– Eldre arbeidstakere øker kvaliteten på tjenestene

Fra før vet vi at helse- og sosialtjenester er en av de mest risikoutsatte bransjene i norsk arbeidsliv, og har en opphopning av helseplager, sykefravær og uførhet. Mange uførepensjoneres i 50-årene eller tar ut alderspensjon tidlig i 60-årene.

Men samtidig viser statistikken at flere av de eldste seniorene i helse- og omsorgssektoren blir værende i jobb lenger enn før. Antallet seniorer (arbeidstakere over 50 år) har også økt i sektoren fra 2010 til 2019.

Likevel har andelen seniorer sunket fra 2010 til 2019, viser en ny rapport fra Fafo og Senter for seniorpolitikk.

Statistikk, registerdata og intervjuer

Rapporten er utarbeidet av Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Roy Nielsen. De har brukt tall fra Statistisk sentralbyrå, analysert registerdata, summert opp siste års forskning samt gjort kvalitative intervju med 15 ansatte i pleie- og omsorgssektoren.

Poenget har vært å bringe fram ny kunnskap om hvordan det er å være senior i pleie- og omsorgssektoren.

– Årsaken til at andelen seniorer var høyere i 2010 enn i 2019 er sannsynligvis at veksten i totalt antall ansatte har vært så stor. I tillegg jobber flere seniorer heltid enn tidligere, sier Tove Midtsundstad.

I 2010 jobbet det totalt 170 000 ansatte i sektoren mens i 2019 var tallet økt til over 197 000.

De eldste blir værende lenger

Andelen som sluttet å jobbe fra de var 61 til 62 år, var ganske lik i 2010 og 2015, mens det var en tydelig reduksjon i andelen som gikk av mellom 2010 og 2015 blant dem som sto i jobb til de passerte 66 år.

Størst reduksjon i avgangsratene var det blant de aller eldste aldersgruppene, fra 69–70 år og eldre. Det vil si at flere av de eldste arbeidstakerne blir værende i jobb enn før.

– Hvorfor har dere ikke sett på avgangstall etter 2015?

– Vi hadde dessverre bare tilgang til disse tallene da vi startet opp studien. Registerdata tar lang tid å få tilgang til og prosjektet har vært begrenset, sier Midtsundstad.

Intervjuet tre sykepleiere

Kun tre av de 15 intervjuede seniorene var sykepleiere. Forskerne klarte ikke å rekruttere flere, dels på grunn av koronarestriksjoner.

– Kan dere si noe fornuftig om hvordan sykepleiere skiller seg fra andre yrkesgrupper med bare tre informanter?

– Nei, det er vanskelig å si. Kvalitative intervjuer er da heller ikke representative. Hensikten er å få et bredere og bedre bilde av hva som foregår på gulvet, hvordan enkeltpersoner opplever arbeidshverdagen sin, hvilke erfaringer de har og hvordan de reflekterer rundt disse.

– Vi har også ønsket å fange opp forhold man ikke kan få kjennskap til gjennom spørreundersøkelser og registeranalyser. Jeg tror mye av det hjelpepleierne og helsefagarbeiderne sier også vil gjelde for sykepleierne, sier Midtsundstad.

Viktigste funn: Travelhet

– Hva er det viktigste dere fant ut?

– Seniorene forteller at de må løpe fortere. Det er travelheten, for få kolleger og den psykiske arbeidsbelastningen som gjør at de blir slitne, ikke den fysiske belastningen. Så uansett hvordan man snur og vender på dette kommer man ikke utenom bemanningen. Lav bemanning rammer også muligheten til å tilpasse arbeidsoppgavene eller turnus for dem som trenger det.

Hun legger til:

– Dette er dedikerte folk som er opptatte av brukerne og de ville gjerne hatt mer tid til dem. Travelheten gjelder nok de yngre arbeidstakerne også, men det kan få større konsekvenser for de eldre arbeidstakerne. Særlig om de sliter med helsa, som jo flere kan gjøre med alderen.

Retningslinjer for tilrettelegging

– Problemet kan selvfølgelig løses ved å rekruttere inn nye folk til sektorene, men det er et langsiktig arbeid, sier Midtsundstad.

– Gitt store dokumenterte arbeidsbelastninger i sektoren, er potensialet for forebygging også stort. Men forebygging og tilrettelegging må være mest mulig skreddersydd, siden behovene vil variere.

– Da kan det fort bli urettferdig hvis for eksempel bare de som skriker høyest får?

– Derfor kan det være lurt at partene i arbeidslivet blir enige om noen retningslinjer for individuell tilrettelegging, slik at man får en viss kollektiv kontroll og sikrer at tiltak og tilrettelegging går til dem med størst behov.

– Hvilke retningslinjer da, for eksempel?

– Hvis ikke alle lenger skal få det samme, blir det viktig å sikre at kriteriene for tildeling er kjente og anerkjente, at de bygger på en felles akseptert situasjonsanalyse og enighet om handlingsrommet, altså hva som er mulig og ikke mulig.

– Det er også viktig at oppfølgingen skjer på måter som gir innsyn for flere enn leder og den enkelte senior, og at det er mulig å følge opp bruken og sjekke om tilretteleggingstiltakene faktisk virker i forhold til de resultater man ønsker å oppnå.

Slet med rapportering og det tekniske

– Andre ting dere fant ut i intervjuene?

– Seniorene slet med rapportering og det tekniske også. De fikk ikke alltid tid til å sette seg inn i alle nye rutiner og dataprogrammer. Flere ønsket seg derfor mer opplæring og mer tid til slike oppgaver.

Sykepleierne tar ut særalderspensjon oftere

Videre viste statistikken at flesteparten som pensjonerer seg mellom 62 og 67 år, tar ut AFP. Det er likevel forskjell mellom yrkesgruppene: Sykepleierne tar ut særalderspensjon oftere enn hjelpepleiere og hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere, mens hjemmehjelpere og omsorgsarbeidere oftere uførepensjoneres.

– Hva er årsaken til det?

– Det har nok med opptjente rettigheter å gjøre. Sykepleiere tar ofte utdanningen i ung alder og går rett inn i en jobb i offentlig sektor og kan ta ut tjenestepensjon fra 62 år, mens en større andel av helsefagarbeidere gjerne har jobbet andre steder, blant annet i privat sektor, før de utdanner seg og begynner å jobbe i pleie- og omsorgssektoren, tror Midtsundstad.

Eldre som en ressurs

– Hva forteller alle tallene om seniorer og avgang, hvis du sammenholder dem med intervjuene?

– At kommunene har klart å holde på mange eldre ansatte i helse- og omsorgssektoren, særlig helsefagarbeidere, hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere, men at det ikke er tilstrekkelig.

– Hvorfor blir disse gruppene i helse- og omsorgssektoren, til forskjell fra sykepleierne?

– En årsak er nok at de har færre jobbalternativer, slik som sykehus, og kanskje også andre forventninger enn sykepleierne til hva yrket skal være.

Både fagforbund, arbeidsgivere og de enkelte ledere bør bli flinkere til å se og fremsnakke eldre arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren som en ressurs som kan bidra til å øke kvaliteten på tjenestene, mener Midtsundstad:

– Det handler om den erfaringen man får i kraft av å ha vært en del år i et yrke.

Faren for fatale feil reduseres

Midtsundstad forklarer videre:

– Man behersker gjerne arbeidet og arbeidsoppgavene sine bedre etter mange år i en jobb enn som nyutdannet og har ofte lært seg smarte måter å jobbe på. Eldre arbeidstakere er derfor gjerne tryggere i yrkesutøvelsen. Det gir en ro som gjerne smitter over på yngre, mer uerfarne, så vel som brukere og pårørende.

– I eldreomsorgen kan også høy alder i seg selv være et fortrinn, da en lettere kommuniserer med brukerne, fordi en har flere felles referanserammer med dem.

Midtsundstad viser til en tidligere studie fra industrien som viser at faren for fatale feil reduseres med en eldre arbeidstaker i teamet.

– Jeg vil tro det gjelder innenfor helse- og omsorg også. Fordi seniorer har lang fartstid, har de vært borti det meste. De har derfor et bredere spekter av erfaring å dra veksler på om kritiske situasjoner skulle oppstå.

Ulik effekt av seniortiltak

Det er få særskilte seniortiltak i sektoren, ifølge de intervjuede i Fafo-rapporten. Mange av de typiske seniortiltakene er da også fjernet i mange kommuner. Slikt som redusert arbeidstid med samme lønn, ekstra fridager, bonuser eller ekstra lønn om en forlenger yrkeskarrieren.

– Vi har tidligere evaluert effekten av slike tiltak, og det viste seg at de i liten grad bidro til at flere forlenget sin yrkeskarriere, sier Midtsundstad.

– Hva med å tilby deltidsstillinger til eldre?

– For noen kan det nok være riktige å kunne trappe ned mot slutten av yrkeslivet. Flere av de vi intervjuet sier da også at de har gått ned i stillingsprosent eller planlegger å gjøre det som en tilpasning til helseproblemer eller for å få en mykere overgang til pensjonisttilværelsen.

– Men deltid i helse- og omsorgssektoren er jo ikke det en snakker mest om for tiden, da en ønsker at flest mulig skal jobbe heltid. Mange ønsker da også en høyere stillingsprosent i sektoren. På den annen side, bør det være mulig å la to seniorer som ønsker det få dele en stilling, om det er det som skal til for at de skal fortsette.

Ny og stor sykehusstudie til våren

– Helt til slutt: tror du at dere ville ha funnet det samme hos seniorer i sykehusene?

– Det kan godt hende, men det vil vi få nærmere svar på til våren når vi legger fram resultatene fra en større spørreundersøkelse blant over 5000 sykehusansatte i alderen 50+.