fbpx Koronavaksine: Vil at flere med alvorlig nedsatt immunforsvar tar dose tre Hopp til hovedinnhold

Koronavaksine: Vil at flere med alvorlig nedsatt immunforsvar tar dose tre

Bildet viser en sykepleier som setter koronavaksine i armen på et barn.
VIKTIG Å NÅ FREM: FHI håper de med alvorlig nedsatt immunforsvar er klar over at de har tilbud om en tredje dose koronavaksine. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge/NTB

60 000 har fått tre doser koronavaksine, men enda flere bør ta den for å oppnå god beskyttelse, mener helsemyndighetene. Samtidig settes andre dose til de mellom 12 og 15 på vent.

– For hver uke nå ser vi stadig at flere av de med alvorlig nedsatt immunforsvar, tar 3. dose, og det er veldig bra.

Det sier overlege Sara Viksmoen Watle på Folkehelseinstituttet (FHI) sine nettsider.

– Samtidig tror vi at en del enten ikke har fått med seg tilbudet eller ikke har hatt anledning til å ta tredje dose koronavaksine ennå, fortsetter hun.

Ekstra sårbare

En tredje dose tilbys dem med alvorlig nedsatt immunforsvar, og som er ekstra sårbare hvis de blir smittet med koronavirus. Det vil, ifølge FHI, øke forutsetningene for at de er beskyttet mot covid-19.

– Det er derfor ekstra viktig at de vet om dette tilbudet, sier Watle.

Tredje dose og boosterdose

De med alvorlig nedsatt immunforsvar, får tredje dose koronavaksine fordi de to første dosene ikke ga god nok effekt.

Dette er til forskjell fra anbefalingen om en tredje dose til de over 65 år, og til sykehjemsbeboere. De får en tredje dose som boosterdose for å friske opp beskyttelsen av de to første dosene.

FHI vurderer om også flere skal anbefales en slik boosterdose.

Les også: – En tredje boosterdose må gis til helsepersonell

Avventer å vurdere

Mens ungdom over 15 år tilbys to doser, på linje med voksne, får de mellom 12 og 15 tilbud om en dose. Dette gjelder ungdom født i 2006, 2007, 2008 og 2009.

Så langt er 70 prosent av denne gruppen vaksinert. Det vil si rundt 180 000 unge mellom 12 og 15. 

FHI melder nå at de vil avvente å vurdere om også disse skal få tilbud om en andre dose. På nåværende tidspunkt mener FHI det ikke er grunnlag for å anbefale det. Grunnen er at ungdom har god beskyttelse mot alvorlig sykdom.

Dette kommer frem på deres nettsider.

Fordi det er lavere forekomst av covid-19 i denne gruppen enn blant eldre ungdommer, er det også svakere grunnlag for å begrunne en andre dose med fare for smittespredning.

I tillegg skriver FHI at andre vaksinedose også er forbundet med høyere risiko for betennelse i hjerteposen og hjertemuskelen, og at det er ventet analyser som vil fortelle mer om denne risikoen.

En ny vurdering av om de mellom 12 og 15 skal få tilbud om dose to, vil bli gjort i begynnelsen av 2022.

Tredje dose til dem med alvorlig nedsatt immunforsvar

De med alvorlig nedsatt immunforsvar er:

Gruppe 1:

  • Organtransplanterte
  • Benmargstransplanterte de siste 2 årene
  • Alvorlig og moderat medfødt immunsvikt
  • Alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse
  • Avansert eller ubehandlet hiv-infeksjon

Disse må dokumentere tilstanden skriftlig, i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat eller annen tilsvarende dokumentasjon

Gruppe 2:

  • Pasienter med pågående betydelig immundempende behandling av annen årsak
    • De som bruker immundempende medisiner som står på listen fra de fagmedisinske miljøene kan kontakte kommunen direkte. De må kunne vise frem skriftlig dokumentasjon i form av vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten, journalnotat, resept/e-resept eller medikament-forpakning hvor navnet fremgår
  • Kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immundempende behandling
    • Disse må foreløpig ha vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten fordi det må gjøres en individuell vurdering for å få best effekt av vaksinen og unngå unødvendige bivirkninger
  • Pasienter som av ansvarlig legespesialist anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor
    • Disse må ha eget vaksinebrev fra spesialisthelsetjenesten

Kilde: FHI

Les også:

– Ansatte som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus, må anses som uvaksinerte

ANSVAR: Nær en av ti ansatte i helsevesenet har så langt ikke vaksinert seg mot covid-19-sykdom. Illustrasjonsfoto: Stig Weston

Helsedirektoratet sendte i dag ut et brev med råd til kommuner, helseforetak og statsforvalterne om hvordan de skal håndtere ansatte som ikke vil ta vaksine.

På grunn av mange medieoppslag den siste tiden, har Helsedirektoratet i dag, 21. oktober, sendt ut et brev til alle landets kommuner, helseforetak samt alle statsforvalterne.

Eldreombud Bente Lund Jacobsen har blant annet krevd at helsepersonell som jobber med eldre, skal være fullvaksinert.

I brevet beskriver direktoratet hvilket ansvar arbeidsgivere har og hvilke muligheter de har overfor ansatte som ikke ønsker å ta covid-vaksinen. Brevet er rådgivende og laget i samarbeid med FHI og Arbeidstilsynet.

Helsedirektoratet oppfordrer arbeidsgivere til å informere ansatte som ikke vil vaksinere seg, om at de kan risikere å bli omplassert, og at arbeidsgiver kan sette inn forsterkede smitteverntiltak ovenfor disse ansatte.

Overlege ved Folkehelseinstituttet, Preben Aavitsland, har til Sykepleien sagt at det generelt er betydelig større smittefare fra en smittet person som er uvaksinert, enn fra en smittet person som var vaksinert eller hadde hatt infeksjon før.

Les også: FHI følger med på uvaksinerte sykepleiere

– Ingen skal tvinges

I brevet fra direktoratet gjøres det helt klart at vaksinering er frivillig.

– Ingen skal tvinges til å ta vaksine. Det betyr likevel ikke at det er akseptabelt å utsette pasienter og andre for smitterisiko på jobben. Det er et arbeidsgiveransvar å sørge for at helsetjenester gis på forsvarlig vis, herunder å beskytte pasienter og ansatte mot smittefare, står det i brevet.

Arbeidsgivere i Norge kan som hovedregel ikke spørre om vaksinasjonsstatus eller gjennomgått sykdom.

– Ansatte som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus, må anses som uvaksinerte, skriver direktoratet.

Les også: Guldvog: Bør vurdere å omplassere helsepersonell som ikke er vaksinert mot influensa

I tillegg påpeker de at også den enkelte ansatte har et individuelt ansvar til å yte forsvarlig helsehjelp, som å beskytte pasienter mot smittefare.

Helsedirektoratet slår også fast at de samme kravene gjelder innleie av helsepersonell. 

– Spørsmålet om vaksinasjonsstatus stilles da fra innleier til utleier og ikke til den enkelte arbeidstakeren. Innleier bør kontraktsfeste adgang til å innhente vaksinasjonsstatus, skriver direktoratet.

Saken fortsetter under tabellen.

Når kan arbeidsgiver sette inn forsterkede tiltak?

Helsedirektoratet sier det er vanskelig å lage nasjonale føringer for når det kan være aktuelt for arbeidsgiver å pålegge uvaksinerte ansatte forsterkede tiltak. Men de har laget noen punkter som bør tas med i en slik vurdering.

  • Forsterkede tiltak overfor uvaksinerte ansatte kan være mest aktuelt i tjenester som berører sårbare pasientgrupper – i praksis vil det ofte være pasienter som primært omgir seg med helsepersonell og/eller vaksinert familie.
  • smittepress lokalt
  • grad av vaksinasjonsdekning blant øvrige ansatte
  • smitterisiko fra helsepersonell sett opp mot pasientenes kontaktflater, herunder familie, beboere, ledsagere, besøkende og samfunnet for øvrig
  • I mange tilfeller kan det være grunnlag for generelle forsterkede tiltak for alle ansatte, heller enn å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte. Da faller grunnlaget bort for å forskjellsbehandle. Mange utbrudd i helsetjenesten er nå i like stor grad knyttet til vaksinerte kilder som uvaksinerte, og mange pasientgrupper har stor kontaktflate også ut over helsepersonell. I slike situasjoner vil det ofte ikke kunne forventes stor risikoreduserende effekt av tiltak rettet kun mot enkelte uvaksinerte helsepersonell FHIs rådgivningstjeneste kan konsulteres ved behov.

Hvordan skal arbeidsgiver gjennomføre tiltak?

Helsedirektoratet har oppsummert noen punkter om hvordan arbeidsgiver bør gå frem før de innfører tiltak:

  • Arbeidsgiver må i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte kartlegge og risikovurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendig og om «alminnelige» smitteverntiltak er tilstrekkelige.
  • Det vil kunne være behov for differensierte tiltak i en og samme virksomhet. Det er arbeidsplassen som skal vurderes. For eksempel er det ikke nødvendigvis samme situasjon på to sykehjem i samme kommune eller på et sykehjem og i hjemmetjenesten (kommunen er arbeidsgiver).

Dersom alminnelige smitteverntiltak ikke er tilstrekkelig, kan arbeidsgiver vurdere om det skal innhentes vaksinasjonsstatus, men før beslutningen av arbeidsgiver om å innhente endelig tas skal:

  • tiltaket drøftes med tillitsvalgte før det iverksettes
  • Etter drøftingen, og dersom arbeidsgiver fremdeles mener at opplysninger om vaksinasjonsstatus er strengt nødvendig, kan arbeidsgiver beslutte innhenting.
  • Kontrolltiltaket – innhenting av vaksinasjonsstatus, og eventuelt forsterkede tiltak overfor uvaksinerte, skal jevnlig evalueres for å sikre at behovet er til stede. Tiltakene avsluttes når behovet ikke lenger er til stede.
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.