fbpx Her har de ingen sykepleiere i toppledelsen Hopp til hovedinnhold

Her har de ingen sykepleiere i toppledelsen

St. Olavs hospital sett fra luften
LEGESTYRT: Legene dominerer i toppledelsen ved St. Olavs hospital i Trondheim, der 19 av de 29 øverste lederne har medisinsk utdanning, men ingen er sykepleier «i bunn». – Det burde være sykepleiere i alle ledd av ledelsen, mener tillitsvalgt. Foto: Gorm Kallestad/NTB

St. Olavs hospital er det eneste helseforetaket i landet som ikke har sykepleiere representert på de øverste ledernivåene.

– Det stemmer at vi for øyeblikket ikke har noen med sykepleierbakgrunn på de øverste ledernivåene, men ingen i sykehusledelsen representerer noen spesiell yrkesgruppe.

Slik kommenterer HR-direktør Heidi Magnussen fraværet av sykepleiere i ledelsen ved St. Olavs hospital.

Les også: Færre sykepleiere blant sykehustoppene

Eneste uten sykepleiere

Sykepleien har i høst kartlagt grunnutdanningen til 764 ledere ved 24 norske helseforetak og regionale helseforetak.

St. Olavs hospital er det eneste av helseforetakene i undersøkelsen som ikke har noen sykepleiere representert på de to øverste ledernivåene.

Av de 29 høyest rangerte lederne ved St. Olavs finner vi derimot 19 leger, 1 psykolog, 1 bioingeniør og 1 fysioterapeut, samt 7 ledere uten helsefaglig bakgrunn.

– Ingen spesiell grunn

– Det er ingen spesiell grunn til at det er slik, sier HR-direktør Magnussen.

Hun påpeker at den forrige direktøren ved St. Olavs, Nils Kvernmo, hadde sykepleierbakgrunn.

– Vi har hatt noe utskifting av klinikksjefer i det siste, og har da søkt etter personer med relevant utdanning og kompetanse. Det har ikke vært noe dissens om disse tilsettingene.

Da Sykepleien gjorde en liknende kartlegging i 2010, hadde St. Olavs hospital 12 leger og 5 sykepleiere blant sine 24 ledere på de øverste nivåene.

– Er det vanskelig å finne kvalifiserte sykepleiere til slike lederstillinger?

– Jeg vet ikke om jeg vil si at det er generelt vanskelig, men ved de siste ansettelsene har vi hatt få med sykepleierbakgrunn som søkere, og valget har altså falt på medisinere.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Viktig med klinisk erfaring

15 av totalt 19 klinikksjefer ved St. Olavs har i dag medisinsk utdanning, ifølge oversikten fra helseforetaket selv.

– Hva vektlegges mest ved rekruttering av klinikksjefer hos dere?

– For slike stillinger legger vi vekt på klinisk erfaring fra spesialisthelsetjenesten, men det er kombinasjonen av kompetanse som er viktig.

– Er det et mål med en viss variasjon og tverrfaglighet i ledelsen?

– Som nevnt ser vi ikke på disse lederne som representanter for spesielle yrkesgrupper. På ledernivå 3 og 4 er sammensetningen annerledes. Her finner vi mange sykepleiere.

– Vil dere igangsette noen tiltak som kan gi mer variert sammensetning på de øverste ledernivåene?

– Vi anser det ikke som noe mål i seg selv. Men vi har et ledermobiliseringsprogram der både leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper deltar, og der vi jobber med å få opp aktuelle og kompetente lederkandidater.

Vil ha sykepleiere i alle ledd

Spesialsykepleier Gro Lillebø er foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund ved St. Olavs hospital.

Hun frykter noe går tapt når det ikke er en eneste sykepleier med i den øverste ledelsen.

– Vi skulle definitivt vært representert, og det burde være sykepleiere i alle ledd av ledelsen, sier hun.

Lillebø påpeker at sykepleiere tross alt utgjør den største profesjonsgruppen ved helseforetaket. Av rundt 10.500 ansatte er omtrent 4.000 sykepleiere.

– Vi har behov for å delta i strategiske beslutninger som vedgår vår arbeidsplass, sier hun.

– Det vil også sikre sykepleiefaglig begrunnede avgjørelser, som vil gi et høyere nivå på pasientbehandlingen. Når vi ikke er representert i ledelsen, blir vi helt avhengige av at det er god kommunikasjon mellom sykepleierledere på lavere nivåer og toppledelsen.

Ikke nok med velvilje

Lillebø understreker at det i dag er mange gode ledere på øvre nivå som kommuniserer godt med sykepleierledere lenger ned i hierarkiet.

Hun anser det likevel som problematisk at det tas avgjørelser som vedgår sykepleiere, uten at sykepleieledere inkluderes direkte i beslutningsprosessen.

– Faglige vurderinger som angår sykepleiertjenesten krever sykepleierkompetanse, og det er fare for at slike aspekter går tapt i kommunikasjonslinjene.

– Hva tenker du om at HR-direktøren ikke anser det som et mål i seg selv å få en mer variert sammensatt toppledelse?

– Når de fleste lederne kommer fra legeyrket, har de dette med seg i ryggmargen. Det er krevende å lede et sykehus, og når du ikke har noen ved siden av deg som kan vurdere behovene til sykepleiertjenesten, så er det ikke nok med bare velvilje. Det trengs også sykepleiefaglig kunnskap.

St. Olavs hospital hører inn under Helse Midt-Norge regionale helseforetak, og fraværet av sykepleiere blant ledere på nivå 1 og 2 gir også utslag på regionsstatistikken.

Mens det nasjonalt er 17 prosent sykepleiere blant ledere på de øverste nivåene i helseforetakene, er denne andelen kun 8 prosent for foretakene under Helse Midt-Norge. Helse Nord utmerker seg i motsatt ende, og har høyest andel sykepleiere i toppledelsen.


Om undersøkelsen
  • Sykepleien har innhentet data om grunnutdanningen til ledere på ulike nivåer ved alle norske helseforetak med klinisk virksomhet, samt de fire regionale helseforetakene.
  • Alle helseforetakene utleverte informasjon om sin øverste ledergruppe (ledernivå 1 og 2) mens åtte helseforetak også leverte informasjon for avdelingsledere og andre ledere på nivået under ledergruppen.
  • Kartleggingen inkluderer data om grunnutdanning for 24 toppledere (nivå 1), 327 i øvre ledelse (nivå 2) og 413 på lavere nivå (nivå 3), til sammen 764 ledere.
  • Informasjon om grunnutdanning ble fortelt på fem hovedkategorier: lege, sykepleier, annet helsepersonell, økonom, annet.
  • Lederne med flere fullførte utdanningsløp eller ulike grader av tilleggsutdanning, ble kategorisert etter sin eventuelle helsefaglige eller økonomiske grunnutdanning.

Les også:

Paula Lykke skal fortsatt lede intensivsykepleierne

Bildet viser Paula Lykke
JOBB NUMMER EN: Spesialistgodkjenningen blir den viktigste oppgaven Paula Lykke skal ta fatt på i sin nye lederperiode for intensivsykepleiernes faggruppe. Foto: Sunniva Tønsberg Gaski/NSF

NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere har hatt ledervalg. Paula Lykke ble utfordret av nestlederen Kari Bue, men fikk fornyet tillit etter å ha ledet faggruppen i over fire år.

Av 36 faggrupper i Norsk Sykepleierforbund (NSF), har intensivsykepleierne den nest største, med drøyt 3000 medlemmer. De er bare slått av helsesykepleiernes faggruppe som har rundt 4000 medlemmer.

Mandag 8. november hadde gruppen generalforsamling, noe de har annethvert år. Da har de også ledervalg og valg av medlemmer til landsstyret.

I år utfordret Kari Bue lederen Paula Lykke, men fikk ikke nok stemmer til å ta over ledervervet.

– En tillitserklæring

Sykepleien får et par ord på telefonen med lederen morgenen etter valget:

– Du er gjenvalgt for tredje gang, hva tenker du om det?

– Jeg er utrolig glad for å få lov å fortsette med ting som ble utsatt på grunn av pandemien. Jeg ser på det som en tillitserklæring fra medlemmene, sier Lykke.

– Hva var det du måtte utsette?

– Den første perioden var jeg bare frikjøpt i 60 prosent. Å ha to jobber der den ene er å lede NSFs nest største faggruppe, er en ganske stor utfordring. Fra 2019 ble jeg frikjøpt og gikk på med friskt mot. Nå skulle det bli orden i sysakene, liksom. Men så kom pandemien. Jeg fikk ikke gjort så mye, men vi ble plutselig veldig synlige i samfunnet.

– Du fikk litt drahjelp av pandemien, rett og slett?

– Ja, vi intensivsykepleiere har jo snakka om pandemi i årevis, men har kanskje ikke helt trodd på det selv.

Viktigst med spesialistgodkjenningen

– Hva blir det viktigste å ta fatt i fremover nå?

– Spesialistgodkjenningen. Og så har vi litt «indremisjonsarbeid».

Med indremisjonsarbeid tenker Paula Lykke på at faggruppene må følge fylkesinndelingen til NSF. Der ligger de litt etter for øyeblikket, og har ennå ikke gjort 19 lokalgrupper om til 11.

– Nå kan det jo hende vi må reversere det, avhengig av hva den nye regjeringen finner på, men vi må egentlig bare komme i gang med å følge NSFs inndeling der, sier Lykke.

Faggruppen til intensivsykepleierne har ikke brukt å ha to lederkandidater, slik de hadde i år.

– Hvordan var det å bli utfordret av nestlederen sin?

– Det virker jo som om det er en interessant jobb, når det er flere som har lyst på den, så det tenker jeg er bra. Jeg hadde egentlig en plan om å gi meg nå, men perioden ble ikke som jeg hadde tenkt på grunn av pandemien, så jeg har lyst å fullføre det jeg har begynt på. Tryggheten min som leder ble bare styrket siden jeg vant.

Nordisk kongress i 2022

– Hva skal du i gang med nå?

– Nå skal vi først konstituere nytt styre i desember og så skal vi ha en felles Nordisk kongress for anestesi- og intensivsykepleiere i 2022.

Regjeringen foreslo i sitt nye budsjett på mandag 8. november at 25 millioner kroner skal gå til å etablere minst 30 nye utdanningsstillinger i anestesi-, barn-, operasjon-, intensiv- og kreftsykepleie (ABIOK) og for jordmordutdanning.

– Er det nok?

– Problemet er at utdanningene er underfinansiert fra før av. Vi er på feil finansieringsnivå. Hadde vi vært i riktig kategori, hadde det i hvert fall vært for lite, sier Paula Lykke før hun må løpe til generalforsamlingens morgenmøte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.