fbpx – Sykepleiere må ikke bli konsulenter Hopp til hovedinnhold

– Sykepleiere må ikke bli konsulenter

BEMANNINGSNORM: Deltakerne i debatten måtte svare ja eller nei til bemanningsnorm, fra venstre: Øyvind Jørgensen, Marit Roxrud Leinhardt, Tone W. Trøen, Lill Sverresdatter Larsen og Karl Kristian Bekeng. Foto: Ellen Morland

Oppgavedeling var et av temaene på Sykepleiens debattmøte om bemanningskrisen i helsevesenet. – Viktig, men sykepleiere må heller ikke fjerne seg helt fra pasienten og bli konsulenter, men beholde den faglige nærheten, sa virksomhetsleder ved Ammerudhjemmet, Øyvind Jørgensen.

Hvordan løse bemanningskrisen i helsevesenet? Svaret er komplekst, og politikerne har ingen tydelige quick fix-svar. 

Sykepleien ønsket å få helsepolitikere i tale om temaet og inviterte til debatt 27. oktober. 

Det er beregnet at Norge i dag mangler 7000 sykepleiere. I 2035 er tallet estimert til 28 000.

Sykepleiermangelen oppleves særlig alvorlig i kommunene. Der blir sykepleierstillinger stående ubesatte, særlig i kommuner utenfor større byer, i såkalte grisgrendte strøk.

I Sykepleiens utgave om sykepleiermangel, som ble utgitt 15. oktober, ble en undersøkelse bladet har utført, presentert. Av dem som svarte på sykepleiens spørsmål, var det nesten 3 av 4 som bekreftet at de vurderer å bytte jobb eller slutte i yrket.

Undersøkelsen er sendt til sykepleiere som jobber i kommunehelsetjenesten.

Disse var med i debatten: 

  • Karl Kristian Bekeng, ny statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet fra Ap
  • Tone Wilhelmsen Trøen, ny leder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget fra Høyre
  • Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i NSF
  • Marit Roxrud Leinhardt, avdelingsdirektør i KS
  • Øyvind Jørgensen, virksomhetsleder ved Ammerudhjemmet

Ingen sykepleiermangel i Hurdalsplattformen

Forventningene til den nye regjeringen er høye fra Norsk Sykepleierforbund. Men sykepleiermangelen ble ikke nevnt med et ord i Hurdalsplattformen, regjeringens arbeidsdokument som ble lagt frem 13. oktober.

Dette betyr ikke at det ikke fins signaler, selv om det er godt pakket inn i «politikerspråk», påpekte nyutnevnt statssekretær i helsedepartementet, Karl Kristian Bekeng (Ap).

– Det ligger mye i Hurdalsplattformen som jeg synes NSF og sykepleierne kan glede seg over, blant annet forpliktelsen til å sette ned en helsepersonellkommisjon, sa Bekeng.

– Det å se på legeårsverk, sykepleierårsverk og helsefagarbeiderårsverk i et samfunn med flere og flere eldre er viktig for å finne de gode løsningene fremover. Det arbeidet kommer veldig raskt i gang, og det er viktig å ha med sykepleierne i det arbeidet. Det er også opptrappingsplaner knyttet til bemanning i eldreomsorgen, skolehelsetjenesten og psykisk helsevern. Dette akter regjeringen å følge opp, sa Bekeng. 

Debattleder Anne Hafstad, som er redaktør i Sykepleien, ønsket Sykepleierforbundets forbundsleder Lill Sverresdatters Larsens kommentar til dette.

– Vi har hatt en god relasjon, så vi er ikke så veldig bekymret. En del av vår politikk er å finne igjen i Hurdalsplattformen, som er bra, sa Larsen.

NSF invitert inn i kommisjonen

Det kom også frem i debatten at NSF nettopp har fått en invitasjon til å være med i helsepersonellkommisjonen. 

– Forventningene til helsepersonellkommisjonen er høye, men det handler også om lønn sa Larsen.

Hun viste til eksempler på kommuner som lokker med bedre lønn, og mener det virker. 

Men Tone Wilhelmsen Trøen (H), inntil nylig stortingspresident, nå leder av helsekomiteen på Stortinget, påpekte at arbeid med å løse bemanningskrisen i helsevesenet har pågått også under Erna Solbergs regjeringstid. 

– Jeg må jo få minne om at dette ikke har ligget brakk i åtte år. Vi har hatt to kompetanseløft, og vi har hatt vekst i årsverk. Men vi er kjent med det som Sykepleien tar opp, sa Trøen i debatten.

– Vi må få flere til å jobbe, vi må få flere til å utdanne seg og vi må få sykepleiere til å stå i jobben, sa hun.

Heltid og oppgavedeling viktig

Alle i panelet var enige om at heltidskultur er viktig for å løse bemanningskrisen. Men forskere, blant annet Heidi Gautun ved Oslomet, har påpekt at det handler mye om å skape gode arbeidsplasser der sykepleiere orker å jobbe heltid, og ikke slutter.

Noe av nøkkelen er god oppgavedeling. For skal sykepleiere være sekretærer, smøre brødskiver, vaske opp, ringe etter drosje og liknende? Virkeligheten ute i kommunene er at sykepleiere brukes til oppgaver andre kunne utført.

Avdelingsleder i KS, Marit Roxrud Leinhardt, som også er utdannet sykepleier, fortalte om arbeidet KS gjør på dette feltet: 

– Dette er en tematikk vi jobber mer og mer med, blant annet gjennom prosjektet TØRN, der vi jobber med oppgavedeling ute i kommunene. Vi tester mange modeller.

Det handler om oppgavedeling mellom forskjellige yrkesgrupper, etater og mellom teknologi og menneske, utdypet hun.

– Hvem har egentlig det overordnede ansvaret for at det blir en fornuftig oppgavedeling? ville debattleder Hafstad vite.

– Vår rolle er å bidra til å gjøre utviklingsarbeid og lage støttemateriell. Men ansvaret ligger ute i kommunene, sa Leinhardt.

– Avhengig av ildsjeler

– Det slo meg da jeg hørte på en annen debatt, at dette arbeidet er veldig avhengig av ildsjeler. Vi trenger en veiledning, et tankesett, noe man kan dele med kommunene for å hjelpe dette frem, sa Larsen.

– Å sikre god ledelse er veldig viktig, sa Leinhardt.

– Men vi er nødt til å stille politisk ledelse til ansvar, det er de som har ansvaret for rammene, la Trøen til.

Dette syntes Øyvind Jørgensen var en lettelse å høre: 

– Vi ledere må være kreative innenfor de rammene vi får. Det er vi lederne som i praksis tar ansvaret til slutt.

Ammerudhjemmet ble attraktivt

Man vet masse om sykepleiermangelen. Og man vet mye om grep som kan få sykepleiere til å bli i jobben. Mye av det ble også bekreftet i Sykepleiens undersøkelse.

Øyvind Jørgensen er en leder som har fått til omstilling for å gjøre arbeidsplassen attraktiv. 

– Du ventet ikke på en kommisjon, du handlet, fortell, ba debattleder Hafstad Øyvind Jørgensen om.

– Det har vært utrolig vanskelig å rekruttere sykepleiere de siste årene. Vi fikk ingen søkere, så det første vi gjorde var å ta sjansen på å ansette i faste stillinger. Siden vi visste at det er høy turnover, var ikke dette en veldig stor risiko, fortalte Jørgensen.

– Så var det å jobbe med unge sykepleiere, studentene. Lagde vi en god praksis for dem, kunne vi håpe på å få dem inn. Det var en utfordring med god veiledning, siden vi hadde for få sykepleiere. Men vi fikk noen napp hos de unge. Vi ga dem blant annet litt god ferievikarlønn. 

– Vi opprettet også fagutviklingssykepleiere på hver avdeling. Og brukte de mulighetene vi hadde til å gi litt bedre lønn, i stedet for å bruke penger på vikarbyråer. Vi brukte tidligere to millioner kroner på vikarbyråer, en usikker tjeneste. Vi lagde en litt offensiv plan: 30 prosent av alle pleiere på avdelingene skulle være sykepleiere. Nå har vi oppnådd 28 prosent, fortalte han til applaus fra salen.

Om oppgavedeling sa han: 

– Oppgavedeling er helt klart viktig. Men vi sykepleiere må heller ikke fjerne oss helt fra pasientene og bli konsulenter, vi må beholde faglig nærhet til pasientene. 

Les også: Fire ledere som har lykkes med rekruttering

Mot bemanningsnorm

Ja eller nei til bemanningsnorm i de kommunale helse- og omsorgstjenestene? ville debattlederen ha et tydelig svar på fra panelet. Bare Lill Sverresdatter Larsen og Øyvind Jørgensen sa ja til dette. 

– Det hjelper ikke med bemanningsnorm hvis man ikke tar tak i det som ikke funker. Sykepleiens undersøkelse viser jo at det blant annet er faglige utfordringer. Jeg håper virkelig vi kan ta tak i dette, som handler mye om heltid, ledelse og kompetanse, sa Tone W. Trøen.

Les sakene fra Sykepleiens utgave om sykepleiermangel her: 

Les også:

Undersøkelse: Derfor vurderer 3 av 4 sykepleiere i kommunene å slutte

BLI ELLER GÅ? I undersøkelsen oppgir sykepleierne grunner for å vurdere å slutte og grunner for at de vil bli i yrket. De er også blitt spurt om å vurdere arbeidsforholdene. Illustrasjon: Marie Rundereim

Nesten 3 av 4 sykepleiere ansatt i kommunehelsetjenesten, har det siste året vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte som sykepleier, ifølge en spørreundersøkelse utført av Sykepleien.

Tallene er velkjente og er nevnt utallige ganger når bemanningskrisen har vært tema:

Vi mangler nært 7000 sykepleiere og spesialsykepleiere, ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Det er her og nå, tallene er fra 2021.

I 2035 estimerer Statistisk sentral­byrå at det vil mangle 28 000 sykepleiere. I august i år kom KS' Arbeidsgivermonitor.

Samme bildet tegnes med stadig tykkere strek: Arbeidsgiverne i kommunene forteller at sykepleiere er den yrkesgruppa det er klart vanskeligst å få tak i i kommunesektoren.

100 av 179 kommuner oppgir at det er meget utfordrende å rekruttere sykepleiere.

Hva med dem som allerede er rekruttert? Hvordan få dem til å bli værende?

Vi spurte sykepleierne

I juni i 2021 spurte Sykepleien et tilfeldig utvalg av sykepleiere, 6000 stykker, om de i løpet av det siste året hadde vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte i sykepleieryrket. De spurte er registrert som medlemmer i Norsk Sykepleierforbund og ansatte i kommunehelsetjenesten.

1188 personer har svart på spørsmålene fra Sykepleien.

Misfornøyde med bemanning og lønn

Sykepleierne ble spurt: «Har du det siste året vurdert å slutte som sykepleier eller bytte arbeidsplass?»

Ja, svarte nesten tre av fire.

De som svarte ja (72 prosent), trakk frem disse årsakene, se grafikken under:

(NB! I papirutgaven har tallene i denne grafikken blitt feil, tallene over viser de korrekte resultatene.)

På et annet spørsmål ble de som hadde vurdert å slutte, bedt om å velge den viktigste faktoren som kunne få dem til å bli værende i jobben. Lønn og bemanning kom på henholdsvis første og andreplass om de måtte velge én faktor.

Fornøyde med arbeidsmiljøet og stillingsprosenten

De som svarte nei på spørsmålet (25 prosent) om de har vurdert å slutte eller skifte jobb, begrunnet det slik:

I listene over kunne sykepleierne krysse av for flere årsaker.

– Særdeles alvorlige tall

Svarene som viste at nesten tre av fire har vurdert å slutte det siste året, ble publisert under Arendalsuka i august.

– Særdeles alvorlige tall, sa NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen da.

KS-direktør Tor Arne Gangsø pekte på pandemislitasje som en mulig forklaring. Han viste også til at KS og NSF har nedsatt et partssammensatt utvalg.

– Det vurderer blant annet tiltak som på kort og lang sikt vil bidra til å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleier­kompetanse, kommenterte han.

Nå har både NSF-lederen og KS-direktøren sett på mer av det som kommer frem i undersøkelsen.

Les hva Lill Sverresdatter Larsen, Bent Høie og KS-direktør Tor Arne Gangsø sier om undersøkelsen her: 

Sykepleierne ble nemlig også bedt om å ta stilling til en rekke påstander som beskriver arbeidsforholdene deres.

Det er rundt 770 i gruppen av dem som har svart på undersøkelsen, som har vurdert å bytte arbeidsplass eller slutte i yrket siste år, og rundt 220 er i gruppen som svarte nei på at de hadde vurdert dette.

Slik svarer sykepleierne om bemanning:

På spørsmål om sykepleierne opplever å være den eneste sykepleieren på avdelingen eller den eneste­ på sykehjemmet eller basen, er ­tendensen at det skjer litt oftere for dem som har vurdert å slutte. Den samme ­tendensen ser vi hos dem som svarer at de daglig eller ­ukentlig har ansvaret for flere avdelinger.

Størst utslag er det for dem som oppgir at de ofte ikke er bemannet etter planen.

38 prosent av dem som angir at de har ­vurdert å slutte, opplever dette daglig eller ukentlig. I gruppa som ikke har vurdert å ­slutte, er tallene 19 prosent.

De som har vurdert å slutte, rapporterer ­også om høyere bruk av vikarer. 73 prosent ­sier seg enig i at de har ubesatte stillinger på ­avdelingen, her er tallet 61 prosent hos dem som vil bli i jobben.

Noen flere av dem som ønsker å bli, sier seg enig i at de har innflytelse på hvordan turnus blir lagt opp, 55 prosent er enig eller svært enig, mot 39 prosent hos dem som har ­vurdert å slutte.

Om organisering av arbeidet svarer sykepleierne slik: 

På påstanden «sykepleier er fritatt for stell og måltider» svarer 50 ­prosent i gruppen som har vurdert å slutte, «aldri», mot 36 prosent i den andre gruppen.

Av dem som svarer at de daglig eller ukentlig er fritatt fra disse oppgavene, er ikke forskjellen så stor. Der det derimot er store forskjeller, er om denne påstanden: «Jeg kan lett delegere oppgaver om jeg får for mye å gjøre på en vakt.» Av dem som har vurdert å slutte, svarer over halv­parten, 55 prosent, at de er uenig eller svært uenig, mot 29 prosent i ­gruppa som vil bli.

Også ved påstanden «Jeg har tid og rom til faglige diskusjoner med de andre sykepleierne på arbeidsplassen min» er forskjellen stor. Av dem som vil slutte,­ sier 21 prosent seg enig eller svært enig, mot 55 prosent i den andre gruppa.

Om faglig integritet svarer sykepleierne slik: 

Det er forskjeller på hvordan de to gruppene­ vurdere kvaliteten på sin ­arbeidsplass. Til ­påstanden «Tjenestene vi har gir god ­faglig kvalitet» er 20 ­prosent av dem som har ­vurdert å ­slutte, uenig ­eller svært uenig, mot 3 prosent i den ­andre gruppa.

I gruppa som ikke har vurdert å slutte, ­sier hele 82 prosent seg enig i at kvaliteten på tjenesten er faglig god, mens blant dem som har vurdert å slutte, gjør under halvparten det samme.

Svar på påstanden «Lederen min er opptatt av faglig kvalitet» viser et ­liknende mønster. Her er 21 prosent av dem som har vurdert å slutte, uenig eller svært ­uenig, mot 6 prosent i gruppa som ikke har ­vurdert å slutte. Også til påstanden «Jeg må ­gjøre prioritering som går på bekostning av den faglige kvaliteten» er det tydelige ­forskjeller på gruppene.

Om moralsk stress svarer sykepleierne slik: 

Også i påstandene knyttet til det som ­ofte betegnes som moralsk stress, ­finner vi forskjeller mellom ­gruppene. 31 ­prosent av dem som har vurdert å ­slutte, oppgir at de daglig eller flere ganger i uka ikke klarer å opprettholde sykepleieetiske standarder. ­18 prosent sier at de daglig går hjem med dårlig samvittighet ovenfor brukerne, og 25 ­prosent ­sier de gjør det samme flere ganger i uka. Tallene er betraktelig lavere hos dem som ikke har vurdert å slutte.

Når vi ser på påstandene som ­helhet, kan det tyde på at forskjellene i ­hvordan arbeidsplassene er organisert i form av om sykepleier går på topp eller ikke og hvor mange de har ansvar for på den enkelte vakt, ikke spiller så stor rolle som muligheten til å utføre arbeidet på en ordentlig måte.

De største forskjellene mellom de to gruppene finner vi på påstandene som handler om moralsk stress og faglig integritet.

Under ser du hva hele gruppen har svart på om hvor vidt de tror de vil jobbe som sykepleier og jobbe på samme arbeidsplass om tre år: 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.