fbpx Fødselstallene stiger etter koronaåret Hopp til hovedinnhold

Fødselstallene stiger etter koronaåret

Bildet viser et nyfødt barn som får på seg en bleie
FRUKTBARE: Folk i Sogn og Fjordane går av med seieren som de mest produktive i koronaåret. Ved Helse Førde har antallet fødsler steget fra 363 i første halvår i fjor til 498 i år. Illustrasjonsfoto: Andrey Zhuravlev / Mostphotos

I Norge er det født 1157 flere barn i første halvår i år enn på samme tid i fjor. Sogn og Fjordane topper listen med over 37 prosent flere fødsler.

Heller ikke i Nordland har folk ligget på latsiden. Her har antallet fødsler økt med nesten 20 prosent. Ved Lofoten sykehus har de hatt nesten dobbelt så mange fødsler i første halvår i år som på samme tid i fjor.

I alt er 27 471 fødsler registrert fra januar til og med juni, mot 26 314 i samme tidsrom i fjor, viser tall NTB har hentet inn fra helseforetakene.

Det er en oppgang på 4,4 prosent.

Oppgangen gjelder både førstegangs- og flergangsfødende.

Les også: Slik organiseres «Føde-Norge» i sommer

SSB overrasket

Økningen er overraskende, mener demograf Astrid Syse i Statistisk sentralbyrå (SSB).

– I økonomisk usikre tider og i krisetider er det heller slik at folk ofte utsetter å få barn, sier Syse til NTB.

SSB hadde ventet at trenden med nedadgående fødselstall ville snu først i 2023–2024. Nå kan det altså se ut til at folk har foregrepet utviklingen og hygget seg med det de kan i koronatiden.

– Gitt at det er såpass sammenfall i tid, er det lett å tro at det har med saken å gjøre, sier Syse, som også peker på at alderen på førstegangsfødende har økt.

– Kanskje det ikke er så mange som har rom for å vente. Men det er vanskelig å vite om oppgangen bare er et blaff, sier hun.

Mest i vest

Folk i Sogn og Fjordane går av med seieren som de mest produktive i koronaåret. Ved Helse Førde har antallet fødsler steget fra 363 i første halvår i fjor til 498 i år, en oppgang på hele 37,2 prosent.

Også i nord har mange brukt koronatiden til familieforøkelser.

Ved Nordlandssykehuset har fødselstallet steget med nesten 20 prosent sammenliknet med i fjor. UNN i Tromsø har telt 11 prosent flere fødsler, mens Helgelandssykehuset har 9,5 prosent flere.

Falt i Finnmark

I Finnmark er det imidlertid motsatt: Her brukte folk fjorårets lyse sommernetter til andre ting enn å lage barn, og fødselstallet i første halvår i år har falt med over 7 prosent mot fjorårets.

Også ved Sykehuset Innlandet ble det født færre barn i første halvår i år enn i fjor. Her er tallet 1252 mot 1330, en nedgang på 6,2 prosent.

Ahus, St. Olavs hospital i Trondheim, Sørlandet sykehus og Helse Fonna kan derimot notere solide oppganger på mellom 6,5 og 9,5 prosent.

Ved de andre helseforetakene er det kun mindre endringer.

2020 laveste noen gang

Årets oppgang må imidlertid leses i lys av at fødselstallet i 2020 var det laveste som noen gang er registrert i Norge.

Ifølge SSB ble det født 42,8 barn per 1000 kvinner, noe som er en nedgang på 2,9 prosent fra året før.

Likevel har årets oppgang allerede passert fjorårets nedgang.

I fjor ble det født 52 979 barn i Norge, mot 54 495 i 2019 og 55 100 i 2018.

Les også:

700 flere fødsler – advarer om jordmormangel

NYFØDT: Fortsetter utviklingen vil fruktbarhetstallet øke i år. Foto: Mostphotos/Hanssen

I løpet av januar, februar og mars ble det født 13 700 barn i Norge, 700 fler enn samme tid i fjor. Statistikerne er overrasket. Det er ikke jordmødrene – som er urolige for fremtidig jordmormangel.

– Økning eller ikke, jordmormangelen er veldokumentert. Vi samarbeider med regjeringen om tiltak, men det haster. Og vi synes det går for sakte, sier Kristin Holanger, nestleder i Jordmorforbundet NSF.

– Jordmødrene merker økningen i antallet barnefødsler, men de er vant til å kaste seg rundt og trå til.

– Men vi mangler 250 jordmødre på sykehusene og 1000 ute i kommunene, sier Holanger.

Mange jordmødre blir pensjonister

Ifølge Riksrevisjonens kartlegging fra 2019 vil det i årene som kommer, pensjoneres mange jordmødre, og det finnes ingen plan for bemanning. 

I nær halvparten av helseforetakene med jordmødre vil mellom 20 og 50 prosent av dem nå pensjonsalder innen fem år, ifølge kartleggingen.

Sier ifra på Facebook

De siste dagene har det kommet bekymrede innlegg fra jordmødre, eksempelvis ved Sørlandet sykehus i Kristiansand, ifølge Jordmorforbundet. I Facebookinnlegget til jordmor Tone Gaudestad som står i Fevennen er lojaliteten til arbeidsgiver i ferd med å ebbe ut, fordi bygningen lekker både kloakk og vann, ventilasjonene er foreldet, gamle, tunge senger bryter sammen, og det er ikke varmt vann i kranene.

Hun har invitert Bent Høie og Erna Solberg til å bli med på en jordmorvakt for å oppleve det hun selv har forsøkt å kamuflere for fødekvinnene i alle år.

– Nye sykehus planlegges fortsatt med for lite plass og manglende familierom, og fødeavdelinger får innsparingskrav i 2021, på tross av fjorårets beskjed om å prioritere fødeavdelingene, ifølge Holanger i Jordmorforbundet. 

30-åringer som føder mer

Det er aldersgruppen rundt 30 år som står for økningen i antallet fødte nå. For de noe yngre, 25 år og under, er det fortsatt en nedgang, men det er også noen færre i denne aldersgruppen i år. 

Økning i fødselsratene ser vi i aldersgruppene 25–29 år og 30–34 år. Det er en liten økning for aldersgruppene over 35 år.

Økningen begynte allerede i desember i fjor, og fortsatte gjennom januar, februar og mars.

Vi er helt klart overrasket over disse tallene. Det er også ganske påfallende at økningen i fødsler begynte ganske nøyaktig ni måneder etter de første koronatiltakene ble innført i fjor.

Ane Margrete Tømmerås, demograf i SSB

Fruktbarhetstallet var på 1,48 barn per kvinne i 2020. Øker dette tallet, vil det være første gang på 12 år. 

– Hvis det blir slik at fødselsratene for resten av 2021 har samme utvikling som de første tre månedene, vil det bety at det samlede fruktbarhetstallet kommer til å øke for første gang siden 2009. Likevel preger koronapandemien oss fortsatt, og det er derfor usikkert hvordan fødselstallene utvikler seg, sier Ane Margrete Tømmerås i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Forsket på fødsler under pandemien

For jordmødrene kommer ikke tallene som noen overraskelse. De står i dette daglig, samtidig som det er en pandemi.

Ny norsk forskning, som fortsatt er til vurdering, viser hvordan pandemien påvirker fødestuen og barselavdelingene. I undersøkelsen svarer 827 kvinner, fra 42 av 45 fødestuer i Norge, på blant annet spørsmål om stress, bekymringer, ensomhet, isolasjon og savn av familiens tilstedeværelse. Undersøkelsen ble utført i desember i 2020 av fire forskere ved ulike universiteter, les mer om den her.

Den foreløpige konklusjonen er at partnerne ble nektet tilstedeværelse på noen fødestuer og på andre ikke, og at det ser det ut til at organisasjonsmessige hensyn gikk foran mors og barns helse. Balansen mellom sykepleie og beskyttelse mot viruset har ikke blitt godt nok gjennomført under pandemien.

Uvisst om det er førstefødte

Tallene for første kvartal viser ingen endring når det gjelder om barna var førstefødte eller ikke. Andelen førstefødte er omtrent som tidligere år. Det samme gjelder for dem som fikk sitt andre eller tredje barn eller flere.

– Er det noen geografiske endringer i fødselstallene?

– Vi har ikke kikket på regionale forskjeller for 1. kvartal i 2021, men økningen er ut til å være ganske jevnt fordelt over hele landet, inkludert Oslo. Normalt har vi sett at steder som Jæren og gamle Sogn og Fjordane fylke har hatt høyere fruktbarhet enn gjennomsnittet, mens Oslo har skilt seg ut den andre veien, med lavere fruktbarhet. De siste årene har derimot de fleste regioner nærmet seg gjennomsnittet, så forskjellene ser ut til å bli mindre over tid, sier Ane Margrete Tømmerås, demograf i SSB.

Venter en travel sommer

Vanligvis er det sommermånedene som er de travleste på fødeavdelingene. Ifølge Jordmorforbundet takler de dette, men det vil påvirke personalet over tid.

– Vi trenger doblet utdanningskapasitet for jordmødre og øremerking av midler til føde- og barselavdelingene, sier Holanger i Jordmorforbundet.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.