvende tradisjonelle helbredelsesmetoder, hvis det er ønskelig. Det er ikke sykepleieren som skal anvende dem.

NSF opptatt av etikk og norskkarakter

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har også gitt et høringssvar, der de først skriver at NSF er positiv til at det etableres en samisk sykepleierutdanning som ivaretar samisk språk og kultur.

Men så påpeker de ulike mangler: Flere ganger gjennom høringssvaret skriver NSF at karakterkravet må være 3 i norsk, selv om karakterkravene ikke er tatt opp i høringsforslaget.

– Vi har ikke mandat til å anbefale karakterkrav. Det er Kunnskapsdepartementets bord, så det virker merkelig at NSF er så opptatt av det i denne sammenhengen. Dette skal være en nordisk utdanning, også for svenske og finske studenter, derfor vil mye av pensumlitteraturen være på samisk eller engelsk, sier Hætta og fortsetter:

– Kunnskapsdepartementet bør kanskje vurdere om det skal være karakterkrav 3 i enten norsk eller i skandinavisk språk for opptak til den samiske sykepleierutdanningen.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

– Ble faktisk litt provosert

– Vi ble faktisk litt provosert av NSF sitt høringssvar, sier Hætta.

– Hvorfor det?

– Det virker som om de ikke har tillit til kvaliteten på en samisk sykepleierutdanning, til tross for at vi ikke har fjernet noen av kravene som står i den norske utdanningen.

– Kan du være litt mer konkret?

– NSF trekker frem kompetanse som allerede er ivaretatt av forslaget, som for eksempel at retningslinjene i større grad bør omfatte kunnskaper i etikk, etisk teori og etisk problemløsning, samt at de bør sikre et likeverdig faglig nivå og felles sluttkompetanse. Disse er i tråd med forskriften som ble iverksatt 01.07.2019. Eller mener NSF at de ikke er tilstrekkelig ivaretatt i den, spør Hætta og legger til:

– Innspillene kan også oppfattes dit hen at fordi utdanningen er på samisk og bygd på samisk kultur og forståelse, så kan det gå utover kvaliteten og pasientsikkerheten. Hvordan skal man ellers forstå innspillet?

Hætta forklarer nærmere:

– Kravet om 3 i norsk er nevnt hele tre ganger i innspillet fra NSF. Hvorfor er de ikke like opptatt av at det bør være karakterkrav i samisk? Dette er jo tross alt en samisk sykepleierutdanning, hvor formålet er å rekruttere studenter også fra Finland og Sverige. Hva med pasientsikkerheten for de samiske pasientene som ikke forstår norsk så godt, er ikke det viktig?

Fakta
Her er de første fire punktene i NSFs innspill
  • Den samiske utdanningen må, i tillegg til kompetanse i samisk språk og kultur, sikre et likeverdig faglig nivå og felles sluttkompetanse, i tråd med den Norske utdanningen med forskrift som ble iverksatt 01.07.2019
  • Retningslinjene bør derfor i større grad omfatte kunnskaper i etikk, etiske teori og etisk problemløsning relatert til å begrunne valg og beslutninger i møter med vanskelige situasjoner
  • Hvis sykepleiere skal bidra til forsknings- og utviklingsarbeid, samt vurdere og anvende resultater fra slikt arbeid, må sykepleiere ha kunnskaper om forskningsetikk
  • Språklige variasjoner og barrierer kan medføre fare for kvalitet og pasientsikkerhet

– NSF har absolutt tillit

Fra NSF er det seniorrådgiver Eva Østvik og fagsjef Bente Lüdemann som har undertegnet høringssvaret, men forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen ønsker selv å svare på kritikken:

– NSF er veldig glad for at vi har fått en samisk sykepleierutdanning og har absolutt tillit til at kvaliteten er god. Erfaringene fra utdanningen vil trolig ha overføringsverdi også til den norske sykepleierutdanningen, sier hun.

 – Hvorfor er dere så opptatt av karakterkrav, når det ikke er foreslått å endre på det?

– Karakterkravet på 3 i matte og norsk er noe NSF og NSF Student har vært opptatt av lenge, og det sitter langt fremme i pannebrasken når vi snakker om inntakskrav til studiet. Men vi ser at vi ikke hadde trengt å si noe om det her.

Hvorfor etterlyser NSF mer etikk inn i undervisningen, når høringsforslaget ikke innebærer mindre etikk enn det som er for den norske sykepleierutdanningen?

– Dette gjorde vi både til høringene for den norske og den samiske sykepleierutdanningen, etter innspill fra Rådet for sykepleieetikk. Etikken er jo en stor del av sykepleiefaget og bør integreres mer i undervisningen over hele linja.

Uro for at det kan bli for mye

– NSF har ikke omtalt at det kan bli for mye for studentene, når det blir tilført 11 nye «lubber», i tillegg til alt det den norske sykepleierutdanningen inneholder. Er dere ikke opptatt av det?

– Jo, vi skriver at «programgruppen bør vurdere om læringsutbyttebeskrivelsene i kapittel 3; Konsekvenser av fornorskningspolitikken, kan inngå i de eksisterende kompetanseområdene». Det kunne definitivt vært begrunnet bedre, men det er uroen for at det kan bli for mye, som ligger bak det punktet.

Larsen understreker at NSF er svært glad om engasjerte folk tar kontakt dersom de reagerer på noe, slik at NSF gis mulighet til å fremme sitt synspunkt.

– Samisk sykepleierutdanning er viktig for et godt helsetjenestetilbud, og diskusjoner som dette gjør også oss klokere med tanke på senere diskusjoner eller høringssvar, sier forbundslederen.

Planen videre

Nå går programgruppen gjennom høringssvarene og utarbeider et endelig forslag, som sendes til regjeringen innen 15. september. Kunnskapsdepartementet skal godkjenne den endelige forskriften i november/desember 2021.

Her ligger alle dokumentene relatert til høringsforslaget og høringssvarene.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse