– Skulle ønske noen så mine usynlige skader

Morgenen 4. januar 2019 setter Sven Kaaven Andersen seg som vanlig i bilen for å kjøre inn til kontoret og selgerjobben i Larvik Granitt.

Han kjenner seg litt utafor etter å ha våknet altfor tidlig med nakkesmerter. Avisa fikk han liksom ikke noe ut av.

Etter å ha kjørt knappe femti meter skvetter han til idet en møtende bil brått kommer til syne på venstre side. Heldigvis har den andre sjåføren kjørt godt inn til siden for å unngå kollisjon.

Støkket får Andersen til å innse at noe må være galt med synet. Han drar rett til fastlegen og parkerer utenfor.

Han vet det ikke da, men Andersen skal aldri få lov til å sette seg bak et ratt igjen.

Han har hatt sitt første hjerneslag. På dagen to år senere, skal han få sitt andre.

Se egen ramme lenger ned i saken:Webinar om usynlige skader

Fort sliten

Når Sykepleien møter Sven Kaaven Andersen hjemme på gården utenfor Helgeroa, gir førsteinntrykket ingen hint om at dette er en dobbelt slagrammet mann.

Han rusler rolig i møte, snakker tydelig og smiler vennlig. Men livet hans er likevel blitt fullstendig forandret.

– Det første jeg merket var jo synet, forteller han.

Han ser ikke i øvre venstre kvadrant av synsfeltet. Det er også enkelte andre felter han ikke ser. Dermed får han ikke lov til å kjøre bil. Eller traktor. Eller minibuss og lastebil opp til 7,5 tonn, som han også hadde sertifikat for.

– Det er et stort savn å ikke kunne kjøre noe sted på egen hånd. Du mister mye av friheten, særlig her på landet.

De første månedene trodde Andersen at synet var den største utfordringen etter hjerneslaget, men etter hvert har han skjønt at det er mer det kognitive og at han blir så fort sliten.

– Jeg klarer ikke å konsentrere meg som før og må leite veldig etter orda.

GÅRDSDRIFT: Etter hjerneslagene kan ikke Andersen sette seg bak rattet på traktoren, men sønnen i huset har overtatt de tyngste oppgavene på gården. (Foto: Ingvald Bergsagel)

Før hjerneslagene var Andersen en aktiv mann.

I tillegg til full stilling som selger av Norges nasjonalbergart larvikitt, hadde han overtatt mye av gårdsdriften etter at kona ble alvorlig syk for noen år siden.

– Nå orker jeg ikke så mye. Heldigvis har sønnen vår på tjue nå tatt over mye av det tyngre arbeidet på gården. Jeg må begrense meg.

Han peker på et lite sår over venstre øye.

– Det er for eksempel fort gjort å krasje inn i ting, når ikke synet er tipp topp.

Synlige og usynlige skader

Hjerneslag kan gi både synlige og usynlige skader. Ikke alt er like enkelt å oppdage, deriblant synsforstyrrelser, som rammer rundt 65 prosent av alle hjerneslagpasienter.

Flere fagmiljøer og interesseorganisasjoner, deriblant Norges Blindeforbund og LHL Hjerneslag, har derfor lenge kjempet for å få problematikken høyere opp på agendaene slik at synsfunksjonen skal få mer oppmerksomhet i behandlingsforløpet etter hjerneslag.

25. februar i år ble en merkedag i dette arbeidet. Da vedtok nemlig Stortinget at personer som får påvist synsnedsettelse, skal henvises til nødvendig rehabilitering, samt at alle slagrammede skal få synet undersøkt.

Optiker og forskningssjef i Norges Blindeforbund, Dr. philos Inga-Britt Kjellevold Haugen, mener vedtaket er et viktig skritt i riktig retning.

– Vi ønsker likevel at det defineres nærmere en av hva synsundersøkelsene bør inneholde og når i behandlingsforløpet dette skal foregå, sier hun til Sykepleien.

Vanskelig å oppdage

Norges Blindeforbund og Haugen er medlem i det nasjonale nettverket av ulike helseaktører NorVIS (Norwegian Vision in Stroke), som også har arbeidet aktivt for endringene i de faglige retningslinjene etter hjerneslag. Nettverket ble etablert i 2019 og er blant annet støttet med fem millioner kroner av Forskningsrådet.

Nettverket skal jobbe med å implementere kunnskapsbasert forskning knyttet til synsproblemer etter hjerneslag i hele helse-, omsorgs- og opplæringstjenesten.

– Hva bør sykepleiere og annet helsepersonell være spesielt oppmerksomme på når det gjelder synsforstyrrelser etter hjerneslag?

– At ulike synsfunksjoner kan affiseres og i ulik grad, avhengig av skadens omfang og plassering. Det kan dessuten være vanskelig for pasienter selv og pårørende å faktisk oppdage synsforstyrrelsene.

Til og med synsfeltutfall kan ifølge Haugen være vrient å avdekke selv, siden hjernen har en tendens til å kompensere for synstapet ved å fylle tomrommet med synsinformasjon den tror mangler.

– Om man ikke oppdager og følger opp synsforstyrrelser, kan det dessuten påvirke effekten av annen behandling, fordi det er så tette koplinger mellom synsfunksjon og andre utfordringer.

Skulle gjerne fått vite mer

Noen uker etter det første slaget forsøkte Andersen å begynne å jobbe igjen i 20 prosents stilling. Uten sertifikat måtte han nå ta buss til jobb, noe som forlenget reisetiden betydelig.

Når han kom hjem etter bare noen få timer på kontoret, var han utslitt og måtte ta en lang hvil for å hente seg inn. Hukommelse, konsentrasjonsvansker og synsutfordringene slet ham ut.

Da det andre hjerneslaget kom i vinter, også det på 4. januar og like brått som det første, gikk han på arbeidsavklaringspenger. I dag er han erklært 100 prosent arbeidsufør.

– Jeg skulle gjerne fått vite mer tidligere om hva jeg kunne forvente og hvilke rehabiliteringsmuligheter som finnes, sier Andersen.

Han har inntrykk av at motoriske utfordringer etter hjerneslag blir fulgt opp mye mer enn om skadene går på synet eller det kognitive.

– Det var først etter det andre hjerneslaget at jeg ble sendt til skikkelig utredning for blant annet språk og syn, i tillegg til at de pushet meg på det fysiske.

Tilpasser dagene

I dag synes Sven Kaaven Andersen at han ikke fungerer så aller verst i hverdagen. Han kjenner sine begrensninger og tilpasser dagene og innsatsen etter dem.

– Det er alltid noe småting som må gjøres på gården. Jeg tar det i eget tempo. Her er det ingen som maser eller stresser meg.

Lesing og tv-titting sliter ham fort ut, men en luftetur med bikkja Buddy (3) lufter også godt ut i hodet.

– Jeg kan kjenne på savnet av jobben og det sosiale der, men stort sett synes jeg det går greit.