fbpx Stillingskoden bremser Mariamas drøm om å bli helsesykepleier Hopp til hovedinnhold

Stillingskoden bremser Mariamas drøm om å bli helsesykepleier

Mariama Nathalie Dabo vil bli helsesykepleier

Mariama Nathalie Dabo er autorisert sykepleier, har jobbet flere år med funksjonshemmede barn og utfører mange sykepleieroppgaver. Likevel regnes hun ikke som kvalifisert til å studere til helsesykepleier ved flere studiesteder.

Nåløyet for å komme inn på videreutdanningen til helsesykepleier er trangt, men for Mariama Nathalie Dabo har det vist seg å være enda trangere enn først antatt.

Dabo var ferdig utdannet sykepleier i 2017 og har siden 2018 jobbet på en avlastnings- og barnebolig for barn og unge med ulike funksjonshemninger.

Ifølge arbeidsgivers skriftlige attest utfører hun der mange sykepleieprosedyrer, som å bytte PEG-sonde, gi sondeernæring, sette vaksiner, dosere legemidler, utføre sårstell, forebygge trykksår og følge opp prosedyrer rundt epilepsi.

Siden hun er ansatt med stillingskode «miljøterapeut» og ikke «sykepleier», oppfyller hun derimot ikke de formelle opptakskravene for videreutdanning til helsesykepleier ved flere studiesteder.

Oppleves uforutsigbart

– Jeg stusset da jeg ved et studiested hadde falt 300 plasser på ventelista sammenliknet med da jeg søkte i fjor, sier Mariama Nathalie Dabo til Sykepleien.

Forklaringen viste seg å være at Dabos yrkeserfaring som miljøterapeut var blitt godkjent året før ved en saksbehandlingsfeil. Ved et annet studiested ble praksisen hennes godkjent uten innsigelser.

– Det hele oppleves som frustrerende og uforutsigbart, synes Dabo.

Kampen om disse studieplassene er uansett hard. Dabo har så langt ikke kommet inn, men vil forsøke igjen neste år.

Drømmen om å bli helsesykepleier er sterk hos tjueseksåringen, og Dabo forteller at hun nå vil snakke med arbeidsgiver om muligheter for å få endret stillingstittel.

– Om ikke det går, må jeg se meg om etter en annen jobb som godkjennes ved alle studiesteder, selv om den kanskje ikke vil innebære like mye klinisk arbeid med barn og unge.

Skolene vurderer selv

Ifølge § 8 i forskrift til rammeplan for helsesykepleierutdanning kreves det «minst ett års relevant yrkespraksis» for å bli tatt opp til studiet. Hva som regnes som «relevant yrkespraksis» er derimot opp til studiestedene selv å vurdere. I forskriften formuleres det slik: «Høgskolens styre kan selv fastsette utfyllende bestemmelser.»

Arbeid som miljøterapeut blir ikke regnet som relevant yrkeserfaring for bachelor i sykepleie
Espen Fosse, avdelingsleder ved Høgskulen på Vestlandet

Åtte høyskoler og universiteter tilbyr i dag videreutdanning i helsesykepleie, og det varierer hvordan de formulerer opptakskravet om yrkespraksis på sine nettsider (se egen ramme nedenfor).

Sykepleien har spurt samtlige utdanningssteder om søkere som har sin jobberfaring fra andre stillingsbetegnelser enn sykepleier, vil kunne kvalifisere for opptak, og svarene varierer.

Regnes ikke som relevant

– Arbeid som miljøterapeut blir ikke regnet som relevant yrkeserfaring for bachelor i sykepleie.

Det presiserer Espen Fosse, avdelingsleder for avdeling for studieadministrasjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), via e-post.

Kravet om yrkeserfaring ved HVL er formulert slik på skolens nettsider: «Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. I tillegg må du ha ett års yrkesrelevant praksis.»

– Ved behandling av søknader er det totaliteten i utdanningsløpet og utøvelsen av yrket de har utdannet seg til som utgjør opptaksgrunnlaget, presiserer Fosse.

– Ved vurdering av om arbeid er relevant eller ikke, ser vi på om arbeidserfaringen er innenfor samme fagområde som bachelorutdanningen. I eksempelet med bachelorgrad i sykepleie er det arbeidserfaring som sykepleier som vil være relevant, men det er likegyldig om denne erfaringen er som ansatt i kommune, på sykehus, offshore, privat klinikk og så videre.

Fakta
Opptakskravene

Ifølge § 8 i forskrift til rammeplan for helsesykepleierutdanning kreves det «minst ett års relevant yrkespraksis» for å bli tatt opp til studiet.

Hva som regnes som «relevant yrkespraksis» er derimot opp til studiestedene å vurdere.

Slik formulerer de ulike studiestedene sine opptakskrav om yrkeserfaring:

  • VID vitenskapelige høgskole: Minst ett års praksis som sykepleier.
  • Oslomet: Minimum ett års relevant yrkespraksis.
  • Høgskulen på Vestlandet: Ett års yrkesrelevant praksis.
  • Universitetet i Stavanger: Minimum ett år fulltidspraksis som sykepleier overfor pasienter etter endt utdanning.
  • Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet: Minimum ett års praksis som autorisert sykepleier.
  • Høgskolen i Innlandet: Minst ett års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling.
  • NTNU (Trondheim og Ålesund): Tilsvarende ett års fulltidspraksis som sykepleier etter autorisasjon.
  • Universitetet i Sørøst-Norge: Minst ett års yrkespraksis som sykepleier etter endt utdanning.

– Krever stor grad av selvstendighet

Heller ikke VID vitenskapelige høgskole vil godta yrkeserfaring med annen tittel enn sykepleier, opplyser studieleder for helsesykepleie Hilde Egge i en e-post.

– Det har vært et ønske fra utdanningens side at studentene skal ha med seg erfaring som sykepleier med pasientrettede oppgaver i tillegg til det ansvar som er tillagt denne yrkesbetegnelsen før de starter opp sin helsesykepleierutdanning. Å jobbe som helsesykepleier krever stor grad av selvstendighet, skriver Egge.

Hovedregelen til yrkespraksis er at søkeren kan dokumentere stillingsbetegnelsen sykepleier på sin arbeidsattest, men annen relevant praksis kan godkjennes etter faglig vurdering i den enkelte søknad
May-Liss Hestnes, opptaksleder ved UIT

– I stillingsbetegnelsen miljøterapeut ligger det mer planlegging og tilrettelegging av hverdagen for mennesker som har behov for behandling, oppfølging eller tilsyn, slik at de mestrer egen hverdag, selv om det også kan innebære noen sykepleieroppgaver.

Også Oslomet og Universitetet i Stavanger har svart at de krever yrkespraksis som sykepleier for alle som vil ta videreutdanning som helsesykepleier hos dem.

Kan godkjennes i Tromsø

Ved Universitetet i Tromsø (UIT) er derimot tonen en annen:

– Hovedregelen til yrkespraksis er at søkeren kan dokumentere stillingsbetegnelsen sykepleier på sin arbeidsattest, men annen relevant praksis kan godkjennes etter faglig vurdering i den enkelte søknad, opplyser opptaksleder May-Liss Hestnes.

– Kjenner dere til at noen har kommet inn på denne videreutdanningen hos dere med slik alternativt yrkeserfaring?

– Vi er ikke kjent med at dette har skjedd i år eller forrige gang det ble gjennomført opptak, men vi kan ikke utelukke at dette ikke har skjedd ved tidligere opptak.

Jeg synes ikke dette skal begrenses av stillingskoder, for sykepleiere kan jobbe med sykepleieroppgaver og ha relevant erfaring, selv om tittelen er en annen
Elisabeth Nikolaisen, opptaksleder ved Høgskolen i Innlandet

Også ved Høgskolen i Innlandet kan søkere som har yrkeserfaring med andre stillingsbetegnelser kvalifisere for opptak. Det opplyser opptaksleder Elisabeth Nikolaisen.

– Vi ser ikke bare på stillingsbetegnelsen, men arbeidsoppgavene til søker, forteller hun.

– Jeg synes ikke dette skal begrenses av stillingskoder, for sykepleiere kan jobbe med sykepleieroppgaver og ha relevant erfaring, selv om tittelen er en annen.

Fraråder yrkesnøytrale stillingskoder

– Sykepleiere som ansettes med en annen stillingsbetegnelse enn sykepleier, risikerer å miste flere viktige rettigheter, advarer koordinerende hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Oslo, Ann Kristine Kirk.

– Du kan blant annet måtte starte med lavere grunnlønn og mister retten til å gå av ved særaldersgrensen på 65 år.

Kirk forteller at hun nå fraråder medlemmer å godta stillingstitler som ikke gjenspeiler at de er sykepleiere, dersom arbeidsoppgavene forutsetter sykepleierkompetanse.

Ann Kristine Kirk, koordinerende hovedtillitsvalgt for NSF, Oslo

– En dårlig idé

– Generelt mener jeg det er en dårlig idé for sykepleiere å søke på miljøterapeutstillinger. I vår kommune ligger de stort sett ganske mye lavere enn sykepleiere, og du går dessuten glipp av stabiliseringstillegget.

Kirk viser med dette til et lønnstillegg sykepleiere ansatt i Oslo kommune får på 11 000 kroner etter fire år og 15 000 etter 12 år.

– Jeg tror mange ikke er oppmerksomme på de økonomiske ulempene en annen stillingskode kan innebære. Når man i tillegg risikerer å miste muligheter for videreutdanning, blir det enda verre.

– Vet du hvor mange NSF-medlemmer det kan dreie seg om som er ansatt som miljøterapeuter?

– Vi fører ikke noen oversikt over dette, men det er en del, og de fleste jobber i bolig. Men problematikken gjelder også for flere andre stillingskoder, som teamleder og fagkonsulent.

– Høres merkelig

Kirk tror arbeidsgivere gjerne velger å utlyse slike ubeskyttede stillingstitler for å kunne tiltrekke seg nok søkere.

En stilling som miljøterapeut kan for eksempel besettes av både en sykepleier, vernepleier, sosionom, ergoterapeut, barnevernspedagog, barnehagelærer eller spesialpedagog.

Jeg synes det høres merkelig at man skal være bedre skikket til å bli helsesykepleier, bare man har riktig kode, uavhengig av arbeidsoppgavene og hvorvidt man har jobbet med barn og unge
Ann Kristine Kirk, koordinerende HTV for NSF Oslo

Tilfellet med Mariama Nathalie Dabo er det første Kirk har hørt om der stillingskoden står i veien for opptak til videreutdanning for en sykepleier.

– Jeg synes det høres merkelig at man skal være bedre skikket til å bli helsesykepleier, bare man har riktig kode, uavhengig av arbeidsoppgavene og hvorvidt man har jobbet med barn og unge.

– Men dette er studier med svært mange søkere, og det trengs vel klare og ryddige kriterier for å sortere store bunker?

– Ja, det er mange søkere, men neppe så mange med miljøterapeutkode. Det må være overkommelig å vurdere individuelt, slik det jo gjøres ved enkelte studiesteder.

Mariama Nathalie Dabo vil bli helsesykepleier

0 Kommentarer