fbpx Mange luftveissyke: Det strammer seg til i Finnmark Hopp til hovedinnhold

Mange luftveissyke: Det strammer seg til i Finnmark

Bildet viser Finnmarkssykehuset.
SMITTE I NORD: Sykehusene i Finnmark merker trykket, som her ved Kirkenes sykehus. Foto: Ørn E. Borgen/NTB

Finnmarkssykehuset har aldri hatt så mange koronapasienter innlagt før, og er gått i gul beredskap. – Denne gangen må vi klare oss selv, sier fagsjef Harald Gunnar Sunde. Men han er ved godt mot.

Økt koronasmitte, RS-virus som herjer og en kommende influensasesong som står for døren: Sykepleien har tatt noen telefoner for å høre hvordan de nordligste fylkene er forberedt på situasjonen.

– De siste to–tre ukene har vi hatt ganske mye koronasmitte, men toppene for smitte og innleggelser er ikke synkrone. Nå har vi fått en innleggelses-topp, sier fagsjef ved Finnmarkssykehuset helseforetak, Harald Gunnar Sunde til Sykepleien.

Stopp i elektiv kirurgi

Vi snakket med ham på fredag ettermiddag den 12. november. Da var det seks koronapasienter innlagt.

Det var det høyeste antallet de hadde hatt siden pandemien startet.

Men i dag, mandag 15. november, har tallene allerede steget til ni koronapasienter, sju ved Hammerfest sykehus og to ved Kirkenes sykehus. Ingen av dem ligger på respirator.

Hammerfest sykehus økte til gult beredskapsnivå på lørdag som følge av positiv koronatest på tre inneliggende pasienter ved medisinsk avdeling. Det er bestemt å stoppe elektiv kirurgi for inneværende uke

bildet viser Harald Sunde
OPTIMIST:– Vi har klart oss i et og et halvt år med pandemi, og nå har vi mange vaksinerte – en helt annet situasjon enn for bare ett år siden, så jeg tenker vi skal komme oss fint gjennom dette, sier Fagsjef Harald Gunnar Sunde ved Finnmarksykehuset. (Foto: Eirik Palm)

Ukjent smittekilde

«Smittekilden er foreløpig ukjent, og det pågår et stort smittesporingsarbeid», skriver helseforetaket Finnmarkssykehuset, som Hammerfest sykehus ligger under, på sine egne nettsider.

To av de smittede pasientene er nå utskrevet fra sykehuset.

Mens denne saken skrives, tikker det inn en e-post fra Harald Sunde: «Gul beredskap i Kirkenes også, på grunn av belastningen ved å ha covid-19-pasienter innlagt».

Gul og grønn beredskap

Finnmarkssykehuset har fra fredag vært i gul beredskap på foretaksnivå.

Det betyr forberedelse til opptrapping av pandemidrift, får Sykepleien vite fra kommunikasjonsavdelingen til Finnmarkssykehuset.

Klinikk Alta er lokalt i grønn beredskap, som betyr at det er en økt oppmerksomhet rundt smittesituasjonen.

NI KORONASMITTEDE INNLAGT: Hammerfest sykehus har sju innlagte koronapasienter og er gått i gul beredskap, mens Kirkenes sykehus har to innlagte og er fremdeles i grønn beredskap.

To dødsfall i Hammerfest

På fredag ettermiddag hadde Hammerfest kommune en pressekonferanse der de annonserte at kommunen i løpet av uken hadde fått sitt andre koronarelaterte dødsfall. Det første var i oktober i fjor. Den siste døde var en eldre person med underliggende sykdom.

Men Finnmarkssykehuset har så langt ikke hatt noen dødsfall på grunn av korona.

UNN er presset på intensiven

Samtidig som antall innleggelser øker i Finnmark, er situasjonen ved intensivavdelingen på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) prekær.

«Arbeidspresset på intensivavdelingen ved sykehuset i Tromsø er nå så stort at pasienter i respirator ikke alltid blir snudd så ofte som de burde», sa gruppeleder for intensivsykepleierne på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Rita Paulsen, til NRK på lørdag.

Da var det 12 koronapasienter innlagt i Tromsø, fire av dem lå i respirator.

– Må klare oss selv

I vår var Hammerfest sykehus nedstengt en periode, og da ble pasientene fraktet til UNN og Kirkenes.

– Det fungerte greit. Vi klarte det, og vil kunne klare det igjen, sier Jon Mathisen, klinikksjef ved akuttmedisinsk klinikk ved UNN, når Sykepleien spør om hvordan de er rustet for å takle et eventuelt økt smittetrykk i Finnmark.

Men Sunde fra Finnmarkssykehuset er ikke så sikker på at det vil gå like smertefritt som sist:

– Da hadde ikke UNN det samme trykket på intensiven som de har nå. Denne gangen må vi nok klare oss selv, sier fagsjefen.

bildet viser klinikksjef Jon Mathisen
GJORT DET FØR: Jon Mathisen, klinikksjef ved akuttmedisinsk klinikk ved UNN, mener det skal gå greit å transportere pasienter fra Finnmark til UNN i Tromsø hvis det blir nødvendig, slik de gjorde i vår da Hammerfest sykehus var nedstengt. (Foto: UNN)

Ved godt mot

Harald Gunnar Sunde merker at de har litt mindre å spille på, og hevder de er litt ekstra skjerpet og ekstra forsiktig.

– Vi har iverksatt ulike tiltak, sier han og lister opp:

  • Kommunene må ta hjem alle utskrivningsklare pasienter.
  • De vurderer fra dag til dag om de skal ta ned elektiv aktivitet.
  • De har også iverksatt økt bruk av personlig beskyttelsesutstyr, blant annet hos dem som jobber prehospitalt. De må ha hansker og munnbind. Alle uvaksinerte må også ha munnbind.

Sunde legger til at de har en god vaksinedekning: 98 prosent for legene og over 90 prosent for alle ansatte i helseforetaket.

– Så du er ved godt mot?

– Ja. Vi har klart oss i et og et halvt år med pandemi, og nå har vi mange vaksinerte – en helt annet situasjon enn for bare ett år siden, så jeg tenker vi skal komme oss fint gjennom dette.

– Eneste risiko: sykt personell

Ved UNN sier klinikksjef Jon Mathisen at de har beredskap for å håndtere situasjonen med økt smittetrykk.

– Den største risikoen jeg vil påpeke, er risikoen for sykt personell, eller dersom personell blir identifisert som nærkontakter og må være hjemme. Men foreløpig har vi god kontroll på det gjennom god testing og daglig monitorering.

Han legger til at hvis det blir økt fravær, har ambulansen en avtale med frivillige organisasjoner som stiller med personell.

– Vi har også noen reservebiler som er tatt ut av tjeneste, men som kan brukes ved behov, sier han.

bildet viser Tom Cato Karlsen
SPENT: Statsforvalter Tom Cato Karlsens største bekymring er alle kommunene som ikke har fylt alle sykepleierstillingene. – Sykepleiere som står i dette over tid blir slitne. Her er jeg veldig spent på utviklingen, sier han. (Foto: Svetlana Gracheva)

– Har mange ansatte fra utlandet

Statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen, sier til Sykepleien at han er bekymret for om det er nok helsepersonell til å takle den økte smitten.

– Helse Nord og spesielt Finnmark har mange ansatte fra utlandet. Vil de fortsatt få tilgang på dem hvis det blir reiserestriksjoner? I nord er det også vanlig med kannibalisering mellom kommunene: At kommuner henter sykepleiere fra nabokommunen, sier han.

– Men min største bekymring er alle kommunene som ikke har fylt alle sykepleierstillingene. Sykepleiere som står i dette over tid blir slitne. Her er jeg veldig spent på utviklingen, sier Karlsen og legger til:

– Helse Nord har også uttrykt at om det blir mange innlagte pasienter nå, kan det bli reduksjon i planlagte operasjoner. Der har vi jo et etterslep fra før, på grunn av koronaen. Dette er en situasjon som ikke vil være positiv for pasientbehandlingen i nord.

Les også:

NSF-leder: – Helsevesenet er ikke bunnsolid

VENTER PÅ STØRE: Lill Sverresdatter Larsen har bedt statsministeren om et hastemøte. Han har ennå ikke svart. Foto: Marit Fonn

Lill Sverresdatter Larsen mener det drives rovdrift på helsepersonell. Samtidig fortsetter antall koronainnlagte å øke.

Fredag 12. november sendte forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, et brev til statsminister Jonas Gahr Støre. I brevet ber Larsen om et hastemøte.

Kritiserer helsemyndighetene

I helgen publiserte flere medier et leserinnlegg fra forbundslederen hvor hun kritiserer myndighetene for ikke å ta krisen hun mener helsevesenet er i på alvor, når de betegner helsevesenet som bunnsolid.

– Du er ikke enig?

– Nei, det er jeg ikke. Som jeg skriver i innlegget: Dette er ikke et bunnsolid helsevesen, sier hun og utdyper:

– Det er rovdrift på personell, som fordi de ser pasientene i hvitøyet hver dag, hver natt, hele året, må strekke seg lengre enn de egentlig bør og kan.

Larsen vil ha konkrete løfter

Mandag formiddag sier Larsen til Sykepleien at hun ennå ikke har hørt fra statsministeren om det forespurte hastemøtet.

– For at du skal bli fornøyd, hva må statsministeren love?

Konkrete, raske tiltak, sier Larsen.

Hun mener det er helt nødvendig for at sykepleierne skal kunne ha tillit og håp om at utfordringene de står i lar seg løse.

– Vi må få mer lønn som kompenserer den ekstreme belastningen sykepleierne står i, men også tiltak som reduserer belastningen både på kort og lang sikt, sier hun.

Her kan du lese innholdet i brevet Larsen sendte Støre: (saken fortsetter under bildet)

Foto: Skjermdump av brev til statsministeren

225 på sykehus

NSF-lederen viser i brevet til Støre at en ny smittetopp setter helsevesenet under press. Samtidig fortsetter antall koronainnleggelser å stige.

Mandag 15. november er 225 pasienter innlagt på norske sykehus med covid-19.

Det er 35 flere enn fredag, og det høyeste antallet innlagte koronapasienter siden april.

Flest i Helse Sør-Øst

53 av de totalt 225 pasientene ligger på intensivavdeling, 35 på respirator. Sammenliknet med fredag, ligger sju flere på respirator, mens fem færre ligger på intensivavdeling.

De fleste covid-pasientene, 135, er lagt inn i sykehus i Helse Sør-Øst.

34 koronapasienter er innlagt i Helse Norge, 28 i Helse Midt-Norge og 28 i Helse Vest.

Disse tallene kommer frem i Helsedirektoratets ukeoversikt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.