fbpx – Vi vil også ha godt­gjø­ring for å vei­le­de stu­den­ter Hopp til hovedinnhold

– Vi vil også ha godt­gjø­ring for å vei­le­de stu­den­ter

Bildet viser Amina Ibrahim
ENTEN ELLER: – Enten må de ordinære arbeidsoppgavene reduseres, eller så må vi få et lønnstillegg for å kunne bruke fritiden på dette, sier Amina Ibrahim. (Foto: Eivor Hofstad)

Hjem­me­sy­ke­plei­er Ami­na Ib­ra­him har vei­le­det opp­til fem stu­den­ter i året si­den 2014. Hun har ikke fått ett øre for det, mens læ­re­re får minst 11 000 kro­ner for en sjuukers prak­sis­pe­ri­ode.

Ami­na Ib­ra­him har job­bet både på sy­ke­hjem og i hjem­me­sy­ke­plei­en i Oslo si­den hun ble fer­dig ut­dan­net sy­ke­plei­er i 2014. Hele ti­den har hun også måt­tet vei­le­de stu­den­ter.

Nå job­ber hun i hjem­me­sy­ke­plei­en i by­del Vest­re Aker. Der rul­le­rer de på an­sva­ret for å vei­le­de stu­den­te­ne som kom­mer i fire pe­ri­oder i lø­pet av året. Li­ke­vel sy­nes hun ikke hun får vei­le­det så godt som hun skul­le øns­ke. Hun har fra en til fem stu­den­ter i året.

– Det er van­ske­lig å få tid til å for­be­re­de seg i for­kant, til å sva­re på spørs­mål, gi god vei­led­ning og vise pro­se­dy­rer, sier Ib­ra­him.

Øns­ker be­ta­ling el­ler fær­re opp­ga­ver

– Vi som job­ber som sy­ke­plei­e­re har alt­for li­ten tid til å kun­ne vei­le­de stu­den­te­ne godt nok. Ar­beids­pres­set er for høyt. Men jeg brenner skik­ke­lig for at stu­den­te­ne får en best mu­lig prak­sis­pe­ri­ode. Det er vik­tig å ryd­de tid til at de får møte prak­sis­vei­le­de­ren sin, sier hun.

– Og da me­ner du at en øko­no­misk godt­gjø­rel­se vil kun­ne gjø­re det?

– En­ten må de or­di­næ­re ar­beids­opp­ga­ve­ne re­du­se­res, el­ler så må vi få et lønns­til­legg for å kun­ne bru­ke fri­ti­den på det­te. Da vil jeg en­ten kun­ne kom­me litt seinere el­ler gå litt tid­li­ge­re fra jobb for å kun­ne for­be­re­de meg.

Hun leg­ger til:

– Det spil­ler in­gen rol­le for meg om jeg får eks­tra lønn el­ler fær­re opp­ga­ver, men jeg sy­nes alle som har prak­sis­stu­den­ter må få en av de­le­ne.

– Ib­ra­him har mu­lig­he­ter

– Her har Ami­na Ib­ra­him mu­lig­he­ter, sier le­der i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

Grun­nen er at Oslo kom­mu­ne er et eget ta­riff­om­rå­de uten­om KS, og NSF har en egen av­ta­le med Oslo kom­mu­ne på det­te om­rå­det.

Hun for­kla­rer nær­me­re:

– I hen­hold til over­ens­koms­ten med Oslo kom­mu­ne kan kom­pen­sa­sjon for vei­led­ning av­ta­les lo­kalt mel­lom par­te­ne. Dess­ver­re har vi en opp­le­vel­se av at Oslo kom­mu­nes virk­som­he­ter ikke øns­ker å av­ta­le noen form for kom­pen­sa­sjon for vei­led­ning, selv om vi har den­ne be­stem­mel­sen.

– Jeg vil opp­ford­re Ami­na Ib­ra­him til å ta det­te opp med sin lo­ka­le til­lits­valgt slik at et krav kan frem­mes, sier Larsen.

– Ja, det kan vi gjø­re, sier Ib­ra­him.

Forventer at avtalene følges opp

– Jeg forventer at virksomhetene i min sektor følger opp de avtalene som er inngått på en god og ryddig måte, sier helsebyråd i Oslo, Robert Steen til Sykepleien.

– Det har jeg også inntrykk av at de gjør. Dersom ansatte pålegges oppgaver utenfor arbeidstid, er det klart at de skal kompenseres for det, legger han til.

Henrik Mevold, avdelingsdirektør i Sykehjemsetaten, sier dette:

– I Sykehjemsetaten foregår veiledning av studentene innenfor den ordinære arbeidstiden. Det er derfor ikke noe ytterligere kompensasjon for dette utover lønnen man mottar som ansatt.

Bildet viser Amina Ibrahim
VIL FORSØKE: Amina Ibrahim sier hun og kollegene vil følge rådet fra forbundslederen og fremme et krav om kompensasjon for veiledning gjennom sin lokale tillitsvalgte. (Foto: Eivor Hofstad)

Læ­rer­ne har en sen­tral av­ta­le

Ami­na Ib­ra­him har fle­re ven­ner som er læ­re­re.

– De har tre mu­lig­he­ter når de vei­le­der stu­den­ter: En­ten får de re­du­sert ar­beids­opp­ga­ve­ne på job­ben, el­ler de får et lønns­til­legg el­ler over­tids­be­ta­ling, sier hun.

Bjørg Mel­bø Rat­vik er se­ni­or­råd­gi­ver ved sek­sjon for for­hand­lin­ger i Ut­dan­nings­for­bun­det. Hun sier at læ­rer­ne kan ha uli­ke lo­ka­le av­ta­ler rundt om­kring, men at Ut­dan­nings­for­bun­det ikke har en sam­let over­sikt over dis­se.

– Det vi har å hol­de oss til er de sen­tra­le av­ta­le­ne fra 2005, sier hun.

Det er in­gen av­ta­le mel­lom Ut­dan­nings­for­bun­det og KS, el­ler Ut­dan­nings­for­bun­det og sta­ten. Det­te er ret­nings­lin­jer for de av­ta­le­ne som skal skri­ves mel­lom stu­die­ste­de­ne for læ­rer­stu­den­ter og sko­le­ei­er (prak­sis­sted).

Ret­nings­lin­je­ne sier in­gen­ting om at læ­rer­ne må ha vi­de­re­ut­dan­ning i vei­led­ning for å få godt­gjø­ring for vei­led­nin­gen, og det er også opp til de lo­ka­le par­te­ne å til­by mer enn det de sen­tra­le av­ta­le­ne sier.

11 000 kro­ner for en prak­sis­pe­ri­ode

I de sen­tra­le av­ta­le­ne står det at øv­ings­læ­re­ren (prak­sis­vei­le­de­ren) får 11 000 kro­ner for en prak­sis­pe­ri­ode på sju uker for en elev­grup­pe på inn­til fire stu­den­ter. Ko­or­di­na­to­ren får i til­legg 2000 kro­ner, og prak­sis­sko­len får 12 000 kro­ner som rek­tor skal bru­ke til kom­pen­sa­sjon for eks­tra­ar­beid i for­bin­del­se med kon­takt med høy­sko­len, or­ga­ni­se­rin­gen av prak­sis­opp­læ­rin­gen og in­for­ma­sjon til stu­den­te­ne om sko­len.

– Sum­me­ne der be­gyn­ner jo å bli litt gam­le, så vi skul­le gjer­ne ha opp­jus­tert sat­se­ne, sier Rat­vik.

Hun har inn­trykk av at det har vært en vrid­ning av prak­ti­se­rin­gen av ord­nin­ge­ne:

– Tid­li­ge­re var det ofte en av­ta­le mel­lom høy­sko­le­ne og den en­kel­te ar­beids­ta­ker, mens nå er det of­te­re mel­lom sko­le­ne/prak­sis­ste­de­ne og ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­nen. Det er også van­li­ge­re nå at to el­ler fle­re læ­re­re går sam­men om vei­led­nin­gen og for­de­ler sum­men på for eks­em­pel 11 000 kro­ner for sju uker mel­lom seg, opp­ly­ser Rat­vik.

bildet viser Lill Sverresdatter Larsen
GÅR IKKE AN: – Det er et ansvar for å utdanne kvalifiserte sykepleiere, som sykepleierne i dag tar, i tillegg til klinisk arbeid, men som de verken får tid eller lønn for. Det går ikke an, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen. (Foto: Marit Fonn)

NSF job­ber med sa­ken

Lønn for prak­sis­vei­led­ning er ett av fle­re til­tak som NSF ar­bei­der med, knyt­tet til ta­riff­opp­gjø­ret både i KS og Spek­ter.

– Det­te er en særs vik­tig opp­ga­ve. Det er et an­svar for å ut­dan­ne kva­li­fi­ser­te sy­ke­plei­e­re, som sy­ke­plei­er­ne i dag tar, i til­legg til kli­nisk ar­beid, men som de ver­ken får tid el­ler lønn for. Det går ikke an, sier for­bunds­le­der Lill Sverresdatter Larsen.

I Riks­mek­le­rens mø­te­bok med KS punkt 3, står ord­ly­den på det NSF ar­bei­der med nå. Der he­ter det blant an­net:

«Lo­ka­le par­ter skal se­nest in­nen 1. no­vem­ber 2021 for­hand­le frem godt­gjø­ring for prak­sis­vei­le­de­re med vei­le­der­kom­pe­tan­se».

En slik kom­pe­tan­se er et emne på 10 stu­die­po­eng, men Ami­na Ib­ra­him for­tel­ler at på hen­nes ar­beids­plass har de fær­res­te som vei­le­der stu­den­ter den­ne til­leggs­ut­dan­nin­gen.

– In­gen krav om stu­die­po­eng

Larsen opp­ly­ser at i for­hand­lin­ge­ne er det in­gen krav om stu­die­po­eng.

– Men det er øns­ke­lig fra vår side for å heve kva­li­te­ten på vei­led­nin­gen og bi­dra til å øke mål­tall. Sam­ti­dig har en­hver sy­ke­plei­er vei­led­ning in­nen sin ut­dan­ning, og de har an­svar og opp­ga­ver knyt­tet til prak­sis­vei­led­ning, som bør be­ta­les for uav­hen­gig av yt­ter­li­ge­re stu­die­po­eng, sier hun.

Er kom­mu­ne­ne for­plik­tet til å gi alle som vei­le­der stu­den­ter en lo­kalt av­talt godt­gjø­rel­se, si­den NSF har det­te punk­tet i Riks­mek­le­rens mø­te­bok med KS?

– Alle kom­mu­ne­ne er for­plik­tet til å gå i for­hand­lin­ger om det­te. I den­ne om­gang er det par­te­ne lo­kalt som skal kom­me frem til et re­sul­tat.

– Hvor mye bør vei­le­der­ne få per stu­dent?

– Prak­sis­vei­led­ning har stor be­tyd­ning for å ut­dan­ne godt kva­li­fi­ser­te sy­ke­plei­e­re, for å nå ut­dan­nings­sted og for valg av ar­beids­sted. Sy­ke­plei­er­ne som vei­le­der bør der­for ha lønn ut fra an­svar og mer­ar­beid. Den­ne vik­ti­ge funk­sjo­nen kan ikke være gra­tis­ar­beid, sier Larsen.

Kriteriene for forhandlingene med KS:
  • Forhandlingene er ikke en del av pott-forhandlingene etter hovedtariffavtalen kap. 4.2.1. Det vil si at kommunene må bruke egne midler til dette og ikke ta av lønnsmidlene som er satt av til de ordinære lokale forhandlingene.
  • Godtgjøringen forutsetter at den ansatte vurderes å ha praksisveilederkompetanse, og at den ansatte utøver praksisveiledning. Men det følger ikke av protokollen mellom KS og NSF hvordan vurderingen av de ansattes veilederkompetanse skal foretas. Hvilken kompetanse som kan kvalifisere for godtgjøringen drøftes av partene.
  • De lokale parter må forhandle om virkningsdato for godtgjøringen, og innretning på denne.

 – Godt i gang på sy­ke­hus­om­rå­det

– Hva med prak­sis­vei­le­de­re på sy­ke­hus, hvor langt har NSF og Spek­ter kom­met med det­te ar­bei­det?

– Vi er godt i gang også på sy­ke­hus­om­rå­det, sier Lill Sverredatter Larsen, og ut­dy­per:

– Parts­sam­men­sat­te ut­valg skal in­nen ut­gan­gen av året ha kart­lagt hvor­dan hovedpraksisperiodene for stu­den­ter gjen­nom­fø­res i hel­se­fo­re­ta­ke­ne, hvil­ken kom­pe­tan­se vei­le­der­ne har, om­fan­get av, samt or­ga­ni­se­rin­gen av prak­sis­vei­led­nin­gen.

– Så dis­se parts­sam­men­sat­te ut­val­ge­ne skal ikke se på godt­gjø­ring for prak­sis­vei­led­ning?

– Det er ikke en del av det ut­val­ge­ne ser på, men ar­bei­det de gjør, gir oss et godt grunn­lag for vår jobb med å sik­re øko­no­misk godt­gjø­ring, også for sy­ke­plei­e­re i hel­se­fo­re­ta­ke­ne som har an­svar for prak­sis­vei­led­ning.

NSF Stu­dent har for­and­ret me­ning

I den­ne sa­ken fra 2019 kom det frem at NSF Stu­dent ikke var enig i at kon­takt­sy­ke­plei­e­re med an­svar for vei­led­ning av stu­den­ter i prak­sis skal ha en øko­no­misk godt­gjø­ring.

Be­grun­nel­sen fra stu­den­te­ne var at «det bur­de ikke være øko­no­mis­ke for­de­ler som av­gjør om noen øns­ker å være vei­le­der el­ler ikke».

Men et­ter at da­gens sty­re har dis­ku­tert sa­ken, ut­ta­ler nest­le­der Sig­rid Hus­øy Larsen:

– NSF Stu­dent støt­ter selv­føl­ge­lig at sy­ke­plei­er­vei­le­de­re skal få godt­gjø­ring for å ta imot stu­den­ter. Det er i tråd med prin­sippro­gram­met til NSF fra lands­mø­tet i 2019. Vi me­ner også at de bør ta vi­de­re­ut­dan­ning for å kun­ne ha den opp­ga­ven.

Bildet viser Sigrid Husøy Larsen
BÅDE OG: NSF Student mener veilederne må få både bedre tid til og kompensasjon for å veilede praksistudentene, ifølge nestleder Sigrid Husøy Larsen. (Foto: Kristin Henriksen)

– Bør få også uten vi­de­re­ut­dan­ning

 – I dag har de fær­res­te som vei­le­der den­ne vi­de­re­ut­dan­nin­gen. Bør de få godt­gjø­ring li­ke­vel?

– Ja, men vi me­ner ar­beids­gi­ver må leg­ge til ret­te for at de sy­ke­plei­er­ne som vei­le­der stu­den­ter i prak­sis, får mu­lig­het til å ta vei­led­nings­kom­pe­tan­se til­sva­ren­de 10 stu­die­po­eng. Vei­led­ning in­ne­bæ­rer eks­tra ar­beids­opp­ga­ver og går ofte ut­over fri­ti­den til den som vei­le­der. Vi me­ner de bør ha en øko­no­misk godt­gjø­ring for det, sier stu­dent­nest­le­de­ren.

Sam­ti­dig me­ner NSF Stu­dent at vei­le­der­ne må få bedre tid:

– Ar­beids­gi­ver bør også leg­ge til ret­te for at sy­ke­plei­e­ren får tid i ar­beids­ti­den til de eks­tra opp­ga­ve­ne som kom­mer med vei­led­ning av sy­ke­plei­er­stu­den­ter, sier Sig­rid Hus­øy Larsen.

Had­de praksisveiledningsmidler før

I 1992 ble praksisveiledningsmidler etab­lert for å bedre kva­li­te­ten på prak­sis­un­der­vis­nin­gen i sy­ke­plei­er­ut­dan­nin­gen. Mid­le­ne ble ut­be­talt til prak­sis­ste­de­ne på bak­grunn av for­plik­ten­de av­ta­ler mel­lom høyskoler og prak­sis­ste­de­ne.

Den­ne ord­nin­gen ble av­vik­let i 2006, og er­stat­tet av en ord­ning med sam­ar­beids­mid­ler som skul­le gå til til­tak som bi­drar til å frem­me sam­ar­beid mel­lom ut­dan­nings­in­sti­tu­sjo­ne­ne og prak­sis­fel­tet.

– Hvor­dan sy­nes NSF at ord­nin­gen fra 2006 med sam­ar­beids­mid­ler har fun­gert?

– For sy­ke­plei­er­ne har den­ne ord­nin­gen ikke fun­gert i det hele tatt. Mid­le­ne har ikke gått til dem som har tatt opp­ga­ven med å være prak­sis­vei­le­der, sier Lill Sverresdatter Larsen.

– Er det av den pot­ten NSF me­ner mid­le­ne til godt­gjø­ring skal tas, el­ler må kom­mu­ne­ne gra­ve det frem fra et an­net sted?

– Det får være opp til kom­mu­ne­ne å be­stem­me hvor pen­ge­ne skal tas fra. Men de må gå til den som dri­ver prak­sis­vei­led­ning, sier for­bunds­le­de­ren.

Les også:
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.